Ny lov i Danmark: Studenter får ikke ta mer enn én bachelor- og mastergrad

PublisertLørdag, 7. januar 2017 - 8:05-OppdatertLørdag, 7. januar 2017 - 8:05
Statsminister Lars Røkke Rasmussen har fått med seg regjeringen, Dansk Folkeparti og Socialdemokratiet på lovendringen. Danske studenter får ikke lenger lov til å ta en «dobbeltutdannelse». Foto: Henrik Bjerregrav / Venstre / Flickr All Creative Commons.
Høyere utdanning. En ny lov i Danmark gjør at studenter ikke får finansiert mer enn én bachelorgrad og én mastergrad. I Norge møter lovendringen skepsis.

Danske politikere har lenge ønsket å få bukt på «dobbeltutdannelse», og de har nå snøret igjen statens lommebok for studenter. 

Denne uka vedtok Folketinget i Danmark en ny lov om at danske innbyggere ikke får finansiert mer enn én grad på samme nivå eller lavere nivå enn den graden man allerede har gjennomført.

Det skriver danske TV 2 og flere andre danske medier. 

Dette betyr at dersom man allerede har en bachelorgrad eller en mastergrad, får man ikke finansiert en ny en. 

Sparer 366 mill

Ifølge TV-kanalen skal pengene som studentene får i lån og stipend, heller finansiere dagpengesystemet.  

Forslaget vil spare den danske stat for omlag 366 millioner kroner årlig, og vil hvert år ramme 1500 danske studenter.

— Jeg synes lovforslaget kan forsvares. Man må ta det som det er: Det er uttrykk for en politisk prioritering, sa Utdannelses - og forskningsminister Søren Pind (Venstre) under en debatt om saken forrige fredag (lille julaften), skriver TV 2. 

Forslaget var fremmet av regjeringen og får støtte fra Dansk Folkeparti og Socialdemokratiet. 

Ifølge flere danske medier kommer 30 prosent av studentene hvert år til å få dispensasjon for lovforslaget, for eksempel hvis man har en «gammel» utdannelse. 

Møter motstand

Danske studenter og andre grupper i befolkningen støtter imidlertid ikke opp under lovendringen til politikerne. Søndag signerte 80 000 personer under på et opprop om at de mener dette ikke bare straffer studenter, men også framtidige fagarbeidere, skriver avisa The Local. 

Søndag 1. januar møtte mange studenter utenfor Universitetet i København for å protestere mot forslaget, men det hjalp lite for dagen etter ble vedtaket fattet. 

Argumentene til motstanderne på forhånd var dette:

— Dersom lovforslaget blir vedtatt, kommer det til å bety at tusenvis av studenter vil bli låst utdannelsen sin, uten å ha mulighet til ombestemme seg, skriver motstanderne «Nej til begrænsning af dobbeltuddannelse» på deres Facebook-side.

Tidligere denne uka skrev de at de ikke gir opp håpet om en bedre studiehverdag, selv om loven er vedtatt. 

— Vi har håp om en bedre framtid der folk kan få lov til å bruke sine ferdigheter og følge markedets behov, og der du ikke holder deg bundet fast, men får lov til å ta dine egne valg. Statsminister Lars Løkke Rasmussen har påpekt behovet for mer utdanning - selv om han selv er å begrense denne, skriver de i et innlegg. 

Kan ta omvalg

Også her i Norge vekker det danske lovforslaget motstand og skeptisisme.

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener at det er en styrke at norske studenter får åtte år finansiert utdanning, og ikke fem som det nå er blitt i Danmark. 

— Det er synd at de innskrenker studenters muligheter, sier Øystein Parelius, Velferd- og likestillingsansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO).

— Hvis vi setter det i en norsk kontekst, er arbeidsmarkedet konstant i endring. Muligheten til å ta etter- og videreutdanning innskrenkes med dette forslaget. Det er flere ulike årsaker til at studenter trenger studiestøtte i mer enn fem år, som for eksempel ved omvalg, de tar flere grader, egen sykdom og etter- og videreutdanning. Jeg mener at det er en styrke at studenter i Norge kan ta omvalg og få støtte i åtte år, sier Parelius i NSO

(Foto: Ketil Blom)

Setter grenser

Ingen partier i Norge har verken før eller siden tatt til orde for at studenter skal få finansiert utdanning i færre år enn slik det er i dag. 

Nina Waaler (bildet over), prorektor for utdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er skeptisk til at dette kan være noe for Norge. 

— Konsekvensene kan være at nå må danske studenter planlegge studieløpet sitt mer fra starten, og de må være mer bevisst på hva de ønsker å studere, sier Waaler. 

— Det å sette slike grenser for å ta studielån kan forstås som et nei til videre kunnskaps- og kompetanseutvikling. Det er jeg skeptisk til, sier hun.

 

Fakta

Det danske skolesystemet

Danmark har 8 universiteter i tillegg til en rekke høyskoler og fagskoler. 

Myndighetene har som mål at 60 prosent av hvert årskull skal ta høyere utdanning.

I 2007 hadde om lag 33 prosent av hele den danske befolkning høyere utdanning.

Dansk utdanningsstøtte (SU) består av et SU-stipend og et frivillig SU-lån. SU-stipendet skal ikke betales tilbake til staten, mens SU-lånet skal betales tilbake etter endt utdanning. Stipendet er skattepliktig. 

Tall fra 2014 viser at SU til danske studenter lå på omlag 5839 danske kroner (7118 norske kroner) som utbetales tolv ganger i året. Det tilsvarer omlag 85 000 norske kroner i året. 

Lånekassen utbetaler omlag 103 950 kroner i basisstøtte til studenter, men bare 41 580 av dette kan omgjøres til stipend hvis man består eksamen.

Kilder: SNL.no, Norden.org, DN.no, SU.dk, Lanekassen.no

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Det danske skolesystemet

Danmark har 8 universiteter i tillegg til en rekke høyskoler og fagskoler. 

Myndighetene har som mål at 60 prosent av hvert årskull skal ta høyere utdanning.

I 2007 hadde om lag 33 prosent av hele den danske befolkning høyere utdanning.

Dansk utdanningsstøtte (SU) består av et SU-stipend og et frivillig SU-lån. SU-stipendet skal ikke betales tilbake til staten, mens SU-lånet skal betales tilbake etter endt utdanning. Stipendet er skattepliktig. 

Tall fra 2014 viser at SU til danske studenter lå på omlag 5839 danske kroner (7118 norske kroner) som utbetales tolv ganger i året. Det tilsvarer omlag 85 000 norske kroner i året. 

Lånekassen utbetaler omlag 103 950 kroner i basisstøtte til studenter, men bare 41 580 av dette kan omgjøres til stipend hvis man består eksamen.

Kilder: SNL.no, Norden.org, DN.no, SU.dk, Lanekassen.no

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Rektor. Her kan du lese Ole Petter Ottersens programerklæring for rektorjobben ved Karolinska Institutet i Stockholm. Ottersen tiltrer 1.august.  
Meninger · Byråkrati. Regjeringen kutter i bevilgningene til helseforskning i et forsøk på å kutte i byråkratiet. Det kan bli et dyrekjøpt forsøk på effektivisering, skriver fire forskere fra Folkehelseinstituttet. 
Meninger · Humaniora. Humaniorameldingen fortjener mye ros, men den går ikke godt nok inn i noen av de vanskeligste temaene der tydeligere politisk styring kunne være ønskelig, skriver Camilla Serck-Hanssen, Terje Lohndal og Gunn Elisabeth Birkelund  

Campus

Samfunn