Marius Weschke er en av dem som ikke fikk dagpenger da han ble arbeidsledig etter studiene, fordi han ikke hadde jobbet nok ved siden av. Foto: David Engmo

Får ikke dagpenger hvis du har tjent for lite under studiene

Student. Nyutdannede studenter er oftere arbeidsledige enn andre, men har ikke rett på dagpenger hvis de har tjent mindre enn 140.000 forrige kalenderår.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hver morgen våkner Marius Weschke til varsler fra Finn.no om nye jobber han kan søke på.

— Det vanskeligste er usikkerheten: Å ikke ha noe fast, enten det er jobb, bolig eller økonomi, sier han.

Ettersom Weschke tjente for lite i studietiden fikk han høsten 2017 ikke dagpenger da han registrerte seg som arbeidsledig hos Nav. For å få rett til dagpenger må man nemlig ha tjent minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, eller 1,5 G (140.451 kroner) året før.

Det er det få nyutdannede studenter som har, og ifølge tall fra NIFU er nyutdannede oftere arbeidsledige enn befolkningen forøvrig.

Fikk ikke dagpenger

Sommeren 2016 var Marius Weschke ferdig med en mastergrad i «Environmental Studies and Sustainability Science» fra Lunds universitet i Sverige.

— Etter det flyttet jeg hjem til foreldrene mine i Horten, og prøvde å finne meg en jobb.

Vi ønsker at når du får studiepoeng, skal utdanningen telle som arbeidsinntekt. Altså at du får rett til dagpenger som om du har tjent 1,5 G når du har tatt 60 studiepoeng, som er et vanlig studieår.

Jonas Strisland

Han jobbet litt som personlig assistent, og etter et halvt år fikk han en relevant praktikantstilling i policyavdelingen til EAT Foundation, som ble utvidet til et vikariat. I november 2017 var han igjen arbeidsledig, og registrerte seg hos Nav.

— Siden jeg ikke hadde tjent nok i 2016, hadde jeg ikke rett på dagpenger, forteller han.

Weschke er glad han har hatt sparepenger å leve for.

— Men jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten, sier han.

Vil at studiepoeng skal telle

Jonas Strisland, velferds- og likestillingsansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO), sier de er kjent med at dette er et problem for de som akkurat er ferdige med å studere.

— Problemet oppstår når studenter som er nyutdannet ikke får jobb. De kan havne i en veldig tung økonomisk situasjon, hvor de ikke har mulighet til å få dagpenger fra Nav, sier han.

Jonas Strisland, velferds- og likestillingsansvarlig i NSO. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Strisland forteller også at for å få bostøtte må de først tømme BSU-kontoen sin.

— Mange nyutdannede blir nødt til å flytte fra stedet de har studert på grunn av økonomien, og dermed kanskje bort fra nettverket som kan hjelpe dem med å få seg en jobb.

For å få dagpenger må studenter ha tjent 1,5 G på et år ved siden av studiene, eller 3 G i løpet av 3 år. 1,5 G er siden 1. mai 2017 på 140.451 kroner. Så hvis du har tjent mindre enn 140.451 kroner i løpet av et år, har du ikke rett på dagpenger året etter.

Samtidig, for å få studielånet fra Lånekassen omgjort til stipend må du tjene under 177.257 kroner. Det gir et vindu på vel 30.000 kroner, som du som student må holde deg innenfor dersom du både vil ha rett på dagpenger hvis du ikke får deg jobb senere, og i tillegg vil slippe å betale tilbake mer enn 60 prosent av studielånet.

Negativ spiral

Men Strisland sier det ikke er så lett å planlegge.

— Vi vet at når du studerer opparbeider du deg studielån, men studenter tar også ofte opp kreditt- eller forbrukslån, og da er det lett å havne i en negativ spiral, sier Strisland.

NSO mener de har en løsning som vil bedre situasjonen for nyutdannede arbeidsledige.

— Vi ønsker at når du får studiepoeng, skal utdanningen telle som arbeidsinntekt. Altså at du får rett til dagpenger som om du har tjent 1,5 G når du har tatt 60 studiepoeng, som er et vanlig studieår, forklarer Strisland og fortsetter:

— Hvis du da må over på dagpenger, så får du lavere støtte enn studielånet var på, men du har fått en stønad som gjør at hverdagen går rundt.

Ønsker å finne noe relevant

Arbeidsledige Marius Weschke støtter NSO sitt forslag.

— Det gir mening, for det er totalt urealistisk at alle skal tjene så mye ved siden av et fulltidsstudie, sier han.

Så langt det går, vil han prøve å finne en relevant jobb.

— Når jeg har brukt fem år på studiene, ville det være til det beste om jeg fikk brukt utdannelsen min til noe som samfunnet kan ha bruk for.

— Hender det at du angrer på at du valgte den utdannelsen du gjorde?​

Foto: David Engmo

Weschke drar på det.

— Nja, det var både gøy og spennende. Siden utdannelsen min er generell, hadde det av og til vært fint om den var lettere å plassere. Men, vi trenger samfunnsvitere, for verden blir jo ikke mindre kompleks akkurat.

Dersom han ikke klarer å finne en relevant jobb innen noen uker, planlegger han å gå mer intensivt til verks for å få seg inntekt.

— Nå er det snart slutt på sparepengene, og da må jeg nok jobbe intensivt for å bare få meg en inntekt, og ikke bare søke på det som er relevant for min utdannelse og erfaring.

— Ikke aktuelt

Christl Kvam (H), statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, vil ikke stille til intervju, men svarer via epost at det ikke er aktuelt å la studiepoeng telle som inntekt.

«Dagpenger ved arbeidsledighet skal midlertidig sikre inntekten til personer som har mistet jobben», skriver Kvam i sitt svar.

Og hun fortsetter:

«Det er ikke en aktuell problemstilling å gjøre det mulig for nyutdannede å bruke studiepoeng som grunnlag for å få dagpenger. De fleste finner seg raskt jobb etter en periode som arbeidsledig, men jeg har forståelse for at det å være jobbsøker over lengre tid er krevende.»

Fakta

Arbeidsledighet blant nyutdannede med mastergrad

NIFU sin kandidat-undersøkelse, der man har spurt masterkandidater et halv år etter de var ferdige viser at 8,7 prosent av kandidatene var arbeidsløse.

Den samme undersøkelsen viser at flest sivilingeniører og realister var arbeidsledige, med en arbeidsledighet på henholdsvis 15,0 og 13,8 prosent (tall fra 2015).

Lavest arbeidsledighet var det blant helsefagarbeidere, som hadde en arbeidsledighet på 2,9 prosent.

I befolkningen ellers var rundt 4,6 uten arbeid, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Kilder: NIFU, SSB

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS