null Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Nødvendige endringer i UH-sektoren

Vi må tenke langsiktig og kan ikke utelukke endringer som enkelte institusjoner ikke ønsker, skriver statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvis vi skal sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden, må Norge ha høyere utdanning og forskning av høyere kvalitet. Vi må legge en struktur for morgendagens kunnskapssamfunn. Det gjelder også for Høgskolen i Molde.

Les også: Tvangsekteskap i høyere utdanning

Strukturen må svare på det samlede nasjonale behovet vårt ikke bare i dag, men mange år frem i tid. Rektor ved Høgskolen i Molde, Hallgeir Gammelsæther, er i et innlegg i Khrono 18. januar, lite lysten på å slå seg sammen med andre institusjoner. Han vil heller at HiM får fortsette som før. Selv om HiM er dyktige i logistikkfaget, viser resultatene ellers at høgskolen har en vei å gå for å kunne tilby det som kreves framover. Det er dessverre liten grunn til å tro at høyskolen er robust nok på egen hånd.

Høyskolen har utfordringer på rekruttering innen sykepleie. Av sykepleieutdanningene i Norge ligger HiM blant de med lavest søkning av kvalifiserte søkere. Andel studenter som gjennomfører bachelorgrad på normert tid er lavere enn snittet for andre statlige høyskoler. En del institusjoner har problemer med å tiltrekke seg fagfolk og studenter. De har få studenter på campus og uteksaminerer få kandidater. HiM er i denne kategorien.

I tillegg har HiM lav forskningsaktivitet og publiserer lite. I 2013 ble det publisert 0,42 såkalte publiseringpoeng per vitenskapelig ansatt. Det tilsvarer langt under én artikkel per år. Ett av målene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er at Norge skal hente tilbake vesentlig mer midler fra EUs rammeprogram for forskning, fordi det gir høyere kvalitet og bedre internasjonalt samarbeid. Svært mange små høyskoler henter nesten ingen EU-midler. HiM mottok ingen midler fra EU i 2013, og har hentet svært lite EU-midler de siste 10 årene.

Det er dessverre liten grunn til å tro at Høyskolen i Molde er robust nok på egen hånd.

Bjørn Haugstad

Gammelsæther påstår at forskningen ikke mener fusjoner gir fordeler. Jeg er enig i at litteraturen om størrelse ikke er entydig, særlig ikke for allerede store institusjoner. Men NIFU-rapporten «Robuste fagmiljøer» som kom høsten 2014, peker på at en viss størrelse har positiv betydning for kvaliteten på utdanningen. Også innen forskning var størrelse viktig for god forskeropplæring og for å kunne fornye seg. I tillegg vil svært små institusjoner ha vanskelige vilkår i et framtidig internasjonalisert forsknings- og utdanningsmarked. Viktigst er imidlertid konsistente funn i mange fagevalueringer som peker på små og fragmenterte fagmiljøer som hinder for kvalitet. Et eksempel er evalueringen av sykepleievitenskapelig forskning i 2011, der en konklusjon var at forskning i små fagmiljøer ved høyskoler er svak, grunnet fragmentering, manglende fokus og metodeproblemer

Regjeringens satsing på økt kvalitet i høyere utdanning og forskning de neste årene får konsekvenser, også for HiM. Vi må tenke langsiktig og kan ikke utelukke endringer som enkelte institusjoner ikke ønsker. Vi vil lytte til innspill og vektlegge gode forslag. Det er ingen grunn til at en sammenslåing ikke skal videreføre de gode sidene ved HiM, samtidig som større og sterkere fagmiljø gir grunnlag for høyere kvalitet i utdanning og forsking, og forsterket samarbeid med arbeidslivet i regionen. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS