null Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Delte meninger blant fagforeningene

Norsk tjenestemannslag i universitets og høgskolesektoren er skeptisk til det fusjonsarbeidet som har pågått i sektoren.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norsk tjenestetemannslag i universitets og høgskolesektoren  (NTL UH) skriver i en pressemelding de registrerer at kunnskapsministeren legger fram alle de fremforhandlede fusjonene uten en analyse av hva dette vil si for konkurransesituasjonen i sektoren.

De legger til  at de videre skeptisk til grunntanken om at størrelse alene vil være avgjørende for kvaliteten på utdanning og forskning og skulle ønske at regjeringen i større grad hadde sett på de foreslåtte fusjonene og vurdert de opp mot spesifikke kvalitetskriterier.

— Vi håper dette er utredet i selve meldingen som legges fram senere i uken. NTL UH tror ikke institusjoner med store geografiske avstander nødvendigvis vil føre til økt kvalitet i noen konkret forstand, da det i alle praktiske henseender fortsatt vil være ulike fagmiljø. Samarbeid på tvers av geografi kan også gjøres med dagens struktur.

Noterer seg skjerpa krav

NTL UH registrerer at regjerningen ønsker å skjerpe inn kravene for å opprette master- og doktorgradsprogrammer. NTL UH mener at kvaliteten i høyere utdanning er nært knyttet til de mulighetene studenter har til å bidra innen fagområdet de er knyttet til. Skal studenter få praktisk erfaring med forskning gjennom studieløpet må det være et godt og solid fagmiljø knyttet til institusjonen de tilhører. Hvis dette blir gjennomført håper vi derfor at dette vil styrke den forskningsbaserte undervisningen.

NTL Universiteter og høyskoler (NTL UH) er fornøyd med at kunnskapsministeren har tatt innover seg at denne reformen ikke vil føre til innsparinger og at utviklingsarbeid koster penger.

De skriver at de er fornøyd med at de institusjonene som har ønsket å stå alene får lov til dette. Men at de er sterkt bekymret for at disse fortsatt må leve i usikkerhet.

Bra med kvalitetskrav

Akademikerne er på sin side fornøyd med de nye kvalitetskravene fra kunnskapsministeren.

— Vi må stille strengere kvalitetskrav til universiteter og høgskoler. Jeg synes spesielt punktet om kvalitetskriterier skaper et godt fundament for hvordan vi skal sikre mer forskning og utdanning av høy kvalitet, sier leder i Akademikerne, Knut Aarbakke.

Akademikerne er opptatt av at man ikke kan bruke tvang når det kommer til sammenslåing og er fornøyd med at dialogen mellom departementet og institusjonene har vært god. Prosessen kunne likevel vært gjort enklere dersom departementet hadde definert sammenslåingene som virksomhetsoverdragelser.

— Virksomhetsoverdragelser medfører automatiske rettigheter og plikter både hos arbeidsgiver og arbeidstaker. Ved å definere dette allerede nå ville departementet kunne trygge rettighetene til de ansatte og virksomheten i prosessene som kommer når flere institusjoner slår seg sammen, sier Aarbakke.

— Kvalitet er ikke synonymt med fusjon

— Jeg vil berømme kunnskapsministeren for å fokusere på kvalitet i sektoren, men det er viktig å huske på at kvalitet ikke er synonymt med fusjon, sier leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad (bildet under).

— Det er godt at ministeren nå vektlegger at kvalitet er mer enn verdensledende forskningsmiljøer. Kvalitet er også gode lærere, god undervisning, studienes arbeidsrelevans og muligheter til konsentrasjon om forskningen, forklarer Aaslestad som fortsetter:

— Sammenslåingene må uansett skje frivillig og i nært samarbeid med de ansatte. Dras folk inn i et fusjon mot sin vilje, vil det gå utover kvaliteten. Dette bør skje med en viss form for entusiasme, påpeker han.

Det har vært knyttet stor forventning til hvilke endringer som skal gjøres i finansieringen av UH-sektoren. Ministeren er sparsommelig med informasjon om dette fordi hele meldingen først skal legges frem for Kongen i statsråd førstkommende fredag før disse og andre detaljer gjøres kjent.

— Vi ser frem til å se struktur satt i sammenheng med finansiering. Kvalitet koster, sier Aaslestad.  

Ja og nei til ny ledelse

Akademikerne skriver i sin pressemelding at de er fornøyd med opunktet der kunnskapsministeren la fram at rektorer nå skal ansettes på institusjonene og ikke velges. Akademikerne er i utgangspunktet positiv til dette.

— I store institusjoner som i tillegg gjennomgår endringer er god ledelse viktig. Derfor tror jeg at å ansette fremfor å velge rektorer vil føre til en bredere rekrutteringsprosess og større handlingsrom til å ansette dyktige ledere, sier Aarbakke.

Men NTL UH er ikke fornøyd med dette punktet:

NTL UH mener valgt rektor bør være hovedmodell for styringen av våre universiteter og høyskoler og går dermed mot regjeringens forslag om å endre dette til at ekstern styreleder og ansatt rektor skal være ny hovedmodell, sier nestleder Øyvind Bakke.

Forskerforbundet reagerer også

I dag har et flertall av institusjonene valgt rektor. Forslaget om ansatt rektor møter stor motstand blant mange av Forskerforbundets medlemmer som mener dette bryter med en lang demokratisk tradisjon.

— Vi er glad for at ministeren presiserer at de institusjonene som ønsker det, fortsatt kan ha valgt rektor. For oss er det viktig at han viser respekt for institusjonenes autonomi sier Aaslestad. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS