LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
rektorer ved universiteter og høgskoler
Stor bekymring for statsbudsjettet. Planlegger for kutt
I universitets- og høgskolesektoren er det uro i forkant av framleggelse av statsbudsjett og ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
Publisert
Oppdatert
Den 6. oktober blir forslag til statsbudsjett for 2023 lagt fram av regjeringen. Samme dag skal også en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning legges fram.
Regjeringen har brukt høsten til å skru ned forventningene til statsbudsjettet hos de fleste, og høyere utdanning og forskning er intet unntak.
— Sektoren må realitetsorientere seg, sa statssekretær Oddmund Hoel på Arendalsuka, og la til at det finnes mye penger i sektoren.
Planlegger for mulig kutt
Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, forteller at de ved hans universitet i disse dager jobber med å presentere budsjettforslag for sitt styre.
— Vi antar at budsjettene kommer til å bli strammere, og at det kan komme et rammekutt, sier Olsen.
Han legger til at regjeringen har vært tydelige på at Norge får en ekstraregning på 100 milliarder grunnet krig og energikrise, i tillegg til at man signaliserer at man vil ha oljepengebruken ned for å unngå inflasjon.
— Da må vi forvente et strammere budsjett, og et kutt i vår sektor er en åpenbar mulighet for regjeringen. Det er uansvarlig å ikke a høyde for at det kan komme kutt, sier Olsen og legger til:
— Jeg vil heller si det slik: Har vår statsråd klart å unngå at det kommer kutt har han gjort en usedvanlig god jobb opp mot resten av regjeringen.
Her er reduksjonene
Leder for Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker, understreker at sektoren allerede i år sliter med ettervirkninger av store kutt for 2022.
— Kanskje slipper vi ABE-kuttene, men i stedet har vi fått pensjonskutt, reisekutt, konsulentkutt og gedigne strømregninger som ikke kompenseres, hva vant vi egentlig, spør NMBU-rektor Curt Rice.
Regjeringen innførte pensjonskutt, reisekutt og konsulentkutt i 2022, og sektoren regner med at disse blir videreført.
I tillegg sliter de fleste universiteter og høgskoler i Sør-Norge med merkostnader til strøm. Beregninger fra flere av dem viser at kostnadsøkningen i 2023 blir enda verre. Så langt er det ingen signaler om at statlige institusjoner skal få drahjelp fra regjeringen.
Statistisk sentralbyrå har beregnet at prisveksten fra august 2021 til august 2022 var 6,5 prosent. Prisveksten som lå til grunn da revidert nasjonalbudsjett for 2022 ble lagt fram i mai, var 3,4 prosent. Den generelle prisveksten rammer også universitets- og høgskolesektoren.
Forslaget til statsbudsjett for 2022 innebar et reisekutt på 74 millioner.
Konsulentkuttet i 2022 innebar at fire universiteter og høgskoler fikk et kutt på 8,9 millioner kroner i 2022.
Konsekvensene av pensjonskuttet er partene uenige om. Kunnskapsdepartementet mener kuttet på 1 milliard er et teknisk kutt, mens universitetene hevder det innebærer reelt kutt på drøye 600 millioner kroner.
Bygg og Forskningsrådet gir også bekymring
Statlige bygg er et annet tema regjeringen har vært opptatt av. Flere store byggeprosjekter er i gang i sektoren, og de største og dyreste nå er Livsvitenskapbygget, Vikingtidsmuseet og Ocean Space Centre.
I revidert nasjonalbudsjett heter det blant annet: «Frem mot neste års statsbudsjett vil regjeringen gjennomgå planene for byggeprosjekter i statlig sivil sektor. Målet er å redusere kostnadene til slike prosjekter, få bedre kostnadskontroll og unngå ytterligere press i norsk økonomi.»
Alle tre prosjekter kan nok dermed vente seg tøffe krav om at byggekostnader skal ned, selv om prosjektene ikke stanses.
Det byggeprosjektet som kan ligge dårligst an, er NTNUs campussamling. Regjeringen stanset det opprinnelige prosjektet til 11,9 milliarder og ga NTNU en ny ramme på i underkant av 6 milliarder, men presset er stort for ytterligere kostnadsreduksjon og klarer man ikke det så er «alt i spill», ifølge statsråden. Prosjektet er fortsatt bare i en forprosjekteringsfase.
— Vi regner med at regjeringen også her sikrer framdrift. Jeg blir veldig skuffa hvis det ikke skjer, sier NTNU-rektor Anne Borg til Khrono.
Forskningsrådet har på mange poster som angår universiteter og høgskoler, fått redusert sitt budsjett med 20 prosent. Fripro 2022 går ikke i gang før 1. juli 2023, og det er stor usikkerhet om det blir noe Fripro 2023. Dette er programmet som finansierer grunnleggende, fremragende forskning, der prosjektideene kommer fra forskerne selv.
Sunniva Whittaker: Håper på «myk» landing
Sunniva Whittaker sier hun har registrert at regjeringen gjør alt den kan for å skru ned forventningene til statsbudsjettet.
— Samtidig sliter vi fortsatt med de kuttene vi fikk i statsbudsjettet for i år, og mange universiteter og høgskoler har det tøft med mange millioner merutgifter i strøm. Samtidig sitter vi med en uavklart situasjonen i Forskningsrådet som har stor betydning for oss, sier Whittaker.
Hun er spent på om regjeringen innfrir sitt løfte om å kvitte seg med avbyråkratiserings og effektiviseringsreformen (ABE). ABE-kuttet har gitt årlige ostehøvelkutt på 0,5 - 0,8 prosent av de statlige bevilgningen i offentlig sektor, og statlige universiteter og høgskoler har ikke vært noe unntak.
Totalt har disse kuttene beløpt seg cirka 14 milliarder kroner, av dette 1,5 milliarder kroner for universiteter og høgskoler i perioden 2015-21.
Whittaker er også spent på om regjeringen i statsbudsjettet lanserer ny finansieringsordning for universiteter og høgskoler.
— Det var det som opprinnelig var planen. Vi har jo alle bidratt med innspill, men siden har vi ikke hørt noe, legger hun til.
— Regjeringen har også vært tydelig på at den vil vektlegge desentral utdanning og livslang læring, men her er det så langt ikke lagt fram noen god løsning for hvordan dette skal finansieres, og vi frykter at de vil kutte i våre basisbevilgninger for å finansiere prioriteringene, sier Whittaker.
— Har du noe tro på at Forskningsrådet får tilbake engangskuttene Solberg-regjeringen bidro til?
— Vi har en stor forventning om at regjeringen sikrer en myk landing for Forsknings-Norge, og at den økonomiske tilpasningen gjøres over mange år. Vi kan ikke ta så dramatiske kutt på så kort tid, det vil gjøre at vi mister en hel generasjon med unge forskertalenter, det vil sette oss tilbake som internasjonal samarbeidspartner, og innebærer kort sagt en svært alvorlig situasjon for forskningen i Norge, understreker Whittaker.
Hun er også bekymret for studentene.
— Vi ser jo i nye undersøkelser at de ikke klarer seg med dagens studiestøtte og at de sliter på mange områder. Vi har et utdatert system for studentboliger, og mange studenter rammes jo også av strømkrisa. I dag er det veldig mange som ikke klarer seg på egen kjøl og må ha økonomisk hjelp utenfra. Dette vil på sikt føre til mer sosial ulikhet og at tilgangen til høyere utdanning ikke lenger blir et tilbud til alle, sier Whittaker.
Hoel: «Må realitetsorientere seg»
Statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, Oddmund L. Hoel (Sp), sier han forstår godt at sektoren er bekymret i forkant av framlegging av statsbudsjettet.
— Både finansministeren og statsminister har tydelig sagt at Norge står overfor en tøff økonomisk virkelig, og mange kan forvente seg et krevende budsjett, sier Hoel til Khrono.
Han legger til at regjeringen har pekt ut noen få områder som er prioritert. Forsvar, beredskap og forsyningssikkerhet, herunder matsikkerhet, vil bli prioritert, alle andre må forvente nøkterne budsjetter.
— Du sa under Arendalsuka at sektoren må realitetsorientere seg, står du for denne uttalelsen også i dag?
— Ja. den økonomiske virkeligheten vi står overfor innebærer utfordringer vi alle må ta inn over oss, også universitets- og høgskolesektoren, sier Hoel.
— Kommer det ny finansieringsmodell i statsbudsjettet?
— Vi får vente å se.
— Fjerner dere ABE-kuttet?
— Vi får vente å se.
Rice: — Strøm viktigst
Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Curt Rice, sier til Khrono at strømregningene er det viktigste for han akkurat nå.
— Disse holder på med å utløse veldig store endringer. Vi lurer på om vi må stenge noen bygninger, gå tilbake til digital utdanning, kutte tilbake på vedlikehold av bygninger, og enda mer, påpeker Rice.
— Dette er ekstremt alvorlig, og det viktigste for NMBU i dette budsjettet som kommer, er strømstøtte. Vi trenger langsiktige overgangsordninger som gjør grønne valg billigere enn de tradisjonelle løsningene – for eksempel med solcellepaneler – og vi trenger akutt hjelp med regningene.
Holden: Stoler på at EU-støtte er reddet
Lars Holden er forskningsdirektør ved Norsk Regnesentral, men også leder for Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).
— Statsråden har sagt til oss at utfordringene med RES-EU (tidligere STIM-EU) skal være løst. Det er sagt at beløpet er stort nok, og at det dermed ikke vil være et problem for oss at ordningen ikke er rettighetsbasert. Vi regner med at regjeringen leverer på dette, sier Holden til Khrono.
Samtidig sier han som flere andre Khrono har vært i kontakt med, at han håper det ikke blir kutt, men trekker fram at regjeringen er tydelig på at vi er inne i en vanskelig tid, og de advarer mot å ha forventning om påplussinger.
— Vi håper også et engangskuttene Forskningsrådet har opplevd, blir kompensert. Ellers blir det den harde landingen for norsk forskning som jeg og vi tidligere har advart mot, understreker Holden.
Med tanke på den nye langtidsplanen håper han at Kunnskapsdepartementet har mobilisert alle de andre departementene til å legge sine forskningsutfordringer inn i langtidsplanen.
Stølen: Tror egne bygg er sikret
Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er som andre i sektoren urolig for hva både statsbudsjettet og den nye langtidsplanen inneholder.
— Jeg er rimelig trygg på at våre to bygg som allerede er i gang, Livsvitenskap og Vikingtidsmuseet, vil gå sin gang, sier Stølen.
Han trekker i den forbindelse fram at det som den siste tiden er beskrevet som nye overskridelser jo ikke er det, men økte utgifter grunnet prisveksten.
— Jeg er virkelig bekymret for at fremragende forskning og grunnforskning er ytterligere nedprioritert i den reviderte langtidsplanen. Det har skjedd en nedgradering av betydningen til disse svært viktige sidene av norsk forskning etter at den første langtidsplanen ble lansert, sier Stølen.
— Jeg skulle gjerne sett et stort tverrpolitisk engasjement for forskning og utvikling også i Norge. Det er kunnskap vi skal leve av i fremtiden, skrev Stølen i sin rektorblogg med tittelen «Det er i nedgangstider det må investeres» i tidlig i august.
Borg: Bekymret for campussamling
Rektor ved NTNU, Anne Borg, har også fått med seg signalene om at det er trange rammer i statsbudsjettet som kommer i oktober.
For NTNU er det to store byggeprosjekter som er viktig: Campus-samlingsprosjektet og Ocean Space Centre (OSC). OSC har fått igangsettelse, og her er Borg rimelig sikker på at det kommer bevilgninger som sikrer framdriften.
— Campus-samlingsprosjektet er fortsatt i forprosjektfase, og tenkt inn på statsbudsjettet fra 2024. Vi regner med at regjeringen også her sikrer framdrift. Jeg blir veldig skuffa hvis det ikke skjer, sier Borg til Khrono.
Borg trekker også fram at hun er spent på om regjeringen kommer med den reviderte finansieringsordningen for sektoren i statsbudsjettet.
— Det var forventet at dette skulle komme med statsbudsjettet for 2023, men vi har ikke hørt noe, så dette venter vi spent på, sier Borg.
Hatlenutvalget, som hadde i oppgave å gå gjennom finansieringssystemet for universiteter og høgskoler, la fram sin rapport våren 2021, og utvalgets arbeid har siden vært på høring.
— Hva tror du skjer med ABE-kuttet, som regjeringspartiene har sagt de ønsker å fjerne?
— De sa jo i fjor at de ville komme med mer målrettede kutt. I 2022 var det reisekutt i tillegg til ABE-kuttet lagt inn av forrige regjering.
Selv kunne Anne Borg ønske seg — hvis man skal kutte — at sektoren selv får bestemme hvordan dette skulle skje ved universitetet.
— Vi har ulike problemstillinger i sektoren, og svarene på hvor man eventuelt må eller kan kutte for å øke andre områder vil ikke være de samme for ulike institusjoner, mener Borg.
Hagen: Vi har edruelige forventninger
Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, sier at de er forberedt på at budsjettet som legges fram er preget av krig, energikrise og høy inflasjon.
— Derfor har vi edruelige forventninger, men regner med at vi ikke blir salderingsposten med stor S, sier Hagen.
Hun legger til at Forskningsrådets krise ikke må ramme den langsiktige og grunnleggende forskningen enda mer, og hun forventer derfor at kuttet i Forskningsrådet blir tilbakeført.
— Jeg kommer også til følge med på om regjeringen gjør noe med ABE-kuttene, slik de har lovet. Eller om dette statsbudsjettet innfører nye kuttmekanismer som i realiteten utarmer fagmiljøene, legger Hagen til.
UiB-rektoren er også opptatt av at statsbudsjettet har en innretning som også ivaretar breddeuniversitet med et nasjonalt ansvar.
— I arbeidet med ny finansieringsmodell har UiB vært tydelig på at finansieringsmodellen må ivareta en god balanse mellom forskning og utdanning, og et indikatorer for forsknings fortsatt må inngå. Vi er likevel urolig for at modellen som kommer i statsbudsjettet ikke balanserer disse hensynene.
Hagen trekker også fram to enkeltsaker som betyr mye for UiB:
- Gjennom Vestlandslegen ønsker de å ta en hel landsdel i bruk og bygge bedre kapasitet i distriktene, men for å sikre fremdrift forutsetter det at de får nye studieplasser over statsbudsjettet nå.
- UiB har ventet i 50 nye år på et musikkbygg og de forventer oppstartsbevilgning til Griegakademiet i statsbudsjettet kommer nå., UiB har alltid hatt en nøktern profil på sin eiendomsforvaltning. Griegakademiet er ifølge Hagen et byggeprosjekt som de har knadd for at det skal være innenfor opprinnelige kostnadsrammer. UiB mener vil være oppsiktsvekkende om UiB nå ikke får realisert et så nøkternt prosjekt.
Svenkerud: Håper på stillinger i Innlandet
Rektor ved Høgskolen i Innlandet, Peer Jacob Svenkerud, ønsker seg midler til nye rekrutteringsstillinger.
— Konkret har vi de siste årene beskjedent bedt om å få omgjort 10 midlertidige stillinger fra revidert nasjonalbudsjett 2020 til faste stillinger. Det å ha et tilstrekkelig antall stipendiater i løp på våre doktorgradsprogram er svært viktig og vi bruker i dag mer egne ressurser på dette enn andre, sammenlignbare institusjoner som har flere stipendiathjemler i sin faste ramme, sier Svenkerud.
Han legger til at det også er viktig at de høye energikostnadene ikke rammer deres aktivitet i et urimelig omfang.
— Dersom disse kostnadene ikke kompenseres, vil de måtte gå ut over andre aktiviteter, fordi vi ikke kan legge økte kostnader over på andre, understreker han.
Yttri: Håper på støtte til flercampus
Rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri, håper på sin side at regjeringen innfrir på løftene om at de nye flercampus-institusjonene skal få økt støtte og mer uttelling i finansieringssystemet.
— Det lovte man i Hurdalsplattformen, og dette er en investering samfunnet får mye igjen for, understreker Yttri.
— Regjeringen advarer mot at det blir et trangt budsjett, er du bekymret?
— Jeg bærer ikke på frykt, men jeg vil advare mot at en løsning der regjeringen legger opp til at store omstillinger skal tas innenfor egen ramme, det være seg satsing på profesjonsutdanning eller fleksible utdanninger, svarer Yttri.
Han trekker fram som eksempel sykepleiesatsingen til regjeringen der bare noen av studieplassene bli nyfinansiert.
— Vi har nådd et punkt der det er veldig vanskelig å komme videre hvis ikke regjeringen bevilger det det koster å få gjennomført satsingene, sier Yttri.
Aasen: «Winter is coming»
Petter Aasen er rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
— Når både statsminister og statsråd ustanselig minner oss på at «winter is coming», kan vi vel ikke ha de største forventningene til neste års budsjett, svarer Aasen på spørsmål hva han tenker rundt forsalgets om legges fram om drøye to uker.
— Jeg forventer imidlertid at ambisjonene i regjeringsplattformen følges opp gjennom nye prinsipper for ny nasjonal finansieringsmodell for sektoren, som kommer i proposisjonen, og i Langtidsplanen. Regjeringen bør også vise at initiativene rundt forskningsfinansiering gjennom Forskningsrådet har dreid seg om opprydding, slik statsråden har uttalt, og ikke om varig svekkelse av ambisjonsnivået, understreker Aasen.
Endringslogg
21.09.2022, kl. 10.12: Lagt til kommentarer fra Dag Rune Olsen.
