Spesialsnop: Svalbard – det forlokkende isødet i Arktis

For noen blir dette en oval helgs turistopplevelse, for andre en livsstil og en langvarig kjærlighetshistorie til den arktiske øygruppen.

Øygruppen Svalbard har i århundrer vært et forlokkende sted for mange, fra fangstfolk til forskere. Spor etter flere av disse tidlige reisene er bevart i spesialsamlingenes arkiver, og viser både en bredde i materialtype og reisemotiv. Felles for alle er at de omfavner isødet.

På 16- og 1700-tallet var det flere store karttegnere som hadde finslipt sine kunster, og hos Spesialsamlingene har vi et kart fra ca 1700 som er tegnet av Johannes van Keulen som hadde spesialisert seg på maritime atlaser. Som mange andre karttegnere fra denne tiden var også van Keulen nederlandsk. Svalbard er tegnet inn øverst, og sammenligner man med dagens kart ser man at konturen ikke er så veldig ulik.

Blant det store antallet fag- og forskningshistoriske feltbøker finner vi Herman Frieles dagbok fra Nordhavsekspedisjonen i 1878 som beskriver ferden til Svalbard. Fra ekspedisjonen som strakk seg over flere år har Spesialsamlingene et rikholdig materiale, for ikke å glemme den tørkede og pressede reinrosen fra Svalbard.

Noe av det mest kuriøse er bildene fra 1897 som viser opptaktene til Salomon August Andrée sin ferd mot Nordpolen i en hydrogenballong, en charlière. Den ble fraktet i deler og bygget på Svalbard, nærmere bestemt i Virgohamna på Danskøya som var utgangspunktet for mange ekspedisjoner. Rundt ballongen ble det bygget et ballonghus i tre. Restene etter dette ble fredet i 1974 og kan sees den dag i dag i Virgohamna. Dessverre var kappløpet mot Nordpolen så intensivert at «det er ingen skam å snu» ikke var en realitet. Med ballongen «Örnen» satte Andrée med sitt mannskap ut på ekspedisjonen som ledet til deres død etter at de måtte lande på isen milevis fra startpunktet grunnet tekniske utfordringer og vind. Levningene etter de tre ble funnet i 1930. Blant alt utstyret lå også dagbøker og eksponerte negativer som forteller om kampen for å overleve, og disse kan sees på Grenna Museum i Sverige.

Et mer poetisk blikk på Svalbard ser vi gjennom Paul Edvard Ritters stemningsfulle fotogravyr-bilder. Disse er antageligvis fra før 1914. Allerede på denne tiden gikk det turistskip til Svalbard, og det er ikke utenkelig at det var med et slikt skip også Ritter fikk oppleve øygruppen. Bildene viser skip hvor farvannet er fullt av nærmest skulpturelle isformasjoner, og fremhever hvor godt denne mekaniske fototeknikken beskriver stemningen på havet når midnattsolen gjemmer seg bak skyene i polarhavet.

Bevart hos Spesialsamlingene er også et fotoalbum etter den Norsk-Svenske Svalbardekspedisjonen i 1934. Dette var en forskningsekspedisjon hvor Harald Ulrik Sverdrup og Hans Wilhelmsson Ahlmann forsket på blant annet isbreer i åtte uker på Isachsens Platå vest på øya Spitsbergen. I 1935 la Sverdrup frem forskningsresultatene i juli-nummeret av Naturen hvor han galant utelot beskrivelsen av det fysiske strevet på ekspedisjonen. Bildene derimot viser oss to store tunge sleder lastet med proviant og utstyr for å klare seg i isødet, og teknisk utstyr for å kunne oppfylle reisens formål. Et stort hundespann trekker godset, og for ikke å tyne hundene unødvendig går mennene selv ved siden av. Andre bilder viser forskerne i feltet, med måleutstyr og det som må til å for å skjerme seg mot det sterke sollyset som reflekteres av snøen.

Dette er et lite utvalg av Spesialsamlingsmateriale som omhandler Svalbard, men som på ulike vis representerer menneskers drømmer og eventyrlyst.