Eksamen
Spår slutten på tradisjonell eksamen
Universitetslektor Ronny Kjelsberg mener innføringen av to sensorer på eksamen kan føre til at flere emner med store studenttall vil få flervalgseksamen.
Publisert
Oppdatert
Studentbevegelsen vant en stor seier da regjeringen i sitt forslag til ny universitets- og høgskolelov foreslo at det skal være to sensorer ved alle eksamener der karakterskalaen A-F er i bruk.
Forslaget ble vedtatt i Stortinget i slutten av mai, til tross for protester fra flere av landets rektorer og prorektorer.
Prorektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Marit Reitan, pekte blant annet på økte kostnader som et problem, men også effekten av å flytte utdanningsressurser fra undervisning til vurdering.
Ronny Kjelsberg, universitetslektor ved NTNU, tar det et steg lenger. Innføringen av et to sensor-system kan bety slutten for tradisjonell eksamen i visse emner, mener han.
«Stortingsflertallet tror de har vedtatt dobbel sensur på all høyere utdanning, men det de faktisk har vedtatt er innføring av automatrettet multiple choice-eksamen for alle emner med store studenttall.»
Det skriver Kjelsberg i et Facebook-innlegg.
— Konsekvensen av dobbeltsensur er dårligere studiekvalitet for studentene, utdyper Kjelsberg overfor Khrono.
Forringer studiekvaliteten
— Innføringen av dobbelsensur vil tvinge en del vitenskapelige ansatte til å velge flervalgeksamen. Når man setter inn store ressurser i oppfølgingen etter eksamen, er det åpenbart at det blir færre ressurser til å gi studentene tilbakemelding underveis i semesteret. Mange ansatte vil kvie seg for arbeidsmengden som vil følge dobbeltsensur på for eksempel mappeevaluering. Det vil føre med seg en uoverkommelig arbeidsmengde, sier Kjelsberg.
Han mener ansatte dessuten vil miste verdifull tid til å gjøre justeringer på emner og drive fagutvikling før et nytt semester.
— Tiden før sommerferien som jeg tidligere brukte til dette, vil bli brukt på sensurering. Man mister pusterommet til å tenkte de lengre tankene på forskning og undervisning. Man er i større grad nødt til å «snu bunken». Dette vil igjen gå utover læringsutbytte til studentene.
(LES VIDERE ETTER ANNONSEN)
Bli varslet om siste nytt på mobilen!
LAST NED KHRONO-APPEN HER:
— En annen virkelighet
Kjelsberg argumenterer videre at så lenge det ikke følger mer midler med løsningen vil ansatte være nødt til å tilpasse seg på andre måter enn tiltenkt.
— Får man fulgt mer midler med ordningen, hadde det vært et mindre problem.
Han viser til at det har vært dobbeltsensur tidligere, fram til kravet ble opphevet i 2002, men at akademia så vesentlig annerledes ut den gang.
— På 90-tallet var høyere utdanning annerledes. Mindre press og færre studenter. Presset på ansatte har økt betraktelig siden den gang. Vi skal produsere mer, forske mer. Summen av de to tingene gjør at det er en helt annen virkelighet enn da jeg var student.
NSO: Ikke enten, eller
Forslaget om å gjeninnføre et krav om to sensorer kom først som et forslag i Aune-utvalgets utredning om en universitets- og høyskolelov.
Norsk studentorganisasjon (NSO) har vært en av pådriverne for et krav om to sensorer, men har også tatt til orde for at midler må følge med ordningen.
Avtroppende nestleder i NSO, Felipe F. Garcia, aksepterer ikke premisset at man må velge mellom studentenes rettssikkerhet og et dårligere læringsutbytte.
— Neste steg for oss er å jobbe for finansiering av denne ordningen over statsbudsjettet, for det er en ordning som vil koste penger. Derfor er jeg ikke enig i premisset at man må velge mellom enten studenters rettssikkerhet eller ulike vurderingsformer, sier Garcia.
Flertallet var imot
Garcia trekker fram at det var flere universiteter og høgskoler som stilte seg positive til dobbelsensur da det var ute på høring i fjor vår. Den gang var sju av ti universiteter mot et absolutt krav om to sensorer.
Ved to av universitetene var synet delt — Universitetet i Oslo, der et flertall i styret støttet Aune-utvalgets forslag, og UiT som var for krav om to sensorer, men bare ved avsluttende og større eksamener. Universitetet i Stavanger var det eneste universitetet som ga entydig støtte til kravet, men da med en forventning om at departementet vil kompensere for de økte utgiftene dette vil medføre.
Garcia skulle gjerne sett at diskusjonen som har pågått, blant annet i Khronos spalter denne våren, hadde kommet i forbindelse med høringsrunden i fjor.
— Vi skjønner frustrasjonen. Vi har ikke som mål å hemme læringsutbyttet, og ønsker å samarbeide om dette, sier Garcia.
