Debatt Dag Rune Olsen og Sigrid Ina Simonsen

Skolepenger kan svekke rekruttering av arbeidskraft til Nord-Norge

Innføring av skolepenger kan svekke rekruttering av internasjonale studenter. Dette kan føre til færre ettertraktede kandidater til viktige arbeidslivsområder, skriver Dag Rune Olsen og Sigrid Ina Simonsen.

NHO og TEKNA ber sammen med en rekke universiteter og høgskoler om at konsekvensene for norsk arbeidskraft utredes før skolepenger for internasjonale studenter utenfor EU/EØS innføres, skriver Dag Rune Olsen og Sigrid Ina Simonsen.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Troms og Finnmark har høyest estimert mangel på arbeidskraft i landet ifølge NAVs stramhetsindikator. To av tre NHO-bedrifter melder at de har et udekket kompetansebehov. Innføring av skolepenger for internasjonale studenter vil kunne svekke rekrutteringen.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Regjeringen la i høst frem et stramt statsbudsjett. For universiteter og høgskoler medførte dette blant annet et forslag om innføring av skolepenger for internasjonale studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits. Regjeringen beregnet samtidig en forventet inntekt fra betalende studenter, og kuttet i budsjettene for 2023 tilsvarende. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund L. Hoel, har understreket at dette ikke er noe de har ønsket å gjøre, men det er ett av flere nødvendige tiltak for å få til et budsjett i balanse.

For UiT er ikke dette primært et økonomisk anliggende, selv om UiT nok ikke vil greie å rekruttere betalende internasjonale studenter allerede neste år. Bekymringen er om innføring av skolepenger vil svekke rekruttering av internasjonale studenter på lengre sikt og gi færre ettertraktede kandidater til viktige arbeidslivsområder.

I kandidatundersøkelsen for 2021 svarte 47 prosent av kandidatene som kommer fra land utenom EU/EØS at de bor og arbeider i Nord-Norge etter endte studier. I 2019 var tallet 56 prosent. I størst grad gjelder dette studenter som har fullført høyere gradsutdanninger innenfor fagområdene helse og ingeniørvitenskap og teknologi. Skal vi lykkes med å utnytte mulighetene i nord vil vi i tiden fremover være avhengig av mer – og ikke mindre – tilflytning, også fra land utenfor EU/EØS.

Departementet påpeker i sitt forslag om skolepenger at det kun er Norge som ikke tar betalt for internasjonale studenter fra land utenfor EU/EØS. Det er riktig; Alle våre nordiske naboland har denne ordningen. I Sverige falt antallet internasjonale studenter til nær null over natten da ordningen ble innført, men har gradvis tatt seg opp igjen. Det er ikke urimelig å tenke at det samme vil skje i Norge dersom ordningen blir innført.

Men vi må huske på at selv om vi i dag ikke tar skolepenger for høyere utdanning, så er det på ingen måte gratis å være student i Norge. Også sammenlignet med Sverige er levekostnadene for studenter i Norge vesentlig høyere. Skyhøye dersom vi sammenligner oss med en rekke attraktive land for internasjonale studenter. I tillegg er studenter fra land utenfor EØS-området pålagt å dokumentere at de har økonomiske midler tilsvarende det norske studenter får i lån og stipend fra lånekassen til å kunne forsørge seg selv i Norge i et år, for å få innvilget studentvisum. Det kan tenkes at gratis høyere utdanning er en god investering for et høykostland med økende behov for solid utdannet arbeidskraft.

NHO og TEKNA ber sammen med en rekke universiteter og høgskoler om at konsekvensene for norsk arbeidskraft utredes før skolepenger for internasjonale studenter utenfor EU/EØS innføres. Det er et godt råd; ikke minst med tanke på det store behovet nord-norsk arbeidsliv har for kompetent arbeidskraft.

Powered by Labrador CMS