Terje Tvedt trekker fulle hus med foredrag om menneskets historie
Historie. Den populære historikeren og geografiprofessoren Terje Tvedt holdt onsdag kveld sitt fjerde foredrag der han tar for seg menneskets historie de siste 5000 årene.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Se de tre første foredragene nederst i saken.)
I seks foredrag på Nasjonalbiblioteket i Oslo skal Terje Tvedt ta publikum med gjennom 5000 år, fra oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens framvekst og helt opp til vår egen tid.
«Seks foredrag om samtidens historieløshet» på Nasjonalbiblioteket i Oslo, går av stabelen i et samarbeid med Universitetet i Bergen. På noen måter er foredragsserien hans en forlengelse av «Det internasjonale gjennombruddet», som kom i 2017, og som fortsatt debatteres heftig blant faghistorikere
Og responsen har ikke latt vente på seg. Før det første foredraget i slutten av oktober var det kø rundt kvartalet og flere kom ikke inn. Nasjonalbiblioteket tok grep, og åpnet opp flere rom inne på biblioteket der ivrige tilskuere kan følge foredraget på skjerm.
— Gir nye perspektiver
Da det fjerde fjerde foredraget ble arrangert onsdag kveld, var det nok en gang fulle saler.
Tre stykker som hadde funnet seg til rette foran en av skjermene i barområdet i 2. etasje på Nasjonalbiblioteket, er Jan Johnsen, Kjell Gjerdbakk og Philip Dammen. For dem har foredragene til Tvedt vært en svært gledelig opplevelse.
— Det er utrolig god kvalitet på foredragene, sier Gjerdbakk, før Dammen skyter inn.
— Det gir nye perspektiv på historien vår.
Men gjengen i baren tar til takke med foredraget på skjerm, har Svein Skarheim funnet seg til rette i salen. Han har vært på alle foredragene hittil, og er en selverklært Terje Tvedt-fan.
— Siden jeg leste «Bilder av «de andre»» for drøye 29 år siden, har Tvedt rokket ved verdensbildet mitt, sier Skarheim, som mener Tvedt har en forbilledlig måte å formidle kunnskap på.
— Jeg har bemerket meg at han bruker ingen fremmedord i foredragene. I tillegg bruker han en bred pensel, samt noen få dypdykk til å forklare de store sammenhengene.
Kan ikke sammenlignes med Aarebrot
— Vi opplever ofte at det er stor interesse for et arrangement, men jeg tror ikke det har skjedd tidligere at det er like stor interesse uke etter uke, som det har vært denne gang, sier programsjef ved Nasjonalbiblioteket, Eline Skaar Kleven.
Khrono møter Kleven og Tvedt rett etter foredraget er ferdig. Også historikeren er overrasket over suksessen til foredragsrekken.
— Jeg trodde at det var en viss interesse for disse lange linjene og de store spørsmålene i verdenshistorien, men vi snakket aldri om at det ville bli behov for noe mer enn bibliotekets største sal, sier Tvedt.
— Vi så med sendingene til Aarebrot på NRK at det er en interesse for historie ute blant folk. Er det en grunn til at mange møter opp på disse foredragene?
— Jeg tror ikke nødvendigvis det kan sammenlignes. Aarebrot snakket om norgeshistorien. Og alle liker å høre om seg selv. Dette er noe annet. Dette handler om Ming-dynastiet, Sumer og Sudan, ting som folk i utgangspunktet ikke har noe forhold til. Derfor er det mer overraskende, sier Tvedt.
— Det ser ut til at mange er opptatt av de store tingene.
— Du skal fortelle om 5000 år med historie i seks foredrag á 1,5 time. Hvordan går du fram for å snevre inn et fokus?
— Man må gjøre mange vanskelige valg om det enkelte tema, samtidig som serien må henge sammen. Dessuten, selv om det ikke umiddelbart ser sånn ut, må foredragene adressere en del felles eller overgripende problemstillinger. Det er ikke så lett. Men det er jo det forskere får erfaring i, å «kill your darlings», sier Tvedt.
— En av tilhørerne fortalte meg før foredraget at en av tingene du gjør som er så bra er at du ikke bruker fremmedord. Er det et bevisst valg?
— Det som er fint med historie på sitt beste er at det er fritt for stammespråk. Det betyr ikke prinsipielt at man skal unngå vanskelige begreper. Men ikke i en sånn sammenheng som dette. Jeg har ikke hatt brukt for dem, og det vil ikke ha noen funksjon, sier Tvedt.
Nyansert syn
Onsdag 20. november handlet foredraget om europeisk kolonialisme, med undertittelen «en enarmet banditt som aldri ga, eller en bærer av sivilisasjon?» Spørsmålet er om det europeiske kolonisystemet kun tok og aldri ga, eller om kolonistene var sivilisasjonsbærere som utviklet verden?
Foredraget om kolonialisme er for øyeblikket, men blir lagt ut når det blir tilgjengelig. I mellomtiden kan de tre første foredragene sees under.
Se første foredrag om de første sivilisasjonene her:
Se andre foredrag om Kina og muslimske imperier her:
Se tredje foredrag om den moderne verdens framvekst her:
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!