forskningsjuks

Science: Viktig Alzheimer-forskning kan være bygd på forskningsjuks

En viktig del av forskningen på Alzheimers sykdom de siste 16 årene bygger på resultater som nå beskyldes for forskningsjuks. Mange tusen personer, deriblant opptil 50 nordmenn, har deltatt i forsøk.

Det settes nå spørsmålstegn ved en av de rådende teoriene innen alzheimer-forskningen
Publisert Oppdatert

Det er det anerkjente tidsskriftet Science som setter et stort spørsmålstegn ved en studie som ble publisert i 2006 og som mye av senere Alzheimer-forskning bygger videre på.

— Hvis dette er riktig, så er det tragisk, sier Tormod Fladby, professor ved Universitetet i Oslo og avdelingsleder ved nevrologisk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus) til Khrono.

Opprullingen av den mulige forskningsskandalen startet med at to amerikanske forskere begynte å stille spørsmål ved utprøvingen av alzheimer-medisinen simufilam fra legemiddelfirmaet Cassava. Science engasjerte flere forskningsmiljøer for å ettergå forskningen som utprøvingen bygde på, og rapporterer nå at mistanken om juks og etter hvert bildemanipulering er blitt styrket. Men de har så langt ikke konkludert.

Fakta

Alzheimers sykdom

  • Alzheimers sykdom er en kronisk hjernesykdom og den vanligste årsaken til demens. 60-70 prosent av alle med demens har det på grunn av Alzheimers sykdom.
  • Typiske symptomer er redusert hukommelse for nylige hendelser, og etter hvert også for hendelser tilbake i tid.
  • Hyppigheten av Alzheimers sykdom øker med alderen. Om lag 3 prosent av alle over 65 år har sykdommen. Blant dem over 80 år , er 12–15 prosent rammet i større eller mindre grad.

Kilde: Store Norske Leksikon

Plakkdannelse

Forskerne som i 2006 offentliggjorde sine funn i Nature, konkluderte den gang med at avleiringer i hjernen av en bestemt type oligomer (kjemiske forbindelser) av beta-amyloid-protein, fører til såkalt plakk og er en viktig årsak til hukommelsestap ved Alzheimers sykdom.

Funnene er ikke blitt bekreftet siden. Men andre uavhengige studier har underbygget at oligomer har betydning for nervecelleskader ved Alzheimers. I etterkant har disse studiene vært en viktig del av grunnlaget for utprøvende behandling av sykdommen.

Noen av de omstridte bildene som nå blir diskutert flittig på forskerforumet Pubpeer.

Brukt milliarder av dollar

I USA og andre deler av verden er det de siste tiårene brukt milliarder av dollar på Alzheimer-forskning som bygger videre på funnene i den omstridte studien. Flere tusen personer har deltatt i utprøvende behandling.

I Norge anslår Fladby at om lag 50 personer kan ha deltatt i forsøk med medisiner som er utviklet i kjølvannet av forskningen som det nå settes store spørsmålstegn ved.

Han understreker at studien fra 2006 bare utgjør en liten del av grunnlaget for forsøkene, og at forsøkene uansett er viktige for å komme videre i kampen mot Alzheimers sykdom og finne en effektiv behandling.

Går gjennom forskning

Tormod Fladby har de siste dagene gått gjennom forskningslitteraturen på feltet.

— Dette kommer selvsagt til å bli gjort grundig og mer profesjonelt i tiden som kommer. Oligomer-hypotesen bygger på et bredt antall studier, men det blir en viktig oppgave å kartlegge om funn og konklusjoner på dette feltet må revurderes, sier han.

Fladby poengterer at han ikke har grunnlag for å ta stilling til om det faktisk foreligger forskningsjuks og i hvor stor grad dette eventuelt undergraver annen forskning.

— Men slik det fremstilles i Science, og basert på kommentarene som er kommet fram så langt i denne saken, så framstår kritikken av forskningen som ble publisert i 2006 berettiget. Og det er i så fall ekstrem tragisk, og selvfølgelig dypt uetisk av de som har gjort dette, sier han.

Fladby vil ikke si at forskningen er satt 16 år tilbake. Han peker på at den aktuelle forskningen gjelder et sentralt felt innenfor Alzheimer-forskningen, men ikke står alene, og at mye Alzheimer-forskning følger andre spor.

— Over noen år har vi nok mistet litt av troen på at denne typen behandling er det endelige svaret, sier han.

Avviser

I Cassava Sciences, selskapet bak medisinen som det først ble satt spørsmålstegn ved, avviser at de har gjort noe galt.

— Enhver påstand om at Cassava Sciences har gjort noe galt, er rett og slett ikke sant. Når det gjelder alzheimer, ser det ut til at man fortsetter å tro på konvensjonell forskning, mens nye tilnærminger blir angrepet, sier selskapets toppsjef Remi Barbier, i en kommentar til nyhetsbyrået UPI.

Powered by Labrador CMS