6 mill. til app med barnesanger

Publisert - Sist oppdatert
Universitetslektorene Elisabeth Anvik, Nina Engesnes, Liv Anna Hagen og Ingrid Danholt ved OsloMet skal lage app med nye og gamle barnesanger. Foto: Øystein Fimland

Universitetslektorene Elisabeth Anvik, Nina Engesnes, Liv Anna Hagen og Ingrid Danholt ved OsloMet skal lage app med nye og gamle barnesanger. Foto: Øystein Fimland

«Trall». Sanger fra 60-tallet som Bæ, bæ lille lam og Lille Petter Edderkopp dominerer blant de sangene som er mest sunget i barnehager. En ny app skal utvide repertoaret til dagens barnehagebarn.

Fem universitetslektorer på OsloMet har fått 6 millioner av Sparebankstiftelsen til å utvikle sang-appen «Trall».

Khrono treffer universitetslektorene Liv Anna Hagen, Nina Engesnes, Elisabeth Anvik og Ingrid Danholt nok en kald morgen i Campus Pilestredet. De fire har til felles at de jobber på Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) ved OsloMet, er alle knyttet til musikkseksjonen der og er spesielt opptatt av sang og musikk for barn og unge.

Sammen med førstelektor Siri Haukenes utgjør de kjernen i musikkprosjektet «Trall», og de forklarer det slik at eventyret om appen «Trall» startet med ideen om å digitalisere sangpensumet de bruker for studentene sine.

Hagen og Haukenes har i tillegg gjennom et forskningsprosjekt kartlagt hvilke sanger som synges for barna i barnehagen. De samlet inn sanger i over 250 barnehager i Oslo og Akershus, og de brukte studenter i innsamlingsarbeidet.

Blant totalt 750 sanger, fant de ut at et lite knippe eldre sanger går igjen når det skal synges med og for barna.

Når sangbøkene forsvinner ut av barnehagene og skolene, mister man den redaksjonelle kvalitets-sikringen.
Ingrid Danbolt
Universitets-lektor, OsloMet

— Veldig få nye sanger

Studien viser at nesten ingen barnehager synger nye sanger eller sanger i sjangre som klassisk, folkemusikk, jazz, pop eller rock, og at kun et fåtall sanger er hentet fra TV og film.

— Det er også helt nye sanger i totalmaterialet på 750 sanger, men disse synges kun i et fåtall av barnehagene. Eksempler på dette er sanger fra Grand Prix jr. eller sanger fra filmer som Frost, sier Hagen.

En annen utfordring er at mange av barnehagene bruker kanaler som YouTube eller andre strømmetjenester når det skal synges.

— Når sangbøkene forsvinner ut av barnehagene og skolene, mister man den redaksjonelle kvalitetssikringen. I både barnehage og skole bruker man iPad i økende grad. Er barna på YouTube og strømmetjenester, kan de klikke seg raskt videre til upassende innhold, legger Ingrid Danbolt til.

Skal utvikle app til barnehager og skoler

Musikkseksjonen ved barnehagelærerutdanningen ønsket å gjøre noe for å berike sangrepertoaret, så de satte seg ned og definerte prosjektet «Trall».

Det var i første omgang tenkt som et lokalt prosjekt i Oslo og Akershus, men Sparebankstiftelsen ble så interessert at prosjektet ble løftet opp nasjonalt.

— Trall skal være et innovativt, skapende, lekent og dynamisk verktøy som tilbyr musikalsk bredde og mangfold av høy kunstnerisk kvalitet. Sangene skal spilles inn med nye, gode arrangementer og med variasjon i besetning og sjanger, sier Hagen.

Musikkseksjonen ved barnehagelærerutdanningen skal utvikle appen i samarbeid med barnehage og skole og studenter og faglærere ved et annet fakultet på OsloMet, nemlig fra Fakultet for teknologi, kunst og design og Institutt for informasjonsteknologi.

Sang borte fra rammeplanen

Høsten 2017 ble det stor oppmerksomhet rundt at sang er fjernet fra den overordnede læreplanen for grunnskolene.

I rammeplan for barnehagen fra 2017 er sanger, eller det å synge, heller ikke nevnt under fagområdet Kunst, kultur og kreativitet. Det var det i tidligere rammeplaner

De fire trall-forskerne tror den nye appen deres kan bidra til å styrke og utvide sangkultur og bruk av sang blant barn og unge.

— Det er mange i dagens barnehager som ikke selv kan spille, kan noter eller akkorder. Gjennom Trall skal de få profesjonell hjelp til å synge med barna og skape musikk sammen med dem, understreker Hagen.

De fire forteller også at appen skal bli noe langt mer enn en sangbok, appen skal også bidra til aktiv læring, og de understreker at i motsetning til eksempelvis YouTube vil appen tilby trygge omgivelser for barna å jobbe i.

Trygge med tanke på hva man ellers plutselig kan finne på eller komme bort i ute på nettet.

Bæ, bæ lille lam og Lille Petter Edderkopp

Det er sanger som Bæ, bæ lille lam, Lille Petter Edderkopp og Bjørnen sover som brukes aller mest.

— De sangene som de voksne synger for barna er i liten grad påvirket av samfunnet for øvrig, sier Hagen.

— Jeg synes det er litt koselig å høre at de sangene jeg lærte for 50 år siden også synges i dag, og at barna lærer noe av det samme som vi gjorde?

— Ja, det er mange som føler det, og det er åpenbart flott at sangtradisjonen nedarves, sier Hagen, og legger til:

— Det er likevel plass til mye nytt innimellom de gamle sangene. Det er her appen Trall kommer inn i bildet. Vi gleder oss til mer musikalsk bredde og kvalitet i barnehagene.

Fakta

De 20 sangene som blir sunget mest

I årene 2011-2016 ble det samlet inn totalt 750 sanger i over 250 barnehager i Oslo og Akershus.

Disse 20 sangene synges mest i barnehagene

  1. Bæ, bæ lille lam (A. Tegnér)
  2. Lille Petter edderkopp (ukjent)
  3. Hurra for deg (M. Munthe/folketone)
  4. Bjørnen sover (ukjent/melodi: Gubben Noa)
  5. Mikkel rev (ukjent)
  6. God morgen alle sammen (ukjent/folketone)
  7. Hode skulder kne og tå
  8. Hjulene på bussen (ukjent)
  9. Med krøllet hale (ukjent/melodi: Ute etter øl)
  10. Olle bolle (ukjent)
  11. Lille kattepus (ukjent)
  12. Kua mi jeg takker deg (P.A. Jensen/
    ​Tordenskjoldsangen)
  13. Gutter og jenter (ukjent/melodi: Nisser og dverge)
  14. På låven sitter nissen (M. Munthe/folketone)
  15. Alle barna klapper (ukjent)
  16. Ro, ro, ro din båt (E. O. Lyte/amerikansk 1800-tall)
  17. Nede på stasjonen (engelsk/ukjent)
  18. Tommelfinger, tommelfinger (ukjent)
  19. Santa Lucia (italiensk/folketone)
  20. Alle killebukkene (ukjent)

BOTT i boks. Etter at styrene ved Universitetet i Oslo og UiT i dag sa ja til forslaget om nytt felles administrativt it-system, er den såkalte BOTT-avtalen i boks og fire universiteter skal investere 152 millioner.