Ole Petter Ottersen er veldig glad for at den internasjonale kampanjen mot atomvåpen vant årets fredspris. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

Ottersen nominerte årets vinner av fredsprisen

Blant de som hadde nominert årets vinner av fredsprisen, den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN), var rektor på Karolinska Institutet, Ole Petter Ottersen.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Jeg er kjempeglad for at komiteen falt ned på ICAN. Det er en verdig mottaker, sa Ole Petter Ottersen til NRK etter tildelingen ble kjent fredag.

Ottersen er i dag rektor på Karolinska Institutet i Stockholm, etter at han i åtte år var rektor på Universitetet i Oslo. Ottersen er professor i medisin.

Gir æren for FN-vedtak

Til NRK uttrykker Ottersen at han mener æresbevisningen også går til alle som i mange år har jobbet mot atomvåpen, og han sier prisen er ekstremt relevant i geopolitisk sammenheng.

Ifølge NRK heter det i Ottersens nominasjon blant annet: «Det klare avstemningsresultatet i FNs generalforsamling høsten 2016 om å starte opp forhandlinger om et forbud mot atomvåpen skyldes ikke minst ICANs arbeid for å mobilisere støtte til et atomvåpenforbud.»

Jeg er kjempeglad for at komiteen falt ned på ICAN. Det er en verdig mottaker.

Ole Petter Ottersen

To nordmenn har blitt tildelt fredsprisen og det er Christian Lous Lange i 1921 og Fridtjof Nansen i 1922. I 1988 mottok FNs fredsbevarende styrker prisen, og her har mange norske soldater vært sentrale.

Kjemiprisen

Jacques Dubochet, Joachim Frank og Richard Henderson ble tildelt nobelprisen i kjemi i 2017. 

De omtales som oppfinnerne av kryoelektronmikroskopi, en metode som lar oss visualisere molekyler helt ned på atomnivå, i deres naturlige tilstand. Metoden er viktig for strukturell biologi – forståelsen av hvordan komplekse molekyler er bygget opp, og hvordan de endrer seg under ulike forhold, skriver NRK.

Nobelprisen i kjemi ble utdelt for første gang i 1901. En mann har mottatt prisen to ganger og det er Frederick Sanger, som fikk prisen både i 1958 og 1980.

To nordmenn har vunnet nobelprisen i kjemi: Lars Onsager og Odd Hassel. Onsager fikk prisen i 1968 for å ha utviklet en statistisk analyse av diffusjon.

Hassel fikk prisen i 1969 sammen med Sir Derek Barton for sin innsats for konformasjonsbegrepets utvikling og anvendelse innen kjemien.

Bare fire kvinner har fått kjemiprisen, en av dem er Marie Curie som også har fått Nobelprisen i fysikk.

Litteraturprisen

Den britiske forfatteren bak boken og filmen som på norsk har fått navnet Resten av dagen, Kazuo Ishiguro, vant årets Nobelprisen i litteratur.

Kjærlighetshistorien i filmen og boken handler om en butler som forelsker seg i en hoffdame på et gods. De klarer ikke å bryte barrieren. Samtidig er andre verdenskrig under oppseiling, noe godseieren lukker øynene for. I 1993 ble boken filmatisert med Anthony Hopkins og Emma Thompson i hovedrollene.

Bøkene hans er oversatt til førti språk.

Ishiguros nyeste roman har tittelen En kjempe begravd, ble utgitt våren 2015. Den er også oversatt til norsk.

Tre norske forfattere har mottatt litteraturprisen og det er Bjørnstjerne Bjørnson i 1903, Knut Hamsun i 1920 og Sigrid Undset i 1928.

Nobelprisen i fysikk

De amerikanske astrofysikerne Barry C. Barish, Kip S. Thorne og Rainer Weiss ble i år tildelt Nobelprisen i fysikk for direkte påvisning av gravitasjonsbølger.

Gravitasjonsbølgene lar oss måle voldsomme hendelser som skjer såpass langt unna, og for så lenge siden, at informasjonen aldri ville nå oss på noen annen måte, skriver NRK Viten.

— Oppdagelsen selv, som ble gjort på restene av en tre milliarder år gammel kollisjon mellom sorte hull, er et nydelig eksempel. Det er ingen annen måte vi kunne ha observert dette på, sa fysiker Bjørn Hallvard Samset til NRK da oppdagelsen ble kjent i 2016.

Den første Nobelprisen i fysikk ble tildelt Wilhelm Conrad Röntgen fra Tyskland i 1901. John Bardeen er den eneste mottakeren som har blitt tildelt prisen to ganger (1956 og 1972), mens Marie Curie var den første som ble tildelt prisen i to fag – fysikk i 1903 og kjemi i 1911. Kun to kvinner har mottatt prisen – Marie Curie og Maria Goeppert-Mayer i 1963. Fysikkprisen er dermed den prisen som færrest kvinner har mottatt blant de fem opprinnelige Nobelprisene.

Ivar Giæver er den eneste fra Norge som har mottatt Nobelprisen i fysikk. Det skjedde i 1973.

Medisinprisen

Nobelpris i medisin gikk i 2017 til forskere som sies å ha oppdaget den biologiske klokken, amerikanerne Geoffrey C. Hall, Michael Rosbasch og Michael W. Young.

De får altså prisen for å ha oppdaget hvordan cellenes indre klokke fungerer.

Med sin forskning har de kunnet forklare hvordan mennesker, planter og dyr tilpasser seg slik at de er godt forberedt på døgnets ulike faser, skriver NRK.

Som de første norske forskere noengang mottok Edvard Moser, May-Britt Moser sammen med John O’Keefe medsinprisen i 2014.

Økonomiprisen 9. oktober

Styret i Nobelstiftelsen har i år besluttet å øke prispengene per nobelpriskategori fra 8 til 9 millioner svenske kroner. 

Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel blir i 2017 tildelt amerikaneren Richard Thaler (72). Han omtales som en pioner innen atferdsøkonomi, skriver Aftenposten.

Årets pris handler om å forstå psykologien i økonomien, opplyste Kungliga Vetenskapsakademien da prisvinneren ble kunngjort i Stockholm mandag formiddag.

Tre nordmenn har mottatt denne prisen og det er Ragnar Frisch i 1969, Trygve Haavelmo i 1989 og Finn E. Kydland i 2004.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS