Ole Kristian Bratset i ANSA håper på mer enn bare enkelttiltak for å løse problemene med autorisasjon for utenlandske helseutdanninger. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Skal ha klar tiltak for autorisasjon før jul

I desember kommer Helsedirektoratet med tiltak for psykologene som mistet autorisasjonen sin i fjor. ANSA-president Ole Kristian Bratset håper på mer enn bare enkelttiltak, slik at man unngår flere problemer med autorisasjon i fremtiden.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Våren 2016 var norske lege- og tannlegestudenter i Polen engstelige for at de ikke skulle få godkjent utdanningen sin når de var ferdige. For dem løste det seg i oktober samme år.

Like etter mistet norske psykologer med utdanning fra ett universitet i Ungarn muligheten til å få autorisasjon, og dermed også muligheten til å arbeide som klinisk psykolog i Norge.

Norske helsemyndigheter begrunnet dette med at psykologiutdanningen ved Eötvös Loránd University (ELTE) heller ikke i Ungarn ga rett til å praktisere som psykolog. Det fortvilende for norske studenter var at mange allerede var langt i studiene og forventet autorisasjon slik studenter før dem hadde fått.

I juni i år ble det gjort to stortingsvedtak som skulle ordne opp i problemene med autorisasjoner for utenlandske helseutdanninger.

Les også: Studenter på utenlandske helseutdanninger får trøbbel

Jeg håper de vil se på en mer overordnet løsning også, med tiltak som kan fungere for alle utdanninger som krever autorisasjon. Hvis ikke vil det bare komme flere slike saker.

Ole Kristian Bratset

Frist for løsning 1. desember

Det ene stortingsvedtaket handler om å vurdere tiltak for å gi autorisasjon til studenter som allerede har fullført profesjonsstudier i utlandet. Karin Straume, divisjonsdirektør for kompetanse og personell i Helsedirektoratet, sier at tiltak er på vei:

— Vi er i prosess og arbeider med dette, sammen med de fire universitetene som tilbyr profesjonsstudier i psykologi i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt oss svare på dette til 1. desember 2017.

Håper på en overordnet løsning

President i utenlandsstudentenes organisasjon ANSA, Ole Kristian Bratset, tar imot en løsning med åpne armer:

— Det er jo veldig positivt. Veldig bra. Vi har vært klare på at vi ikke kan være kravstore, vi har ikke fagkompetanse til å si hva som kreves for å gi disse studentene autorisasjon, men det er flott om det nå kommer en ordning som løser det.

Han legger imidlertid merke til at direktoratet ikke uttaler seg i tråd med stortingsvedtakets generelle form, og kun fokuserer på psykologi:

— Jeg håper de vil se på en mer overordnet løsning også, med tiltak som kan fungere for alle utdanninger som krever autorisasjon. Hvis ikke vil det bare komme flere slike saker.

Vet ikke før etterpå

Det andre stortingsvedtaket går på å gi tydeligere informasjon til nye studenter, og Stortinget ba regjeringen om å «sørge for at studenter som søker studiestøtte for utdanning i utlandet, blir informert om hvorvidt den aktuelle utdanningen kvalifiserer til autorisasjon eller andre godkjenninger som er nødvendige for å utøve yrket i Norge».

På spørsmål om hvordan dette ligger an henviser Helsedirektoratet til Lånekassen, som i sin tur lenge har informert blivende studenter om usikkerheten rundt autorisasjon ved noen studiesteder.

Kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, Lars Erik Skarholm, utdyper at de ikke kan være mer spesifikke enn å advare om usikkerheten knyttet til autorisasjon da Helsedirektoratet ikke kan bekrefte eller avkrefte om en utdanning gir autorisasjon eller ikke på søknadstidspunktet.

Dette er fordi Helsedirektoratet ikke vil vurdere en utdanning før studenten er ferdigutdannet, da det fortsatt kan gjøres endringer i studiet underveis i studieløpet, som helseminister Bent Høie forklarte til NRK i oktober.

— Vi oppfordrer alle som vurderer helsefag i utlandet til å sette seg godt inn i regelverket om autorisasjon, legger Skarholm i Lånekassen til.

Svakt av direktoratet

ANSA-president Bratset er klar over Lånekassens praksis, og mener uklarheten rundt autorisasjon gjør det enda vanskeligere å forstå hvem som har ansvaret.

— 19-åringer som er fast bestemt på hva de vil bli leter etter hvor de kan ta utdanningen. Jeg tror dette gjør folk redde for å studere i utlandet, sier han.

Samtidig mener han at Lånekassen gjør en god jobb gitt forutsetningene.

— Det er svakt at direktoratet ikke vil gå inn og gjøre noen avgrensninger. Det finnes helt sikkert tiltak man kan gjøre for å gi mer forutsigbarhet, og noen land er nok sikrere enn andre.

Bratset mener de ekstreme konsekvensene av denne usikkerheten er at folk blir skremt fra å ta profesjonsutdanning i utlandet.

— Dette er ille både fordi man taper den ekstra verdien det ligger i utdanning fra utlandet, men kanskje mer presserende fordi det er en underdekning på en del av disse yrkene i Norge, som vi ikke kan kompensere for raskt nok med nye studieplasser hjemme.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS