Avslører velferdsmyter

PublisertTorsdag, 17. august 2017 - 6:15-OppdatertTorsdag, 17. august 2017 - 20:48
Onsdag presenterte senterleder Kåre Hagen fra Høgskolen i Oslo og Akershus det nye Velferdsbarometeret, på høgskolens kunnskapskonferanse på Arendalsuka.
Velferdsbarometer. Folks oppfatninger om hvordan det står til i velferdsstaten stemmer bra med forskningen, viser Velferdsbarometeret.

Arendalsuka, (Khrono): Forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har laget et Velferdsbarometer. De sier hensikten er å sjekke om det er noen myter i befolkningen om hvem som har det bra og hvem som har det dårlig i velferdsstaten. Stemmer folks holdninger med det som forskningen viser?

Senterleder Kåre Hagen ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, sier at folks holdninger stemmer ganske bra overens med forskningen.

Råd til politikerne

Med dette mener Hagen å kunne gi politikerne et konstruktivt bidrag i valgkampen, og råd om hva de bør legge vekt på i sin politikk.

— Det nytter ikke bare å legge fram forskning for politikerne og si at her er kunnskapsgrunnlaget dere bør basere politikken på. For politikerne, som skal velges, er det befolkningens holdning til velferdsproblematikk som er det viktigste. Derfor er det viktig å sjekke om det finnes noen myter i befolkningen om ulike gruppers levekår, ved å sjekke folks holdninger opp mot forskningen, sier Hagen.

<Viktig kunnskap»

Velferdsbarometeret ble lagt fram under HiOAs Kunnskapskonferanse i Arendal onsdag ettermiddag. Flere politikere var invitert til å debattere funnene.

— Det er interessant å se at folket er nærmere forskningen enn politikerne, sa SVs Bård Vegar Solhjell.

— Det er også interessant at en stor del av befolkningen ikke er moralistiske,  men forstår at det ligger strukturelle forhold bak fattigdom. Dette er viktig kunnskap for politikere, sa han.

Mener politikerne lytter

Statssekretær Cristel Kvam (H) i Arbeids- og sosialdepartementet mente at politikerne allerede gjør det forskerne råder dem til.

— Vi har allerede en kunnskapsbasert politikk, sa hun, mens Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet etterlyste mer forskningsmidler på de områdene der staten bruker aller mest penger.

— Vi må knytte mer forskningsmidler til disse områdene, for eksempel velferd, sa hun.

Er blitt realitetsorientert

Som en del av Velferdsbarometeret har forskerne undersøkt folks holdninger til ulike gruppers levekår, og sammenligner dette med forskning på de ulike feltene.

— Det viser seg at samsvaret mellom folks holdninger og forskningen er bedre nå enn før. Befolkningen er blitt realitetsorientert, på en positiv måte, sier Kåre Hagen.

— For eksempel viser det seg at folk har en korrekt oppfatning om at fattige barn, unge som sliter med psykisk helse og rusproblematikk, og enslige forsørgere er  gruppene som har det dårligst, mens eldre har det godt i dagens samfunn, sier han.

— Vi kan si at de eldre er sympati-taperne, mens enslige forsørgere, fattige barn og unge er sympati-vinnerne, sier han.

Velferdsbarometeret består av spørreundersøkelser i befolkningen, som skal gjøres annethvert år, og der resultatene skal analyseres og sammenlignes med relevant forskning på de ulike velferdsområdene.

Håp for valgkampen

Hva ønsker du å oppnå med å presentere dette Velferdsbarometeret nå i valgkampen?

— Jeg håper at vi kan få økt fokus på fattige barn, ungdom og oppvekstproblematikk i valgkampen, heller enn på eldre, som i det store bildet har det bra i Norge i dag, selv om det selvfølgelig finnes små lommer av eldre som sliter med ensomhet og utenforskap. Jeg håper at politikerne blir tvunget til  snakke om levekårene til de gruppene som virkelig sliter, sier han.

Brexit og Trump

Kåre Hagen mener at det som har skjedd med Brexit i Storbritannia og Trumps framferd i USA har gitt stor aktualitet til prosjektet som han og forskerne ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) står bak.

— Forskning skal hindre at bruken av alternative fakta, spesielt innen velferdspolitikken, sprer seg i befolkningen og gir grunnlag for politiske beslutninger som er basert på myter om hvem som har det bra og hvem som har det dårlig i samfunnet, sier han.

Fakta

Velferdsbarometeret

Velferdsbarometeret består en en spørreundersøkelse som skal gjennomføres annethvert år for å avdekke befolkningens holdninger på velferdsfeltet.

Svarene i spørreundersøkelsen skal sammenlignes med forskning på de aktuelle velferdsområdene.

Barometeret ble lansert under Arendalsuka for to år siden, men de første resultatene ble presentert under årets Arendalsuke. Det skal heretter oppdateres i valgårene, annethvert år.

Et av spørsmålene dreier seg om hvilke grupper som er mest utsatt for økonomiske problemer i dagens Norge, og folk svarte følgende:

  • enslige forsørgere, 28 prosent
  • arbeidsledige, 21 prosent 
  • innvandrere og flyktninger, 16 prosent
  • funksjonshemmede, 11 prosent 
  • eldre, 10 prosent 
  • barnefamilier, 7 prosent

Se flere resultater fra Velferdsbarometeret her

Kilde: HiOA

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Velferdsbarometeret

Velferdsbarometeret består en en spørreundersøkelse som skal gjennomføres annethvert år for å avdekke befolkningens holdninger på velferdsfeltet.

Svarene i spørreundersøkelsen skal sammenlignes med forskning på de aktuelle velferdsområdene.

Barometeret ble lansert under Arendalsuka for to år siden, men de første resultatene ble presentert under årets Arendalsuke. Det skal heretter oppdateres i valgårene, annethvert år.

Et av spørsmålene dreier seg om hvilke grupper som er mest utsatt for økonomiske problemer i dagens Norge, og folk svarte følgende:

  • enslige forsørgere, 28 prosent
  • arbeidsledige, 21 prosent 
  • innvandrere og flyktninger, 16 prosent
  • funksjonshemmede, 11 prosent 
  • eldre, 10 prosent 
  • barnefamilier, 7 prosent

Se flere resultater fra Velferdsbarometeret her

Kilde: HiOA

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Debattstil. Hvordan unngå avsporinger, usakligheter og uvennskap i debatter? Lars Rune Halvorsen og John A. Løkke ved Høgskolen i Østfold gir deg debattreglene. 
Klasserom undervisning fysikk
Meninger · Femårig. Her er fire gode grunner for at endringen til femårig lærerutdanning er nødvendig og positiv for skolen, skriver dekan Knut Patrick Hanevik ved Høgskolen i Oslo og Akershus.  
Meninger · Kreativitet. Hvordan stimulerer vi studenter til å undre seg, reflektere selvstendig og tørre å begi seg ut i ukjent terreng - i håp om å finne nye og bedre løsninger, spør professor Rikke Gürgens Gjærum og dekan Egil Trømborg. 

Karriere

Campus

Samfunn