— Vi må være trygge på at helsepersonell har kompetansen som forventes, sier statsråd Bent Høie. Foto: Øyvind Aukrust

Høie står på sitt om psykologer fra Ungarn

EFTAs overvåringsorgan, ESA, ba norske myndigheter svare på hvorfor de nekter psykologistudenter som tar utdanning i Ungarn arbeidslisens. Dette er svaret de får.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, ba norske myndigheter svare bedre på hvorfor de nekter norsk psykologistudenter som har studert ved Eötvös Loránd University (ELTE) arbeidslisens. 

I brevet skriver ESA blant annet at avslaget strider mot yrkeskvalifikasjonsdirektivet, artikkel 13.

Ikke som i Norge

Helse- og omsorgsdepartementet svarer tilbake at Helsedirektoratets avslag på søknaden om lisens, var basert på en vurdering om at Direktivet (Direktiv 2005/36/EC, journ. anm) ikke gjelder fordi profesjonen som klageren er utdannet for, ikke er den samme profesjonen som er psykolog i Norge.

Det var Dagens Mendisin som først omtalte sakene.

Vi må være trygge på at helsepersonell har kompetansen som forventes.

Bent Høie (H)

Det som bekymrer meg i denne saken, er at den gir et signal om at det er tryggest å ta utdanning i Norge.

Marianne Aasen (Ap)

I brevet, som er datert 3. mars, står det at en mulighet for å få arbeidslisens, er å få en supplerende periode med veiledet praksis i Ungarn, men ifølge norske myndigheter var ikke dette mulig ut fra informasjonen de hadde tilgjengelig, blant annet fordi det går ikke an å jobbe selvstendig med å levere helsetjenester til pasienter etter fullført mastergrad i Ungarn.

– Direktoratet konkluderte med at klageren ikke har rett til å ha samme ansvar og gjennomføre de samme oppgavene i Ungarn, som en autorisert psykolog har rett til i Norge. Konsekvensen er at profesjonen klageren ønsker å praktisere i Norge ikke er den samme profesjonen som han eller hun er kvalifisert til å jobbe med i Ungarn, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i sitt svar.

Interpellasjon

14. februar i år fremmet stortingsrepresentant Ruth Grung (Ap) i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget en interpellasjon til helse- og omsorgsminister Bent Høie og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om studenter som ikke får godkjent utdanningene sine  i Norge. 

Spørsmålet kommer opp i lys av at norske psykologistudenter som har studert ved i Budapest blir nektet arbeidslisens for å jobbe som klinisk psykolog i Norge.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) har tidligere forklart at årsaken til at den ungarske psykologutdanningen ikke gir autorisasjon/arbeidslisens, er at den ikke er jevngod med den norske. I fjor høst ble 50-60 psykologistudenter nektet autorisasjon. Om lag 200 norske studenter studerer psykologi ved ELTE, og siden 2003 har studenter fått godkjent denne utdanningen i Norge.

Pasientsikkerhet

Under debatten i Stortinget i februar, var Bent Høie tydelig på årsaken til at den ungarske utdanningen ikke lenger blir godkjent i Norge blant annet er utdanningens varighet, innhold og nivå sammenlignet med den norske. 

— Vi må være trygge på at helsepersonell har kompetansen som forventes. Målet med godkjenningen er å ivareta pasientens sikkerhet, og at vi skal ha tillit til tjenesten og helsepersonell, sa Høie og la til at også sikkerhetshensyn er viktig å ha for å nå dette målet:

— Praksis og hva slags fag man har tatt kan være avgjørende for om man får autorisasjon. Når det gjelder studenter som har studert ved Universitetet i Budapest, har den utdanningen blitt endret underveis. Disse søkerne har ikke hatt tilstrekkelig nok praksis som klinisk psykolog på studiet, sa helse- og omsorgsministeren. 

— Verdifull arbeidskraft

Khrono har tidligere skrevet om at studenter på utenlandske helseutdanninger får trøbbel når de kommer tilbake til Norge. Utdanningen deres godkjennes av Helsedirektoratet (tidligere Statens autorisasjonskontor - SAK) for å kunne få utøve profesjonen sin i Norge.

Interpellatør Ruth Grung (Ap) sa fra talerstolen 14. februar at siden myndighetene oppfordrer studenter til å ta hele eller deler av utdanningen i utlandet, må det være lagt til rette for at psykologistudenter som ikke får autorisasjon får tilbud om ekstra utdanning slik at de får tatt det som mangler. 

— De representerer verdifull arbeidskraft, og andelen utenlandske overleger, for eksempel, øker kraftig, og vi har behov for helsepersonell i Norge. Mange opplever av livene deres blir satt på vent. Høie mener at studentene fra Ungarn har fått en god, transparent og faglig begrunnelse. Men det er fortsatt ikke tilfelle. De venter fortsatt på svar. Det er bekymringsfullt at over 200 har hatt utdanning har fått hvorfor så stor forskjell mellom utdanningene, sa Ruth Grung.

Ekstra utdanning

Til dette svarte helseminister Bent Høie at det er utfordrende å kommentere enkeltsaker i dette tilfelle, ettersom bakgrunnen på avslagene til de forskjellige studentene ofte er kompliserte. 

— Enkelte studenter tar deler av studiene på andre utdanningssteder, og selv om noen er ferdig utdannet fra samme sted, betyr det ikke at de har samme utdanning. Vi gir autorisasjon til de som har utdanning som er jevngode med den norske, sa Høie og fortsetter:

— Når det gjelder komplimenterende utdanning er det satt igang tilbud. Det er et utfordrende område, siden mange har ulik bakgrunn fra ulike land. For eksempel har sykepleiere med fluktbakgrunn mulighet til å ta komplimenterende utdanning. Alternativt kan man ta utdanningen på nytt og få godkjent fag man har fra før, sa helse - og omsorgsminister Bent Høie på talerstolen i Stortingssalen.

(Marianne Aasen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet )

— Gir usikkerhet

Tidligere har norske tannlegestudenter og legestudenter i Polen hatt problemer med autorisasjon. I fjor ordnet dette seg. Løsningen innebærer at norske leger og tannleger som er utdannet i Polen, vil få autorisasjon i Norge etter fullført utdanning, uten veiledet praksis etter eksamen. De som søker om autorisasjon, må legge fram et sertifikat fra polske myndigheter som bekrefter at utdanningen er i samsvar med EU-reglene.

Også sykepleierstudenter som har studert i for eksempel Australia har hatt problemer med å få autorisasjon som sykepleier. 

Nylig fremmet stortingsrepresentant Marianne Aasen (Ap) interpellasjon om NOKUT-kuttet på 10 millioner kroner til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. 

Marianne Aasen kommenterte også utfordringene knyttet til autorisasjon til psykologistudentene. Hun forteller til Khrono at hun mener saken gir et signal om at det er tryggest å ta utdanning i Norge. 

— Det er mange som opplever at de stagnerer i systemet. Det som bekymrer meg i denne saken, er at den gir et signal om at det er tryggest å ta utdanning i Norge. Myndigheter må være tydelig på at studentene må dra ut for å ta utdanning, og at vi heller bør ordne opp her hjemme, dersom utdanningen i utlandet ikke er tilstrekkelig for å gi autorisasjon. Det er ikke bra at myndighetene lager usikkerhet, sier Ap-politiker Marianne Aasen. 

Ikke etter regelverket

Det er Helsedirektoratet som gir autorisasjon til helseutdanninger i Norge. Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Anne Farseth, sier til Khrono at de fikk informasjon fra ungarske myndigheter om at utdanningen ved ELTE-universitetet ikke gir rett til beskyttet tittel som psykolog i Ungarn, og da er EU-regelverket slik at søkeren må ha to års yrkespraksis i Ungarn før søknad om norsk autorisasjon kan innvilges. 

Kan få andre jobber

Anne Farseth sier at de jobber med måter studentene fra ELTE-universitetet kan få autorisasjon.

— Vi har signalisert at vi har jobbet med å se på hvilke muligheter disse studentene har for å komplettere sin utdanning. Vi venter nå på faglige råd i vurderingen av disse utdanningene, og har før disse foreligger ikke noe oppdatert informasjon, sier Farseth.

— Hva vil dere si til dem som studerer der nå og som ønsker autorisasjon? Bør de slutte?  

— Vi vil understreke at psykologistudentene ved ELTE får en mastergrad i psykologi som er relevant for en rekke jobber innen offentlig forvaltning, helseforetak og skoleverk, og i privat næringsliv, tilsvarende den masterutdanningen som mange også tar i Norge. Den vil imidlertid ikke kvalifisere til å få autorisasjon for å kunne praktisere som klinisk psykolog, sier Anne Farseth, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS