10 høgskoler kan bli universitet

Hvis resultatet av fusjoner i høgskolesektoren blir slik det ligger an til nå, vil det ikke være én eneste høgskole igjen nord for Molde, bortsett fra Den samiske høgskolen som ikke er en del av regjeringens strukturprosess. 

Til tross for at Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har brukt de siste fire årene på å forsøke å oppfylle kravene for å bli universitet, er HiOA nå vitne til at mange små og mindre kvalifiserte høgskoler går forbi og tar «snarveien» til universitet. 

Få høgskoler igjen

I alt 10 av landets statlige høgskoler kan bli del av et universitet hvis fusjonsplaner og ønsker som ligger på bordet per i dag går igjennom. Resultatet kan bli at man står igjen med to omtrent like store profesjonsutdanninger på Østlandet: Høgskolen i Buskerud og Vestfold fusjonert med Telemark og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). I tillegg kan det se ut til at høgskolene i Østfold, Lillehammer og Hedmark kan komme til å bli stående alene igjen som statlige høgskoler - uten å være del av en fusjon.

— Vi har overhode ikke hatt noen ambisjoner om å få universitetsstatus. Vi har en 97 årig lang høgskolehistorie med oss og er redd for akademisering, sier rektor ved Høgskolen i Nesna, Sven Erik Forfang til Khrono. Høgskolen i Nesna blir høyst sannsynlig  fusjonert med Universitetet i Nordland. 

— En del av våre faglige ansatte ønsker nok en fusjon med Universitetet i Tromsø, mens jeg synes det er greit å holde seg til det fylket vi holder til i når vi først blir tvunget til fusjon, sier Forfang. Han ser også paradokset i at flere høgskoler nå få universitetsstatus gjennom snarveien om fusjon. 

— Det er veldig rart dette, sier han.

Volda regionalt?

Høgskulen i Volda er også et «wildcard». Rektor Per Halse bekrefter overfor Khrono at de ikke ønsker noen som helst fusjon med de store, slik som Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen eller NTNU. Plan A er å klare seg alene, men når det ikke blir godtatt ønsker de en regional løsning sammen med de minste høgskolene på Vestlandet (Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Molde).

Halse selv og rektor ved Høgskolen i Bergen, Ole Gunnar Søgnen, var fredag 23.januar på besøk på den interne fagdagen ved Høgskolen i Sogn og Fjordane (HSF) som er satt av til strukturdebatt. Der skal de begge gjorde sine hoser grønne for HSF, som ennå ikke har bestemt seg for hvem de vil fusjonere med. Tirsdag kommer statsråd Torbjørn Røe Isaksen på besøk for å legge ytterligere press på en gjenstridig høgskole som helst vil fortsette alene. 

NTNU og ringvirkninger

Hvordan den endelige fasiten blir, vet ingen. For de aller fleste venter nå på NTNU. Universitetet i Trondheim kan komme til å fusjonere inn fire høgskoler (Gjøvik, Ålesund, Narvik og Sør-Trøndelag), kanskje bare én Høgskolen i Sør-Trøndelag, eller ingen - fortsette alene. Valgene til NTNU-styret som skal gjøre sitt vedtak onsdag 28.januar vil få ringvirkninger for andre fusjonsplaner og konstellasjoner.

HiOA, og Høgskolen i Buskerud/Vestfold og innfusjonert Telemark kan risikere å stå ganske alene igjen som høgskoler, sammen med Høgskolen i Lillehammer, Østfold og Hedmark, gitt at en storfusjon på Vestlandet også innbefatter Universitetet i Bergen.

Høgskoler som ikke oppfyller NOKUTs krav for å kunne bli universitet, ligger nå an til å bli universiteter likevel fordi de planlegger å fusjonere med et av landets åtte universiteter.

Settes under press

Kunnskapsministeren legger hardt press på enkelte høgskoler for  å få dem til å finne seg en partner innen fristen 1. februar. Til uken reiser han til Sogndal for å få  Høgskulen i Sogn og Fjordane til å sette fart på sin prosess. Her er det sterke krefter på høgskolen som ønsker selvstendighet, men likevel er det en dialog på gang med Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen om sammenslåing.

De tre institusjonene møttes for å diskutere dette med statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet etter departementets kontaktkonferanse tirsdag. Ifølge universitetsavisa På Høyden har nå universitetsledelsen i Bergen nå bedt fakultetene om å ta stilling til om en fusjon med Høyskolen i Bergen (HiB) bør utredes, men dette vil ikke avgjøres før i et styremøte i april. 

Samtidig avviser rektor Dag Rune Olsen at de vil ta initiativ til en storfusjon så kort tid etter at drøftinger om dette ble avvist fra flere høgskoler tidligere i vinter. 

Les også: 

• Tar ikke nei for et nei
• Fusjonsekspert advarer mot speed-dating i UH-sektoren

Noen vil ikke

Selv om Høgskolen i Lillehammer ligger an til å bli alene igjen fordi den mulige partneren, Høgskolen i Gjøvik ønsker seg til NTNU, så sier rektor Bente Ohnstad at hun ikke opplever noe press.

— Nei, vi har ikke opplevd noe påtrykk, men vi er veldig spente på hva som skjer på styremøtet på NTNU 28. januar, sier hun.

— Hvis Gjøvik ikke er aktuell som partner, er det andre alternativer for dere? Hva med Høgskolen i Hedmark?

— Det er ikke aktuelt. Vi har vært i en prosess med Hedmark i flere år, men har ikke lykkes i å finne fram til noe som kunne føre til en kvalitetsøkning. Vi har for forskjellige kulturer og fagkretser, sier Ohnstad.

Styrevedtaket ved Høgskolen i Lillehammer fra i høst går ut på at dersom det ikke blir noe fusjon med Gjøvik, så vil Lillehammer stå alene. Per i dag har høgskolen bare 4800 studenter.

Gjøvik venter på NTNU

Rektor Jørn Wroldsen ved Høgskolen i Gjøvik sier til Khrono at også han er spent på styrevedtaket i Trondheim til uka. 

— Men hvis NTNU-styret sier nei til fusjon med Gjøvik, hva er da HiGs plan B - Lillehammer, HiOA eller HBV?

— Høgskolstyret her har vedtatt en plan B i uprioritert rekkefølge, men etter sonderinger som er gjort har vi kommet fram til at vi da ønsker fusjon med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, sier Wroldsen. 

— Universitetsstatus har ikke vært viktig for dere i fusjonsplanene?

— Nei, det har vi ikke lagt vekt på. Jeg tar for gitt at departementet vil rydde opp i dette med universitetsstatus når strukturmeldinga foreligger til våren, sier han.

Ingen planer i Hedmark og Østfold

Rektor ved Høgskolen i Hedmark, Lise Iversen Kulbrandstad, har tidligere sagt til Khrono at høgskolen ikke har noen fusjonsplaner. Det har heller ikke Høgskolen i Østfold. Ingen ved Høgskolen i Hedmark har vært tilgjengelig for kommentar til denne saken. Rektor og styreleder Hans Blom ved Høgskolen i Østfold ønsker heller ikke å kommentere, men henviser til notatet de sendte departementet i oktober der de går for alenegang.

— Det er vår vurdering at noen av disse ikke er sterke nok til å stå alene, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Khrono forrige uke, med henvisning til Høgskolen i Lillehammer (4800 studenter), Høgskolen i Hedmark (ca 6000 studenter) og Høgskolen i Østfold (cirka 8000 studenter). 

Både Gjøvik-rektor Wroldsen og høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø bekrefter at det har vært samtaler om en stor profesjonsutdanning på Østlandet der både Høgskolen i Buskerud/Vestfold/Telemark, HiOA, Høgskolen i Gjøvik skulle inngå. Men disse planene ble skrinlagt blant annet fordi HiOA i utgangspunktet mener de er store nok og ikke ønsker noen fusjon, samt at departementet har gitt signal om at det er greit med to, omtrent like store profesjonsutdanninger og høgskoler på Østlandet.  Et fusjonert HBV/Telermark vil få cirka 16.000 studenter, mens HiOA har rundt 18.000.

Et paradoks

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet over) sa til Khrono på Kontaktkonferansen tirsdag at det ikke bare er Høgskolen i Sogn og Fjordane som må få opp farten for å finne seg en partner. 

Kunnskapsministeren sier at det er et paradoks at noen av de små høgskolene ligger an til å bli universiteter, selv om de ikke tilfredsstiller NOKUTs krav for å bli universitet.

Dette gjelder blant andre Høgskolen i Stord/Haugesund, som allerede er i gang med fusjonssamtaler med Universitetet i Stavanger. Dette vil også gjelder høgskolene som eventuelt vil bli en del av NTNU, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nordland.

I intervju med Khrono tirsdag sa han at dette er et paradoks og at svaret på dette vil komme i stortingsmeldingen om strukturen i universitets- og høgskolesektoren som legges fram utpå våren.