Nettverket for private høgskoler legges ned fra nyttår

Nettverket for private høgskoler (NPH) har eksistert både uformelt og formelt siden slutten av 1990-tallet. Når nettverket nå blir historie fra 1. januar 2018 skjer det samtidig med at Kunnskapsdepartementet kommer med nye regler for private høgskoler, uten at det nødvendigvis har en sammenheng.

Medlemstallet i NPH har sunket de siste årene. Og årsaken er den samme hos de private, som de offentlige utdanningsinstitusjonene: Fusjoner. Ved inngangen til 2018 finnes det 24 såkalte private høgskoler i Norge, som nå vil gå for full integrering og jobbing via Universitets- og høgskolerådet.

2.82-gruppen

Uformelt fikk det private høgskolenettverket navnet 2.82-gruppen da de i sin tid samlet seg for å komme med en høringsuttalelse om Mjøsutvalget, forteller Arne Johannes Eriksen som var en av initiativtakerne og som har vært sekretær for nettverket i alle år siden. De private høgskolene sto tidligere omtalt på post 2.82 på Statsbudsjettet.

Men nå, 17 år senere legger de ned seg selv.

Forvaltes samlet

— Det viktigste vi har oppnådd er nok at departementet ikke lenger bare forvalter sine statlige organisasjoner, men ser utdanningssystemet samlet, sier Eriksen til Khrono.

— Etterhvert formaliserte vi et nettverk og lagde egne vedtekter. Målet var å etablere mer likeverdige forhold mellom statlige og private utdanningsinstitusjoner, sier han til Khrono.

— Og nå - på tampen av 2017 fant dere ut at målet var nådd?

— Da vi evaluerte strategiplanen 2013-2017 fant vi ut at tiden var inne for å jobbe via andre plattformer, sier Eriksen, som selv har gått av med pensjon fra stillingen sin ved MF (Det teologiske menighetsfakultet).

Enstemmig

Han understreker at det har vært enstemmighet i nettverket om at de skal legges ned og at man nå skal jobbe for fullt via Universitets- og høgskolerådet (UHR) heller.

UHR åpnet allerede i 2005 for at institusjonsakkrediterte private høgskoler kunne være med i organisasjonen.

— Veldig mye skjedde mellom 2000 og 2005. Blant annet ble NOKUT opprettet, vi fikk en ny lov om universiteter og høgskoler og et nytt finansieringssystem, sier Eriksen.

Og nettopp finansiering er vel noe av det som forstatt splitter sektoren, på tvers av både statlige og private. Når debatten om fraksjonering og uenighet i universitets- og høgskolesektoren startet, så handlet det mest at av alt om finansieringsmodell, der de eldste sto mot de yngre universitetene og høgskolene.

Les også: Finanssplid for åpen scene

Nytt regelverk

Og i året hvor NPH går over i historien kommer også Kunnskapsdepartementet med nye regler for private høgskoler og fagskoler som trer i kraft 1. januar 2018, tre år etter at en ekspertgruppe kom med innspill og forslag.

Det nye regelverket slår fast at private institusjoner som mottar statstilskudd, ikke kan gi økonomisk utbytte eller på annen måte overføre overskudd til eier eller dens nærstående. Private høgskoler og fagskoler skal med andre ord la statlige driftstilskudd og egenbetaling komme studentene og elevene til gode.

Reglene følger anbefalingene fra ekspertutvalget som har sett på regelverket for bruk av statlige tilskudd og egenbetaling fra studentene. Det utvalget var ledet av direktør i Lånekassen, Marianne Andreassen. Deres forslag ble lagt fram midt under den såkalte Westerdalssaken, hvor høgskolen ble saksøkt for overfakturering av skolepenger. Også den tidligere Atlantis-saken, der de private høgskoleeierne var anklaget for å ta for mye i utbytte, var en av grunnen til forslag til innstramming i regelverket​

Først og fremst gir de nye reglene rammer for hvordan private høgskoler og fagskoler kan disponere over tilskudd og studentbetalinger, og for hvordan departementet kan føre tilsyn og kontroll med at reglene følges.

Kunnskapsdepartementet vil utarbeide en veileder i dialog med institusjonene for det nye regelverket knyttet til universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven med forskrift.​

Effektiv kontroll

— De nye reglene skal tilrettelegge for en effektiv kontroll med at offentlige tilskudd og at studentenes egenbetalinger benyttes i tråd med regelverket. Samtidig er det lagt vekt på at regelverket ikke skal gripe unødvendig inn i de private institusjonenes virksomhet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Flere ekspertgrupper har utredet de private høgskolene. Ekspertgruppen leverte sin rapport 15.12.2014, den ble så sendt på høring i mars 2016, med frist 01.06.15. Saken er ferdig behandlet i Stortinget.

I 2017 kom en ny ekspertgrupper Med kvalitet som kriterium, ledet av tidligere rektor ved Høgskolen Stord/Haugesund, Liv Reidun Grimstvedt.

Vil stramme inn

Denne siste ekspertgruppen som har gått gjennom tilskuddsordningen for private høgskoler, foreslår å stramme inn muligheten for å få statsstøtte.

Gruppen foreslår at høgskoler må være institusjonsakkreditert for å søke statsstøtte. Det betyr at private høyskoler som ikke er institusjonsakkreditert, men som har akkrediterte studietilbud, ikke lenger skal motta statsstøtte for disse studietilbudene.

Ekspertgruppen ønsker ingen unntak, men en overgangsordning for institusjonene på fem år.

Eriksen gjør det klart at det er to ting som er viktig for de private høgskolene: Å gi institusjonsakkrediterte høgskoler statstilskudd og mulighet til å søke om penger til bygg og infrastruktur.

— Det er viktig å få fram i avslutningsfasen. Langtidsplanen kan ikke formuleres som at private høgskoler ikke finnes, sier Eriksen.

Priviligerte i Norge

Til slutt legger han til:

— Det er viktig å minne om at vi er utrolig priviligerte i Norge - både i de statlige og private institusjonene. Vi skal ikke underkommunisere det. Måten myndighetene prioriterer høyere utdanning på, burde være forbilledlig for mange andre land, sier Arne J. Eriksen.

— Men nå når dere skal for fullt inn i UHR: Har de statlige institusjonene noe å lære av de private?

— Vi er en mangfoldig sektor. Jeg tror at man har lært mye av hverandre gjennom å samarbeide i denne sektoren. Vi har alle mye å lære av hverandre, sier han.