Psykisk helse skal måles over tid.
— Viktig å delta, mener studenter.

I de nærmeste dagene vil 15.000 studenter ved Universitetet i Bergen motta en invitasjon til å delta på en spørreundersøkelse. Undersøkelsen skjer på bakgrunn av dramatiske tall fra sist SHoT-undersøkelse som ble gjennomført i 2018. SHoT står for Studenters helse og trivsels- undersøkelse.

— Jeg er bekymret over det høye tallet studenter som rapporterer om å slite psykisk. Det er en høyere andel enn gjennomsnittsbefolkningen i samme aldersgruppe, sier Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen. I tillegg er hun også professor i helsepsykologi.

Undersøkelsen gjøres i samarbeid med forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Jeg er bekymret over det høye tallet studenter som rapporterer om å slite psykisk.

Oddrun Samdal, viserektor UiB

Hver fjerde student sliter psykisk

—I SHoT-undersøkelsen kom det frem at hver fjerde student rapporterer om symptomer som er forenelige med psykiske plager . Samtidig må vi være forsiktig med å overtolke disse tallene. Vi vet ikke om 25 prosent har en psykisk lidelse, sier seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Robert Smith.

I tillegg viser tallene fra undersøkelsen at 38 prosent av studentene ved Universitetet i Bergen (UiB) svarte at de hadde symptomer for psykiske helseplager. 10 prosent hadde alvorlige symptomer. Aller verst var det på Fakultet for kunst, musikk og design, hvor 19 prosent svarte at de hadde alvorlige symptomer på psykiske plager.

Den nye undersøkelsen skal se nærmere på i hvilken grad symptomene påvirker studentenes hverdag. De skal blant annet se på i hvilken grad livskvaliteten varierer, og hvor vedvarende de psykiske problemene er.

— Påvirker livene våre

Studenter På Høyden har snakket med forteller at psykisk helse er noe som har påvirket livet deres.

SHoT 2018

Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) kartlegger studentenes helse og trivsel.

162.512 norske heltidsstudenter i alderen 18 - 35 år ble invitert til å svare på undersøkelsen.

50.054 studenter både i Norge og i utlandet svarte. Det gir en svarprosent på 31.

Blant deltakerne er 69,1 prosent kvinner og 30,7 prosent menn, mens 0,2 prosent oppgir annen kjønnsidentitet.

Datainnsamlingen ble gjennomført på internett i perioden fra 6.februar til 5.april 2018.

På oppdrag fra studentsamskipnadene SiO, Sit, og Sammen er undersøkelsen i 2018 utført av Folkehelseinstituttet (FHI).

Kilde: SHoT 2018

— For meg er det viktig å snakke om psykisk helse, jeg kjenner noen som har slitt mentalt opp igjennom årene, forteller Odin Lødemel som tar årsstudium i informasjonsvitenskap.

De har også forståelse for at det ikke er noe alle føler de kan snakke om:

— Jeg tror det kommer veldig an på hvilken gruppe man er i. Hvis man har et godt miljø så er det veldig enkelt, mener psykologistudent Leila Tveit.

• Les også: SHoT 2018: Kraftig forverring av studenters psykisk helse

Skal følge studentenes psykiske helse over tid

Det som skiller den nye spørreundersøkelsen fra SHoT-undersøkelsen er at studentene som deltar nå skal følges opp over tid.

— Studentene vil få en invitasjon på e-post og sms, hvor det vil være informasjon om undersøkelsen. I informasjonen ligger en lenke til selve spørreskjemaet, forteller Smith.

Informasjonsskrivet vil blant annet inneholde formål med undersøkelsen og informasjon om datasikkerhet. Man må gi samtykke for å være med på undersøkelsen. Dersom studentene gir samtykke, får de den første spørreundersøkelsen.

De som mottar invitasjon vil ha tre uker på å svare på den første spørreundersøkelsen. De som har svart ja, vil få ny lenke til undersøkelse hver uke i 13 uker. Når de 13 ukene er over, vil de i mai få en oppfølgingsundersøkelse, og en siste oppfølging i november 2020.

Ønsker bredere forståelse

I SHoT-undersøkelsen ble det skrevet «Hva som er årsak til den observerte økningen i rapporterte psykiske plager blant studentene er usikkert og kan skyldes en kombinasjon av flere forhold». Den nye undersøkelsen skal gi en bredere forståelse av hva disse tallene betyr.

— Vi ønsker få en større forståelse, ved å blant annet kartlegge hvordan ulike symptomer og fenomener og aspekter ved studentlivet påvirker hverandre. Dette kan for eksempel være fysisk aktivitet, ensomhet, sosiale medier og alkoholvaner. Hvis vi har nok data på mange nok tidspunkt, kan vi se hvilke faktorer som påvirker psykisk helse og clivskvalitet over tid, mener Smith.

Hvis vi har nok data på mange nok tidspunkt, kan vi se hvilke faktorer som påvirker psykisk helse og livskvalitet over tid.

Robert Smith, ansvarlig for undersøkelsen ved UiB

— Når vi vet om de psykiske problemene er vedvarende, eller om de er knyttet til topper rundt eksamen, kan vi se hvordan vi kan legge bedre tilrette for et godt læringsmiljø, forteller Samdal.

På bakgrunn av resultatene ønsker Samdal å utvikle flere tiltak som kan bedre studentenes hverdag og psykiske helse.

— Undersøkelsene vil kunne gi intervensjonsmulighet. Vi har allerede satt i gang en rekke tiltak for å bedre studentenes hverdag, blant annet ved å jobbe med sosial inkludering, og å gjøre studentene kjent med Sammen sine tilbud. Vi må avvente å se hvilke flere tiltak som kan gjøres til vi får resultatene på undersøkelsen, forteller Samdal.

Viktig at mange deltar

Dersom den nye spørreundersøkelsen får samme deltakerandel som SHoT-undersøkelsen hadde ved UiB, som lå på rundt 50 prosent, ville man fått et representativt utvalg, mener Smith, noe de ville være fornøyd med.

På Høyden har vært i kontakt med flere studenter ved UiB. Flertallet av dem er positive til å delta i en slik undersøkelse.

— Det gir jo en god pekepinn for de som forsker på det også, at de har et representativt utvalg. Hvis ikke det tar all verdens av tid, så koster det heller ikke så mye av tid og energi heller, mener historiestudent Lars Lindmark.

— Det er viktig å kartlegge det, for hvis det er dårlig så må man jo finne noen måter å gjøre det bedre på, og da trenger man mange folk som svarer, forteller Leila Tveit.

• Les også: Studenter om SHoT-tallene: Det har blitt lettere å være ærlig

Ikke bare de som sliter psykisk

Historiestudent Lars Lindmark forteller til På Høyden at han opplever at det ikke snakkes så mye om psykisk helse.

— Det er ikke så ofte et tema tror jeg, det er litt mer aktuelt dersom du er i en kjip situasjon. Når du har det bra, så snakker du kanskje ikke så mye om det.

Og nettopp derfor mener Robert Smith at flest mulig må delta:

— Ikke bare de som sliter psykisk. Skal vi få et mest mulig representativt utvalg, og en helhetlig forståelse av psykisk helse og livskvalitet så er det viktig at alle deltar, også de som har det veldig bra.