Studentkrav før statsbudsjettet

Norsk studentorganisasjon (NSO) vil ha oppmerksomhet rundt studentøkonomi før høstens statsbudsjett legges fram. En bedre fremtid for høyere utdanning krever investering nå, poengterer leder Therese Eia Lerøen.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Et nytt studieår har startet. Flere tusen studenter opplever nå sitt første møte med høyere utdanning og kanskje en ny by. Enda flere skal ta fatt på et nytt semester av utdanningen sin. Det er, og skal være, utfordrende å være student, men vi vil bli utfordret faglig og ikke økonomisk. 

For mange studenter starter studietiden med boligjakt og søknadsprosess til studielån hos Lånekassen. 74 prosent av studiestøtten går til boutgifter, i følge SSBs levekårsundersøkelse for studenter, og i 2014 stod over 15.000 studenter i kø for å få seg en studentbolig. Tidligere i sommer gikk utleiemegleren ut og informerte om rekordmange ledige utleieboliger. For studentene hjelper det ikke at boligene er ledige hvis de ikke har råd til å betale månedlig husleie. Å bygge flere studentboliger er ikke bare gunstig for studenter som trenger et skikkelig sted å bo, det letter også det private boligmarkedet. NSO mener at minimum 20 prosent av studentene skal kunne bo i en studentbolig. Årets studentboligundersøkelse viser at vi mangler over 13.200 hybler for å få dette til.

I årets budsjett ble det totalt bevilget 2200 studentboliger, som er et stort steg i riktig retning, men antallet studenter øker og boligmarkedet er fremdeles presset. Det er nødvendig med en studentboligsatsning over tid. NSO har et mål om minimum 3000 studentboliger i året og håper regjeringen strekker seg den ekstra milen i høstens budsjett.

Studentbudsjettet for 2015, basert på tall fra SIFOs referansebudsjett og SSBs levekårsundersøkelse for studenter, viser at studenter som lever på studiestøtten går 3.832 kroner i minus i måneden. Deltidsjobb og støtte hjemmefra er i dag studentenes hovedkilde når det kommer til inntekt. Studiestøtten har dermed blitt en biinntekt. Det kan ikke være sånn at studenter skal være avhengig av å få økonomisk hjelp hjemmefra, eller måtte bruke i overkant mye tid på deltidsjobben for å ha muligheten til å studere. Det går utover tid brukt på studiene og dermed kvaliteten på norsk høyere utdanning.

Skal man skape den kvaliteten og de rammene norske studenter trenger og fortjener, kan ikke studiestøtten være en biinntekt. Det krever tvert imot en forutsigbar støtteordning som legger grunnlaget for mestring og utvikling.

Dessverre må dagens studenter bruke tid på praktiske og økonomiske hindringer som kunne vært løst med en skikkelig studiestøtte og flere
studentboliger. 

Therese Eia Lerøen

I den kommende perioden forventer vi at politikerne prioriterer et reelt løft av studiestøtten som gjør det mulig å bruke mer tid på studiene, og mindre tid på deltidsjobben. Vi må satse på utdanning og kunnskap for å møte den omstillingen samfunnet står ovenfor. Fremtidens utfordringer trenger løsninger vi ennå ikke har, men kanskje det er nettopp de som starter å studere i år som vil være med på å utvikle disse. Vi må ta oss råd til å gi studenter muligheten til å bruke mer tid på studiene.

Vi ønsker oss studier som krever mye, utfordrer og utvikler tanker og ferdigheter. Det er på universitetet eller høyskolen vi skal bruke vår tid og innsats. Dessverre må dagens studenter bruke tid på praktiske og økonomiske hindringer som kunne vært løst med en skikkelig studiestøtte og flere studentboliger. Studentene har høye ambisjoner for norsk høyere utdanning og forventer at politikerne legger seg på samme linje.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS