Statsrådene Jan Tore Sanner og Iselin Nybø inviterte til utdanningspolitisk toppmøte med tema «tidlig innsats» i midten av oktober. Foto: Siri Øverland Eriksen
Statsrådene Jan Tore Sanner og Iselin Nybø inviterte til utdanningspolitisk toppmøte med tema «tidlig innsats» i midten av oktober. Foto: Siri Øverland Eriksen

138 tomme studieplasser for de som vil bli lærere for de yngste barna

Lærerutdanning. Halvparten av lærestedene som har utdanninger for de som vil bli lærere for de yngste barna har tomme studieplasser og det utgjør til sammen 138 plasser. Antallet som har startet på denne utdanningen har likevel økt med nesten 14 prosent fra i fjor. Det er Iselin Nybø godt fornøyd med.

Publisert   Sist oppdatert

Per oktober 2018 er det 1383 studenter som går i sitt første år på femårig utdanning for å bli lærer for de minste barna. For ett år siden var det 1214 studenter på første år i de samme utdanningene. Det er altså 169 flere som har startet på denne utdanningen i år enn i fjor og det er en vekst på 13,9 prosent.

Seks av tretten institusjoner klarer likevel ikke å fylle opp sine planlagte studieplasser for de som vil bli lærere for de minste barna denne høsten.

Det handler om utdanningene av grunnskolelærere trinn 1-7. Flere av institusjonene som sliter med å fylle opp plassene sine har også nedjustert antall studieplasser fra 2017 til 2018.

De som ikke klarer å fylle opp studieplassene ligger i de regionene der man sliter mest med lærermangel og der andelen ufaglærte i grunnskolen er størst.

Nord, Vestlandet og Innlandet

Tomme studieplasser første år GLU 1-7, oktober 2018

Institusjon Plasser Møtt Tomme
HVL27522352
Nord1409446
Innlandet1008020
Volda403010
UiA*1051005
Østfold50455
USN173176
OsloMet192228
UiT*6565
NTNU180187
UiS7075
Samisk høgskole*-10
NLA Høgskolen*6070
Totalt14501383138

* Tallene for UiA, UiT, NLA Høyskolen og samisk høgskole har Khrono hentet fra NSD/DBH. De øvrige har lærestedene selv rapporter til Khrono. Etter innføring av gdpr er det slik at alle tall hos NSD/DBH rundes opp eller ned til nærmeste 5 (13 blir 15, 11 blir 10 osv)

Det er universitetene Nord og Agder samt høgskolene Volda, Innlandet, Østfold og Høgskulen på Vestlandet (HVL) som ikke klarer å fylle opp sine planlagte studieplasser.

Flest tomme studieplasser er det på HVL med 52, mens Nord universitet har 46 tomme studieplasser. Relativt sett er det Nord som har størst utfordringer, prosentvis er det 46 prosent av deres studieplasser som står tomme.

For Agder, Volda og Østfold er det få tomme studieplasser det handler om.

Nedjusterte antall studieplasser

Antall tomme studieplasser er i 2018 langt lavere enn på samme tidspunkt i 2017, men en del av forklaringen er at flere av læresteder har nedjustert antall studieplasser de har satt av til lærerutdanningene for de minste barna.

Agder har eksempelvis nedjustert med 10 plasser, USN med 17 plasser, Nord med 20 plasser.

USN, eller daværende Høgskolen i Sørøst-Norge, hadde i 2017 planlagt 190 studieplasser, men klarte bare å fylle opp 133 av den.

I år ser bildet annerledes ut, de har planlagt 173 plasser og har klart å overoppfylle med 176 studenter.

Nybø: Dette er positive tall

Khrono har stilt spørsmål og fått svar fra departementet per e-post.

— Hva tenker statsråden om at man ikke klarer å fylle opp plassene?

Høstens tall til lærerutdanningene viser en gledelig økning. Vi vil følge utviklingen nøye fremover og rekrutteringsarbeidet må fortsette med høy intensitet.
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdanningsminister

— I år viser tallene at vi har fått 190** flere studenter til grunnskolelærerutdanning for trinn 1- 7 enn i fjor. Det er et veldig positivt tall. Antallet planlagte studieplasser vil variere og antallet tomme plasser refererer derfor ikke til noe som er konstant. Det sier heller ikke noe om hvor mange studenter vi faktisk får. Der går pilene i riktig retning og antall studenter som begynner på studiet øker denne høsten. Men det er ønskelig med flere studenter til GLU 1 - 7, og vi må fortsatt arbeide hardt for å få flere søkere, særlig i distriktene, skriver departementet i sitt svar.

— Er det aktuelt med nye eller andre virkemidler enn dagens?

— Økningen vi ser nå er et resultat av flere faktorer, og godt arbeid. Institusjonene har med støtte fra Kunnskapsdepartementet nedlagt en betydelig innsats for å rekruttere studenter. Dette har de lyktes godt med. Likevel skal vi fortsatt legge trykk på det viktige arbeidet med rekruttering av søkere, og støtte institusjonene i deres arbeid. Derfor vil det snart komme midler til institusjonene for å samarbeide med skolene og de lokale myndighetene om rekruttering til GLU 1 - 7. I år har vi også etablert et nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling der partene skal samarbeide blant annet om tiltak for rekruttering til lærerutdanning. I tillegg er det igangsatt tunge, langsiktige tiltak, som sletting av studielån for de som tar lærerutdanning. Ordningen skal sikre at de som tar lærerutdanning tar jobb i skolen etterpå, og tilgodeser særlig de som tar GLU 1 - 7, og de som bosetter seg i Nord-Norge, heter det i epostsvaret.

Har satset mer i nord

Tomme studieplasser, første år, GLU 1-7, høsten 2017

Institusjon Plasser Møtt Tomme
Nord16055105
USN19013060
HVL*27623541
Innlandet1007030
UiA*1159520
Volda*402515
NLA Høyskolen*302010
Østfold50455
NTNU*180180
UiS8589
OsloMet192205
UiT*6565
Samisk høgskole*00
Totalt14831214286

* Tallene for disse institusjonene har Khrono hentet fra NSD/DBH. De andre har lærestedene har levert rapporter til Khrono. Etter innføring av gdpr er det slik at alle tall hos NSD/DBH rundes opp eller ned til nærmeste 5 (13 blir 15, 11 blir 10 osv)

— Det er Nord, Høgskule npå Vestlandet og Høgskolen i Innlandet som har flest tomme plasser. Volda og Østfold er de to siste (i tillegg har Agder noen få tomme plasser. red.anm). Dette er jo leverandører til skoler i distrikter som allerede sliter med høyere lærermangel. Kan det bli aktuelt med særtiltak?

— Institusjonene i nord har allerede vært prioritert i Kunnskapsdepartementets tildelinger. I fjor mottok institusjonene i Nord-Norge 6,7 millioner kroner til rekrutterings- og kvalifiseringstiltak. De vil fortsatt være viktige i rekrutteringsarbeidet vi skal ta fatt på i tiden som kommer. Det er likevel viktig å opprettholde samme høye krav til lærerstudenter i distriktene som andre deler av landet. Elevene har krav på å møte høyt kvalifiserte lærere uavhengig av hvor i landet de bor.

Departementet avslutter eposten:

— Høstens tall til lærerutdanningene viser en gledelig økning! Vi vil følge utviklingen nøye fremover og rekrutteringsarbeidet må fortsette med høy intensitet. Vi kommer til å fortsette arbeidet inntil søkningen kommer på et tilstrekkelig høyt nivå til å møte de utfordringene vi har med lærermangel.

Langt bedre for trinn 5-10

Søknad og oppmøtetall for de som vil bli lærere for elever fra 5. til 10. trinn er langt bedre enn for de som skal bli lærere for de yngste barna. Det eneste lærestedet som også her har noen tomme studieplasser er Nord universitet.

De aller fleste har overoppfylt studieplassene for trinn 5-10-utdanningene.

Førstelektor Vibeke Bjarnø er studieleder på OsloMet, hun understreker at det er viktig å få fylt opp alle studieplassene, gjerne med noen ekstra studenter, og at det er er viktig at flere årsaker.

— For det første dreier det seg om å kunne utdanne flest mulig lærere slik at flere elever i skolen får kvalifiserte lærere, sier Bjarnø og fortsetter:

— For det andre er et stort antall studenter, også internt ved en utdanningsinstitusjon, med på å kunne sikre både faglig bredde og dybde. Skolen trenger flere kvalifiserte lærere i alle skolefag og en god del skolerelevante fag som for eksempel digital kompetanse, begynneropplæring, profesjons- og spesialpedagogikk.

— Må snakke opp læreryrket

Bjarnø understreker også at det er viktig å ta inn over seg at selv om alle studieplasser hadde vært fulle i norsk lærerutdanning, utdannes det for få lærere.

— Lærermangelen er stor og alt tyder på at den vil øke. Det er viktig at vi sammen prater opp læreryrket slik at stadig flere ønsker seg til våre utdanninger, sier Bjarnø.

Hun legger til at selv om man på OsloMet er heldige og har godt med studenter sammenlignet med antall studieplasser i alle lærerutdanninger og lærerutdanningsfag, og dermed har muligheten til å ta et nasjonalt ansvar for å sikre faglig bredde og dybde, er de opptatt av den nasjonale utfordringen det er at ikke alle lærerutdanningsinstitusjoner har nok studenter å utdanne.

— Politikerne må gjøre sitt og vi vårt ved å vise vår soliditet i så vel utdanning som FoU, og fortsatt styrke sammenhengen mellom dem, understreker Bjarnø.

Flest ufaglærte i nord

Ifølge et oppslag i Aftenposten 13. oktober hadde 7,6 prosent av cirka 75.000 grunnskolelærere i 2017, det vil si snaue 5500 lærere, bare videregående skole eller lavere. Underlagsmaterialet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at dette er litt flere enn i 2015 (7,3 prosent) og 2016 (7,5 prosent).

Les også: Nye tall om lærermangel

Professor på Universitetet i Oslo, Karl Øyvind Jordell har sett nærmere på tallene og trekker i et innlegg i Khrono blant annet fram:

«Som kjent er problemene størst i Nord-Norge. Her viser tallene fra SSB at antallet ufaglærte i Nordland og Troms hoppet fra hhv 9,3 og 8,6 prosent i 2015, til hhv 10,4 mot 9,9 prosent i 2106, det er en økning på 12 prosent i begge fylker. I Finnmark lå andelen konstant på 9,5 prosent. I 2017 bedret situasjonen seg noe i alle disse fylkene, marginalt i Nordland (ned til 10,3 prosent), mer i Troms (ned til 9,3 prosent) og enda litt mer i Finnmark (ned til 8,8 prosent). Tallene fra SSB holder seg på fylkesnivå. Grunnskolestatistikken for 2017 viste at i 20 prosent av kommunene i Nord-Norge var det mer enn 20 prosent ufaglærte; i sju kommuner var der mer enn 30 prosent.»

(**Kunnskapsdepartementet har kommet fram til et tall som er 21 høyere enn Khronos tall. Det kan skyldes at departementet har basert seg på tallene som er registrert i NSD/DBH. Tallene her blir etter innføringen av gdpr alltid justert opp eller ned til nærmeste 5. 13 blir 15, 12 blir 10 osv.)