sluttpakke
Ga Norce-sjefen økt sluttpakke: — Usmakelig, sier fagforening
Dårlig økonomi har gjort at over 20 ansatte er oppsagt i Norce. Men da sjefen selv måtte gå i forrige uke, fant styret penger til å øke sluttpakken hennes.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I et ekstraordinært møte sist torsdag ble styret i forskningskonsernet Norce orientert om en arbeidsmiljøundersøkelse som viste at topplederen ikke hadde tilstrekkelig tillit hos de ansatte. Deretter ble de enige med konsernsjef Elisabeth Maråk Støle om at hun går av 15.februar.
«Det er avtagende tillit jo høyere opp i organisasjonen man kommer», var konklusjonen styret senere sendte ut til de ansatte.
Fakta
Norce
- Forskningsselskapet Norce (Norwegian Resecarch Centre AS) er ett av Norges største uavhengige forskingsinstitutt. Inkludert datterselskapene har konsernet 1000 ansatte og en årlig omsetning på 1,3 milliarder kroner.
- I januar 2018 overtok Norce eierskapet i Uni Research AS, International Research Institute of Stavanger AS (IRIS), Christian Michelsen Research AS (CMR), Agderforskning AS og Teknova AS. I oktober 2019 ble de fem instituttene fusjonert inn i Norce.
- I desember 2019 overtok Norce eierskapet i Norut Northern Research Institute AS, som ble fusjonert inn i 2019.
- Etter betydelige underskudd i 2018 og 2019 måtte konsernet nedbemanne og 21 personer måtte gå i juni 2020.
- Administrerende direktør er Elisabeth Maråk Støle (bildet over).
Kilde: Norce
Får mer enn 2,5 mill
Etter det Khrono kjenner til, var det ingen vei utenom at konsernsjefen måtte gå. Hun ønsket formelt sett å si opp selv. Men styreleder Tore Ulstein uttalte til Khrono at partene «i fellesskap har så kommet til at det er en riktig og god løsning at Elisabeth Maråk Støle trer til side».
I den felles løsningen har Khrono fått opplyst at styret økte etterlønnen til Maråk Støle, ut over det som sto i hennes gjeldende avtale og uten at det var forskningskonsernet som gikk til oppsigelse av henne.
I årsberetningen for 2019 står det i note 15: «Daglig leder har 6 måneders oppsigelse og avtale om 3 måneders etterlønn ved oppsigelse fra arbeidsgiver.»
Etter det Khrono erfarer skal Maråk Støle etter en diskusjon i styret, ha fått en avtale som er mer enn 12 måneders lønn når oppsigelsestid og etterlønn regnes sammen. Det har ikke lyktes Khrono å få bekreftet den eksakte størrelsen på den nye sluttpakken.
Maråk Støle hadde ved utgangen av 2019 2.258.000 kroner i årslønn. Hun skal ha fått et normalt lønnstillegg i 2020, det betyr at Norce-sjefen har en lønn på rundt 2,3 millioner når hun går av. Med mer enn 12 måneder i en sluttavtale, vil verdien raskt overstige 2,5 millioner kroner. Det var også bråk rundt Maråk Støles pensjonsavtale da hun ble ansatt som konsernsjef i Norce.
Fagforeninger reagerer
— Dersom opplysningene om sluttavtalen stemmer, er dette helt usmakelig. Vi har gått med underskudd helt siden starten og vi viser ansvar ved å vise moderasjon i våre lønnskrav. Selskapet er midt oppi en stor nedbemanningsprosess hvor ledelsen har vært krystallklare på at NORCE ikke har råd til å tilby sluttavtaler, så da må dette også gjelde for ledelsen, sier leder Atle Blomgren i Forskerforbundet i Norce.
Han fortsetter:
— Ut fra årsregnskapets opplysninger om økonomiske betingelser har administrerende direktør kun krav på tre måneders etterlønn dersom hun sies opp av arbeidsgiver. Om hun har sagt opp selv er det ingen grunn til å betale noe som helst fra det tidspunkt hun slutter å jobbe for NORCE, uttaler Blomgren.
Samtidig som toppsjefen går av, ligger det flere søksmål hos domstolene fra Norce-medarbeidere som vil bestride oppsigelsene de har fått. I øyeblikket er det fire saker som forberedes, ifølge berammingslistene og fagforeningene i Norce, skriver Forskerforum.
Normalt med sluttavtale
Styreleder Tore Ulstein i Norce sier at han ikke kan gå i detaljer rundt avgangen til Elisabeth Maråk Støle.
— Stemmer det at hun formelt sa opp, og ikke ble oppsagt?
— Jeg har sagt tidligere at det ble gjort en totalvurdering og at vi deretter ble enige med Elisabeth om å avslutte arbeidsforholdet, sier Ulstein.
— Etter det Khrono kjenner til ble sluttavtalen hennes forbedret i forhold til det som tidligere var betingelsene. Og hun får mer enn 12 måneders lønn i en sluttavtale når oppsigelsestiden regnes med. Hva er bakgrunnen for det?
— Det korte svaret er at jeg ikke kan gå inn på dette. Sluttavtaler er helt vanlig i forhold til slike stillinger. Det handler om å skape forutsigbarhet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Avtalen er konfidensiell og jeg kan ikke gå inn på detaljer i den, sier Tore Ulstein.
— Kommer Maråk Støle til å slutte i Norce den 15.februar?
— Vi har allerede startet overgangen til ny sjef som den 15.februar får overført ansvaret. Nå skal vi sikre at det blir en god prosess, og da tar Thor Arne Håverstad over det formelle ansvaret den 15.februar som er skjæringsdatoen, sier Tore Ulstein.
Opprivende prosess
Leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) i Norce, Elisabeth Aaserød, har også medlemmer som har gått til søksmål. Hun synes ikke en utvidet sluttavtale for toppsjefen er greit.
— Jeg blir opprørt dersom det er slik at toppleder som må gå av får en utvidet sluttavtale. For det første viser en arbeidsmiljøundersøkelse at hun har scoret svært lavt når det gjelder jobben hun har gjort. For det andre har de ansatte vært gjennom en svært opprivende prosess, sier Aaserød.
Hun poengterer at noen av de oppsagte er medarbeidere med lang fartstid.
— De mister ikke bare jobben, men de går også glipp av store penger i avtalefestet pensjon. Da blir kontrasten til en sluttavtale for topplederen enda større. Dette kommer nok til bli et tema på møtet vårt med ledelsen, sier Aaserød.
Atle Blomgren i Forskerforbundet påpeker at det i nedbemanningsprosessen har blitt gitt enkelte innrømmelser, men da først i forbindelse med forhandlingsmøter eller rettsmeklinger.
— I forhandlingsfasen har noen av de oppsagte fått fritak for arbeidsplikt, men da kun i ordinær oppsigelsestid. Det ryktes også at det kan ha blitt gitt bedre avtaler enn dette for å unngå rettssaker.
12 måneder er maks
Dersom sluttavtalen gir Elisabeth Maråk Støle lønn i mer enn 12 måneder, går avtalen ut over det som er «Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel».
Disse retningslinjene er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet og gjelder selskaper som har en statlig eierandel på over 90 prosent. Norce har en litt lavere eierandel fra offentlige instanser enn 90. Hovedeierne er universitetene i Bergen, Stavanger, Agder og Tromsø.
Av disse retningslinjene går det fram at sluttvederlag ikke skal brukes dersom topplederen har sagt opp selv: «Sluttvederlag bør ikke benyttes når lederen har tatt initiativ til oppsigelsen». Å gi mer enn 12 måneder er heller ikke etter boken: «Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden bør i sum ikke overstige 12 månedslønner», står det i andre punkt under kapittelet om sluttvederlag.
— Om disse retningslinjene ikke gjelder for Norce, kan en si at ledelsen snur kappen etter vinden. Når det er hensiktsmessig å henvise til sterke statlige eiere så gjøres det, men dersom det ikke skulle være gunstig, betraktes Norce som en privat aktør. Dette skurrer, sier Atle Blomgren i Forskerforbundet.
