Rektor ved høgskolen i Telemark, Kristian Bogen, virket ikke veldig optimistiske på vegne av høgskolenes framtidige økonomiske rammer.

Håper på en tydelig høgskolesatsing

De vet ikke hvor mange høgskoler som er igjen etter påske, og de er sikre på at de må se langt etter en ny modell for finansiering. Høgskolene spør om Forskningsrådet vil kompensere.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tirsdag var høgskolene invitert til Norges Forskningsråd (NFR).

Samarbeid og dialog mellom NFR og høgskolene sto på dagsorden, og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen stilte også opp.

Usikre høgskoleledere

Rektor ved Høgskolen i Telemark, Kristian Bogen, var en av dem som var invitert til å kommentere spesielt på utfordringene knyttet til forskningsatsing på høgskolene. Han streket opp noen av dagens utfordringer: 

— Blir det noen høgskoler igjen? Lite tyder på at vi får en endret finansieringsmodell slik vi lenge har fokusert på. Er forutsetningene for å lykkes annerledes ved høgskolene enn ved universitetene, og kan og vil NFR eventuelt kompensere for dette, spurte Bogen.

For øyeblikket er framtiden vår usikker. 

Yvonne Fritze

Antall prosjekter som får penger har doblet seg blant høgskolene.

Arvid Hallén

Vi skal beholde gode 
profesjonsstudier.

Torbjørn Røe Isaksen

Yvonne Fritze (bildet under), viserektor for forskning ved Høgskolen i Lillehammer, fortalte at de var svært usikre på hvordan deres framtid ville bli.

— Vi hadde ønsket oss å fusjonere med Høgskolen i Gjøvik, men det ville ikke de. For øyeblikket er vår framtid usikker, sa hun.

Når det gjaldt framtiden til Forskningsrådets strategiske høgskolesatsing og hvordan de pengene skal brukes etter 2017 hadde hun noen forskjellige tanker.

— Vi blir jo ikke så mange igjen så det hadde kanskje vært gunstig om vi fikk tilbakeført midlene, sa hun, og fortsatt med en del andre sentrale poenger, blant annet om fagmiljøenes størrelse:

— Man må ikke bare være opptatt av hvor mange som er på den ene høgskolen. Mange har et stort og bredt nettverk i ryggen gjennom samarbeid både nasjonalt og internasjonalt, understreket hun.

Vil liberalisere tittelen «universitet»

Fritze avsluttet med et annet innspill som hun anerkjente kanskje var noe på siden av dagens agenda:

— Det kunne være spennende med en løsning der man satte av nok midler til de gjenværende høgskolene slik at de raskt kan oppnå universitetstatus, oppfordret Fritze.

Et slikt forslag ville innebære en liberalisering av tittelen slik at alle kan kalle seg universitet. Særlig fra de gamle universitetene er det uttalt bekymring for svekket status som følge av en slik utvikling.

— Erfaring fra Storbritannia viser at dette ikke er tilfelle, mente Fritze.

Vekst i midler og prosjekter

Administrerende direktør i forskningsrådet, Arvid Hallén, var opptatt av å peke på at høgskolene høster stadig mer penger gjennom forskningsrådets programmer.

— Antall prosjekter som får penger har doblet seg, veksten i midler har vært god og vi ser at høgskolene også vokser innenfor EUs forskningsprogrammer, trakk Hallén fram før han slapp til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet under).

Statsråden var opptatt av å avdramatisere de endringer og omstillinger sektoren står midt oppi.

— Denne sektoren har alltid vært i endring. Det at vi omstiller oss er ikke nytt. Noe av den norske suksessen er jo at vi hele tiden gradvis har endret og reformert oss, og slik sett har unngått de store plutselige omveltningene, sa Røe Isaksen.

Praksis, utdanning, forskning

Røe Isaksen var opptatt av å presisere at det ikke er så viktig hvilken tittel institusjonen har. 

— Vi skal beholde gode profesjonsstudier koblet til praksis med forskningsbasert undervisning, sa statsråden og trakk fram mange av morgendagens utfordringer for velferdsstaten Norge. Utfordringer som profesjonsutdanningene må være med på å løse eller avhjelpe.

— Eldretsunamien som mine kolleger i helsedepartementet kaller den, vil påvirke oss på utrolig mange måter og påvirke hvilken arbeidskraft og kompetanse vi trenger. Vi har store utfordringer i skolen. Og vi ser klare konturer av en utvikling der olje og gass ikke vil spille samme økonomiske rolle for Norge lenger, var noen poenger Røe Isaksen utfordret høgskolens representanter med. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS