Norske studenter er nordiske mestre i frafall fra studiene

PublisertOnsdag, 3. juli 2013 - 15:49-OppdatertOnsdag, 17. juli 2013 - 14:13
 Bare 59 prosent av de som begynner på høyere utdanning ender opp med en bachelor- eller mastergrad. Det er ni prosent lavere enn gjennomsnittet for OECD-landene og svært dårlig sammenlignet med andre nordiske land.

Tallene kommer fram i rapporten Education at Glance, som nylig ble lagt fram. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ser likevel lys i andre enden av tunnelen, skriver avisa Uniforum.

– Vi ser en positiv tendens i forhold til at flere studenter gjennomfører de studiene de selv har planlagt. I tillegg har antall studiepoeng hver student avlegger økt de siste årene, sier kunnskapsmininister Kristin Halvorsen i en pressemelding.

59 prosent fullfører i Norge - 68 i OECD

Andelen studenter som fullfører en bachelor- eller mastergrad er 68 prosent for hele OECD. I Norge er andelen som fullfører høyere utdanning 59 prosent. Kristin Halvorsen vil sette i verk tiltak for å øke gjennomstrømmingen av studenter.

– Å øke andelen studenter som fullfører utdanningen de har startet på er høyt prioritert i årene fremover. Gjennomstrømning blir et viktig tema i den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning og i evalueringen av kvalitet i høyere utdanning. Det vil gi oss et bedre grunnlag for å hindre frafall, sier statsråden.

Lavere terskel i Norge

Etter hennes mening kan gode økonomiske tider i Norge være en av grunnene til at Norge skårer lavt på denne statistikken.

— Terskelen for å studere er lavere i Norge enn i flere andre land, vi har et godt arbeidsmarked som gir jobbmuligheter til dem som hopper av studiene underveis, og vi har en god studiefinansiering, sier kunnskapsministeren.

I pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet blir det også vist til at regjeringen allerede har satt i gang flere tiltak for å øke andelen studenter som fullfører høyere utdanning. Høgskoler og universiteter blir belønnet for å øke antall avlagte studiepoeng og studentene belønnes ved at deler av lånet blir omgjort til stipend etter hvor mange studiepoeng de avlegger.

NSO er kritiske

— Norsk studentorganisasjon (NSO) synes ikke at regjeringen tar dette alvorlig nok.Når Kristin Halvorsen går ut og sier at dette ikke er så verst sammenlignet med resten av OECD-landene, så holder ikke det mål. Vi må sammenligne oss med dem som har likt utdanningssystem som oss, som for eksempel Danmark som har et betydelig lavere frafall, sier påtroppende leder i NSO, Ola Magnussen Rydje i en pressemelding.

Danmark og Finland best i Norden

Blant de nordiske landene er det Danmark og Finland som kommer best ut, med henholdsvis 80 og 76 prosent. Norsk studentorganisasjon mener at kvaliteten på utdanningene må styrkes og at studenter må få bedre veiledning.

– Det satses ikke nok på oppfølging og veiledning av studentene underveis i studiet. Mange faller derfor fra eller bytter studier flere ganger. Dette koster både Norge og den enkelte student mye penger som kunne vært brukt bedre, sier Rydje.

Norge bruker mest penger

Rapporten viser også at Norge er blant de landene som bruker mest penger per student av alle OECD-landene.

– Det er et tankekors at selv om vi er blant dem som bruker mest penger per student, så ligger vi på bunn i gjennomføringsgrad. Det må være et mål at de aller fleste som begynner på høyere utdanning kommer seg igjennom. Vi vil at studiekvalitet skal bli en prioritet i neste stortingsperiode, for å hindre det store frafallet, sier Rydje til Uniforum, avisa ved Universitetet i Oslo. 

 

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Debattstil. Hvordan unngå avsporinger, usakligheter og uvennskap i debatter? Lars Rune Halvorsen og John A. Løkke ved Høgskolen i Østfold gir deg debattreglene. 
Klasserom undervisning fysikk
Meninger · Femårig. Her er fire gode grunner for at endringen til femårig lærerutdanning er nødvendig og positiv for skolen, skriver dekan Knut Patrick Hanevik ved Høgskolen i Oslo og Akershus.  
Meninger · Kreativitet. Hvordan stimulerer vi studenter til å undre seg, reflektere selvstendig og tørre å begi seg ut i ukjent terreng - i håp om å finne nye og bedre løsninger, spør professor Rikke Gürgens Gjærum og dekan Egil Trømborg. 

Karriere

Campus

Samfunn