HiOA: Krever bedre karakter i norsk for sykepleiestudenter

PublisertMandag, 2. februar 2015 - 0:53-OppdatertMandag, 2. februar 2015 - 0:53
Sykepleieutdanningen søker om et minstekrav på karakteren 3 for å komme inn på studiet. Illustrasjonsfoto.
Norsk-krav. Sykepleieutdanningen vil sette et minimumskrav på 3 i norsk for å komme inn på studiet.

I en søknad til Kunnskapsdepartementet søker Høgskolen i Oslo og Akershus om en forsøksordning med karakterkrav 3 i norsk for opptak til bachelorutdanningen i sykepleie.

Det skjer etter at departementet inviterte til å søke om forsøksordninger med spesielle opptakskrav.

— Vi ser dette som en gylden anledning til å se om vi kan få en enklere vei gjennom studiet for de av våre studenter som ikke har norsk som morsmål, sier instituttleder Dag Karterud ved Institutt for sykepleie.

Går utover pasientene

En undersøkelse NRK offentliggjorde i forrige uke viser at 90 prosent av sykepleierne opplever språkproblemer helsevesenet. To av fem sykepleiere er delvis eller helt enig i påstanden «språkproblemer på min arbeidsplass har ført til dårligere omsorg for pasienten».

Foreløpig har ikke departementet svart på søknaden, som ble sendt inn i oktober.

— Flere av våre studenter kommer inn på studiet, men sliter med å skrive oppgaver,  forstå tilbakemeldinger, bestå eksamen og bestå kliniske studier grunnet for dårlige norskkunnskaper. Hensikten med minimumskrav om 3 er å heve kravet til norskkunnskaper så vi kan forhindre at studenter, som ofte er flinke på andre fagområder, ender med å slite masse for å så falle fra. Samtidig blir det også da et ledd i å kvalitetssikre utdanningen, sier høgskolelektor Inga-Linn N. Hansen ved Institutt for sykepleie.

Kan først skje fra 2016

Instituttet fikk denne uken beskjed fra den sentrale studieadministrasjonen om at saken ennå ikke er avklart, og at vil det først være aktuelt å innføre opptakskravet om 3 i norsk fra høsten 2016.

I søknaden skriver HiOA at høgskolen opp gjennom årene har gjennomført mange tiltak for å bedre språkprestasjonene.

— Det har vist seg vanskelig å få dette til etter at studentene er kommet inn på studiet, og vi mener at hvis vi øker kravene i norsk så får studentene bedre forutsetninger for å klare studiet, sier Dag Karterud (bildet under).

Han sier at instituttet ønsker å innføre et forkurs for studenter som ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Også journalist-krav

Også journalistutdanningen har bedt om et minstekrav i norsk for nye studenter, men her er kravet det søkes om minimum karakteren 4.

— Det er ikke så mange det gjelder, men vi har noen studenter som har litt problemer i norsk, spesielt skriftlig. Vi ønsker å ha et opptakskrav på 4 for at det ikke skal være så vanskelig for dem. Noen har ikke den språklige ballasten som trengs, og dette går fort utover prestasjonene og selvtilliten deres, sier instituttleder Anne Fogt ved Institutt for journalistikk og mediefag.

I søknaden til departementet skriver HiOA at journalistutdanningen har høye krav til et korrekt, presist og levende språk hos den enkelte student.

«Språkundervisningen ved journalistutdanningen bygger på norskkunnskaper fra videregående skole, men forutsetter likevel språkkompetanse på et relativt høyt nivå når det gjelder kunnskaper og ferdigheter i grammatikk, setningsoppbygging og rettskriving», heter det.

Fra før har grunnskolelærerutdanningen et opptakskrav på 3, det vil si at studentene må ha et snitt på 3 i norsk hovedmål, sidemål og muntlig. I tillegg må lærerstudentene ha minst 3 i matematikk. Fra høsten 2016 blir kravet karakteren 4 i matematikk, og regjeringen har som ambisjon at 4-er kravet også skal innføres for fagene engelsk og norsk.

 

 

Fakta

Språkproblemer

En spørreundersøkelse blant et utvalg av medlemmer i Norsk sykepleierforbund viser:

90 prosent mente det var språkproblemer i helsevesenet.
45 prosent svarer at de opplever språkproblemer med kolleger daglig, ukentlig eller månedlig.
40 prosent er delvis eller helt enig i påstanden «Språkproblemer på min arbeidsplass har ført til dårligere omsorg for pasientene».
15 prosent er helt eller delvis enig i påstanden «Språkproblemer på min arbeidsplass har ført til fare for liv og helse».

4104 personer svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 34 prosent. Undersøkelsen ble gjennomført av NRK.

Kilde: NRK.no

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Språkproblemer

En spørreundersøkelse blant et utvalg av medlemmer i Norsk sykepleierforbund viser:

90 prosent mente det var språkproblemer i helsevesenet.
45 prosent svarer at de opplever språkproblemer med kolleger daglig, ukentlig eller månedlig.
40 prosent er delvis eller helt enig i påstanden «Språkproblemer på min arbeidsplass har ført til dårligere omsorg for pasientene».
15 prosent er helt eller delvis enig i påstanden «Språkproblemer på min arbeidsplass har ført til fare for liv og helse».

4104 personer svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 34 prosent. Undersøkelsen ble gjennomført av NRK.

Kilde: NRK.no

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Narvik. Hvis Narvik fratas fakultetsstatus og lokal ledelse, uten at det foreligger tungtveiende grunner, er det åpenbart behov for at departementet instruerer styret, skriver Rolf Ole Eriksen. Han mener uenigheten om fakultetsstruktur ved Universitetet i Tromsø kan ha skapt uforsonlige fronter.  
Meninger · Fakultetsstrid. Dekanene ved alle de tre juridiske fakultetene i landet, Oslo, Bergen og Tromsø, går i dette innlegget sammen for å slå ring om fakultetet i Tromsø. 
Meninger · Forskning. Prorektor på NTNU, Kari Melby, ønsker seg en enda spissere og sterkere satsing på fremragende sentre innen forskning, og gir fem råd til kunnskapsministeren for hvordan han kan få dette til. 

Karriere

Campus

Samfunn