Speed-date på NTNU

Rektor Gunnar Bovim la vekt på behovet for et godt og ærlig beslutnings grunnlag før styret på NTNU i Trondheim skal bestemme seg om de vil fusjonere og eventuelt med hvem.

Godt over hundre gjester fra høgskolene var invitert for å diskutere en mulig sammenslåing med NTNU, blant dem både ledere, fagpersoner, tillitvalgte, studenter og styremedlemmer.

Bovim pekte selv på en mulig utfordring: Ønsket om faglig forbedring kan komme i konflikt med ønsket om lokal forankring. Han utfordret høgskolene til å ta med seg problemstillingen heim til diskusjonen de skal føre de nærmeste ukene. Høgskolene har frist til 15. januar med å levere sine innspill og innstillinger.

Høgskolene mer klare enn NTNU

Plenumsoppsummeringen etter gruppearbeidene illustrerte gjennomgående en mer avklart positiv stemning i forhold til NTNU fra høgskolenes side enn vice versa. Det var også tydelig at møtet var svært velkomment, uansett hvilke konklusjoner de enkelte institusjonen trekker i etterkant.

Mest optimistisk var uten tvil rektor Arne Erik Holdø på Høgskolen i Narvik:

— Vi har fått svar på mange ting. Jeg mener muligheten for en sammenslåing er større nå enn ved begynnelsen av dagen, konkluderte han. 

Holdø rapporterte fra teknologigruppa at de hadde funnet mange synergier, og trodde på mer samlet forskningstid.

Alle må med

Rektor Marianne Synnes på Høgskolen i Ålesund takket for at hun hadde fått ta med så mange hjemmefra.

— Det var det beste med hele seminaret. Her har ledere og tillitsvalgte kunnet spørre sjøl, og har fått svar. Det er uhyre verdifullt, understreket hun.

Synnes sa også at hun hadde lært mer om komplementære kvaliteter ved institusjonene.

Hun konkluderte med at det er viktig å sette felles mål for hvor en vil, og at tverrfaglighet vil kunne kreve en matrisebasert organisering. Det betinger at det ikke er vanntette skott mellom avdelingene.

Mer synlige

HIST-rektor Helge Klungland pekte på fordelene HIST og NTNU vil oppnå innenfor lærer- og lektorutdanning uavhengig av om de andre høgskolene blir med:

—  Vi vil bli størst i landet på området. Det vil gjøre oss mer synlige og øke tiltrekningskraften, sa han, og viste til større robusthet for mindre fag som en annen fordel. Han så en utfordring i kulturforskjeller, men de kan like gjerne finnes innenfor institusjonene som mellom dem.

Advarte mot for raskt tempo

Rektor Jørn Wroldsen ved Høgskolen i Gjøvik rapporterte fra Informatikk- og IKT-gruppa at de mente å se innsparingsmuligheter ved å strømlinjeforme studieprogram og støttesystem. Samtidig advarte han mot å få for fort fram. Wroldsen rundet av med å berømme et gruppemedlem som hadde gjennomført et litteratursøk. Det frambrakte følgende konklusjon:

— De mest vellykkede fusjonene i utdanningssektoren, er mellom én stor og mange små institusjoner.

Studentkrav

Studentrepresentant Christian Tangene understreket at kvalitet og langsiktighet må være viktigst.

Studentene hadde samlet seg om et grunnleggende premiss for å støtte en sammenslåing: Studentpolitikken vil måtte få et større hierarki som vil  kreve flere ressurser. De må skaffes.

Misforståtte fagforeninger

Jan Arne Pettersen, tillitsvalgt for Tekna i Narvik, oppsummerte på vegne av fagforeningene. De var skuffet over å ha blitt plassert i en egen gruppe. Det grepet var basert på en misforståelse: Noen trodde at de ønsket dette. Rektor Bovim beklaget at så hadde skjedd.

Pettersen ba partneren være oppmerksomme på hvor viktig det var å ha interne arbeidsgrupper med alle parter inkludert i den videre prosessen. Han understreket også hvor viktig det er med omstillingsavtaler, at tillitsvalgte blir med den dagen det kommer til forhandlinger, og at alle institusjonene må holde allmøter om prosessen i nær framtid.

Alle har også en plan b

Alle fire deltakende rektorer fortalte at de hadde NTNU øverst på lista som fusjonspartner. Alle hadde også en plan B.

Rektor Jørn Wroldsen ved Høgskolen i Gjøvik var opptatt av mulighetsvinduet som åpnet seg med strukturreformen, og skrøt av NTNU for å ha tatt prosessen på alvor.

— Vi ønsker oss en fusjon som denne. Samtidig er vi invitert inn i et samarbeid med høgskolene i Buskerud, Vestfold og Telemark. Til sammen er vi faglig sterke nok til å lage vårt eget universitet, poengterte han. Wroldsen var også opptatt av at behovet for nærhet til industriklyngene blir sterkere og sterkere.

— Raufoss konkurrerer globalt. De er ikke interesserte i annenrangs partnere i utdanning og forskning, sa han.

Måtte velge

Rektor Marianne Synnes fra Høgskolen i Ålesund kunne fortelle at de opprinnelig hadde likestilt NTNU og en sammenslåing mellom høgskolene i eget fylke og naboene i Sogn og Fjordane. Det ville imidlertid Kunnskapsdepartementet ikke ha noe av. De fikk beskjed om å prioritere. Da falt valget på NTNU som fusjonspartner, fordi Høgskolen i Ålesund ser på sitt maritime og biomaritime miljø som spydspisser.

— Næringslivet beveger seg fra erfaringsbasert til kompetansebasert kunnskap. Samarbeidet gir relevans til studiene og motivasjon til studentene, fortalte hun.

Synnes viste til at flercampusmodellen dekker alle områdene der regjeringen ønsker at Norge skal satse, inkludert helse.

— Vi kan bidra til den fornyinga i offentlig sektor som regjeringa etterlyser, sa Synnes.

Mer tverrfaglighet

Rektor Helge Klungland ved HIST gjentok ønsket om fusjon med NTNU, med fortsatt alenegang som plan B. Han viste til at tanken om en flercampusmodell åpenbart har sitt utspring i den felles plattformen på teknologiområdet, og til at HIST og Bergen er de største høgskolene på teknologi. Samtidig framhevet han de økte mulighetene for tverrfaglighet, og brukte sykepleie og barnevern som eksempel:

— Vi trenger mer forskning på barnevern i Norge. Den bør skje tverrfaglig, med medisin og psykologi som partnere.

Felles visjon

Rektor Arne Erik Holdø på Høgskolen i Narvik var sistemann som slapp til før deltakerne gikk til gruppearbeid. Der i gården er Universitetet i Tromsø plan B. Førsteprioriteten er likevel klar for en høgskole der 80 prosent er konsentrert om teknologi, og der NTNU var fødselshjelper.

Holdø viste til internasjonal forskning på flercampusmodeller, og trakk to konklusjoner. Den ene er at flercampus kan fungere aldeles utmerket, den andre at man bør skynde seg langsomt i sammenslåingsprosessen. Ikke minst er det viktig å etablere en felles visjon før samlingen begynner.

- Kanskje vi kan finne fram til denne visjonen i dag, utfordret han.