Timothy Spall spiller J.M.W Turner. Foto: Simon Mein/SF Norge Foto: Simon Mein

Like før det moderne

Fredag 9. januar har filmen om den kjente britiske maleren J.M.W Turner sine siste år norgespremiere.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I vakre bilder lar Mike Leigh oss oppleve mennesker i London for drøye ett hundre og seksti år siden. Noen vanlige mennesker. Noen uvanlige. En av de uvanlige er filmens hovedperson, maleren og tegneren J.M.W Turner, som levde mellom 1775 og 1851.

Det dreier seg om filmen «Mr. Turner», som har Norgespremiere 9. januar. Filmfortellingen konsentrerer seg om Turners siste år. Han er en feiret maler. Særlig kjent for å håndtere lyset på sine lerreter. Han er i ferd med å bli mer eksentrisk. Og han lever i mer eller mindre nære samspill med sine nærmeste – og med Londons kulturelle og politiske elite.

London på 1830 – 1840 tallet må ha vært en av de viktigste arenaene for brytningen mellom det nye og det gamle, mellom bondesamfunnet og storbysamfunnet. Vi befinner oss i Charles Dickens London. Den var verdens største by i store deler av århundret. Her så vi framveksten av jernbanelinjer som gjorde at befolkningen kunne transporteres over store strekninger til og fra arbeid. Men denne byen hadde også mange fattige, og flere epidemier raste. Midt i århundret døde halvparten av byens barn før sin femårsdag.

I denne perioden er modernismen allerede godt plantet i vår idehistorie. Politikken søker det nye. Men, sett med nåtidens briller, det moderne prosjektet hadde mer i sine gjemmer; de store teknologiske endringene hadde ennå ikke funnet sted. Det er i denne tiden vi finner Turner. Maleren som brøt med historismens malerideal, og utviklet det moderne landskapsmaleriet.

Troen på fornuften var sterk i det tidlige attenhundretallssamfunnet. Turner forholder seg til disse strømningene. Han var i høy grad et nåtidsmenneske, og interesserte seg for vitenskapens framvekst. Han valgte motiv og teknikk med helt andre preferanser enn malere hadde gjort i de forutgående århundrene. Samtidig som han dyrket sin metodikk, sin maleteknikk, som om verden utenfor ikke eksisterte.

Den utviklet han gjennom tidligere arbeider med akvarell, og senere med olje, og enda senere ved å bruke olje på en måte som ga noe av det samme transparente inntrykket som akvarell. Ingen skulle fortelle den godeste Mr. Turner hvordan han skulle male. Motivvalgene var høyst moderne. Landskaper framfor mytologiske og historiske iscenesettelser. Det moderne symbolet, seilskuta. Arkitektur. Mot slutten av livet malte han disse motivene så nesten-abstrakt at de kan sies å danne forbindelse til senere faser i kunsthistorien. Turner leder fram mot impresjonismen. En moderne maler.

En film av den britiske regissøren Mike Leigh er alltid en begivenhet. Leigh har utviklet seg til å bli en stor film- og teaterkunster, og han har beveget seg innom en mengde temaer og stiler. Enkelte vil nok si at han i en alder av 71 år har laget sin beste film - med Mr. Turner. I noen filmer har han skildret britisk arbeiderklasses hverdagsliv, i andre mer generelle eksistensielle temaer. Når han denne gangen går lenger tilbake i tid enn han pleier, og legger så stor vekt på filmens estetiske uttrykk, utvider han bildet av hva en Mike Leigh film kan være. Samtidig sier han at denne filmen handler om akkurat det samme som alle «mike-leigh-filmer» gjør; nemlig hva mennesker holder på med, alene og med hverandre.

Mr. Turner er drivende godt fortalt.

Det er en glede å se så godt gjennomført filmhåndverk. På alle nivåer i denne staben ser det ut til å ha vært gode folk. At britiske skuespillere ofte utmerker seg og spiller godt, vet vi fra før. I denne filmen er det særlig Tim Spall i hovedrollen som viser styrke. Han blir Mr. Turner og gestalter overbevisende denne gryntende og lite inntagende skikkelsen. Det så da også Cannes-juryen sist sommer, og tildelte han pris for beste mannlige skuespillerprestasjon for denne rollen.

Men også andre rolletolkninger er verdt å legge merke til. Turners far portretteres vakkert av Paul Jesson. Og like gripende gis liv til de kvinnene som omgir maleren. Hans husholderske, spilt av Hannah Danby og hans kjærlighet de siste årene, spilt av Marion Bailey forteller i sine roller noe om kvinners kår i dette samfunnet. Men de er også seg selv; mennesker som befinner seg i kunstnerens nærhet og forsøker å finne sin plass nettopp der.

Denne filmen gir mulighet for å utforske det menneskelige dramaet. Dens tempo er av det langsomme, uten at det på noe sted stopper opp. Leigh bruker noen ganger de ekstra minuttene på scener som ikke har en åpenbar nødvendig plass i fortellingen, men som likevel nettopp bidrar til både framdrift og opplevelse av tilstedeværelse i karakterens liv.

En dimensjon jeg er redd vi nordmenn ikke fanger godt nok opp ligger i dialogen. Det er for så vidt ikke vanskelig å oppfatte at Turners rå og brutale personlige stil og språk er svært annerledes enn manges i hans omgangskrets, og i det hele tatt i den kulturelle eliten, som var de som i første omgang forholdt seg til hans kunst. Men det ligger nok likevel mange nyanser i dialogen som iallfall jeg gjerne skulle fanget opp, og som jeg aner at jeg går glipp av.

Kostelig er scenen der den moderne maleren på sin vandring i byen oppdager en fotografs atelier, og bestemmer seg for å la seg fotografere. Lysets mester vil prøve den nye tidens måte å bruke lys på – gjennom en linse. Han avslører overfor fotografen at han har kunnskap om  fotografiteknikken, daguerreotypi, som denne datidens høyst moderne oppfinnelsen ble kalt. Men han viser også et personlig ubehag ved å møte det, ved å posere for fotografen.

Vi følger Turners sviktende helse. Vi følger ham kjempende i mot det uunngåelige. Han vil tegne og male. Han har dårlig tid. Det var mye som skulle fanges på lerretet. Like før det moderne.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS