Borgerlige kjepper i universitetshjulene

Hverken Høyre, Kristelig Folkeparti eller Venstre vil la høgskolen bli universitet uten nærmere utredninger. KrF går lengst og lukker universitetsdøra helt, mens Fremskrittspartiet ikke har trukket noen klar konklusjon.

Dermed kan det bli vanskeligere for HiOA å få gjennomført planene om å søke godkjenning som universitet, selv om høgskolen skulle klare å tilfredsstille alle kravene som gjelder i dag.

Vil ha nye kriterier

Høyres Svein Harberg, som sitter i Kirke-, utdannings-, og forskningskomitéen, sier at Høyre ikke ønsker å etablere flere universiteter før kriterier for godkjenning av universiteter og høgskoler er gjennomgått.

– Det er vanskelig å si hvordan framdriften på dette kan bli. Først skal det være et valg, og så skal vi eventuelt forhandle med de andre på borgerlig side. Men vi ønsker å sette i gang gjennomgang av kriteriene så kjapt som mulig, sier han.

Harberg understreker at han ikke ønsker å stoppe utviklingen for høgskolene.

– Det motsatte er hensikten. Vi ønsker å få nye og bedre ordninger for universiteter og høgskoler, og det vil være å holde dem for narr hvis vi ikke tok en pause til dette er avklart, sier han.

Han understreker at han ikke ønsker å lage vanskeligheter for HiOA.

– Vi tar et lite stopp, men hvis dette rammer noen negativt, så må vi finne løsninger på dette, sier han.

Lukker døra helt

Kristelig Folkepartis leder Dagrun Eriksen gir ikke HiOAs universitetsplaner noen særlig sjanse. Hun gjør det helt klart at KrF ikke ønsker flere universiteter, men i stedet ønsker å utvikle høgskolenes egenart.

– Vi lukker døra for flere universiteter, men åpner samtidig en annen dør som skal gi høgskolene nye utviklingsmuligheter. Vi ønsker at de skal få mulighet til å utvikle seg faglig, og vil gi dem både økonomiske og faglige gulrøtter for at de skal få den nødvendige tyngde og drivkraft, sier Eriksen.

Hun registrerer at det er ønsket om faglig utvikling, samt økonomi, som gjør at høgskoler som HiOA ønsker å bli universiteter.

–  Vårt mål er at høgskolene skal kunne oppnå dette uten at de blir universiteter. Jeg er personlig veldig glad i høgskolene, og mener at de leverer en type kompetanse som universitetene aldri kan klare, sier hun.

Ifølge Eriksen er det nødvendig med en stor utredning før det trekkes konklusjoner om hva som skal til for at høgskolene skal kunne utvikle seg best mulig.

- Vi ønsker at dette skal skje uten at universitet er målet, men da må høgskolene få en større anerkjennelse i det politiske miljøet, mener hun.

Eriksen levner ikke universitetsplanene hos HiOA og andre høgskoler stor sjanse hvis det blir borgerlig valgseier.

– Min lesning er at mange tenker at vi er der vi skal være når det gjelder universiteter nå, sier hun.

Vil ha utredning

I Venstres program for neste stortingsperiode står det: «Venstre har som utgangspunkt at det ikke skal godkjennes flere universiteter i Norge før man har utarbeidet en helhetlig strategi for hvordan fremtidens utdanningssektor i Norge skal se ut.»

Betyr dette at HiOA kan se langt etter en godkjennelse som universitet ved årsskiftet 2015/16, hvis det er opp til Venstre?

– Nei, men det betyr at vi ønsker å ha en bred gjennomgang og at det skal lages en helhetlig strategi for hvordan framtidens utdanningssektor i Norge skal se ut før vi godkjenner flere universiteter, sier Venstres leder Trine Skei Grande. 

– Vår formulering handler ikke om å trekke opp stigen for institusjoner som har jobbet mot et mål - det handler om at vi er nødt til å se helheten knyttet til institusjonsfloraen i Norge, og hvordan vi best mulig kan tenke både bredde og spiss i fortsettelsen, sier hun.

Har ikke konkludert

Fremskrittspartiets utdanningspolitiske talsperson, Tord Lien, har tidligere uttalt at det er nok universiteter i Norge, men at det også er for mange høgskoler. Det står imidlertid ikke noe konkret om dette i partiprogrammet.

Rådgiver i FrPs stortingsgruppe, Hårek Hansen, sier at FrP ønsker mer konsentrerte kompetansemiljøer og ikke flere breddeuniversiteter.

– Universitet kan være veien å gå for høgskolene, men ikke flere breddeuniversiteter. Her er det er mye som må komme på plass og utredes før vi kan konkludere, sier han.

Enklere med Ap

Hvis derimot de rødgrønne vinner valget, er sjansene større for at HiOA kan fortsette arbeidet med universitetssøknaden.

– Vi har ingen planer om å endre dagens kriterier for å bli godkjent som universitet, men vi er utålmodige når det gjelder arbeidet med å sikre en god arbeidsdeling mellom landets universiteter og høgskoler, sier Marianne Aasen (Ap), som er leder av utdanningskomitéen.

Hun er også kritisk til overføringen av ressurser fra undervisning til forskning, og mener at det ikke er riktig å bre ut forskningen på for mange områder

– Vi skal ikke bre oss mer ut, men sørge for bedre arbeidsdeling, faglig konsentrasjon og samarbeid, sier hun.

Ikke redd for Høyre

Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø frykter ikke at borgerlig valgseier skal bety kjepper i hjulene for HiOA.

– Vi frykter ikke et regjeringsskifte. Høyre vektlegger i sitt program å bygge sterke fagmiljøer som kan hevde seg internasjonalt. HiOA er i dag en ledende profesjonshøgskole i Norden, og med en universitetsstatus vil vi kunne hevde oss internasjonalt, sier hun.

Wedø viser til at høgskoleledelsen har hatt møter med Høyre knyttet til programformuleringen om universitetsgodkjenning.

– Vi føler oss trygge på at partiet ikke vil hindre HiOA, som landets største utdanningsinstitusjon, å fortsette utviklingen med økt kvalitet i forskning og utdanning for å levere enda bedre på samfunnsoppdraget og på den internasjonale arena. Høyre har ikke råd til å si nei til oss, mener hun.