Rektor Kathrine Skretting ved Høgskolen i Innlandet er i ferd med å få ledelsen på den nyfusjonerte høgskolen på plass. Antall direktører skaper debatt. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Protest mot direktørvelde på Høgskolen i Innlandet

Mindretallet i styret ved Høgskolen i Innlandet mener det blir for mange direktører ved den nyfusjonerte høgskolen, opp mot 14-15. Et uheldig direktørvelde, mener styremedlem Jan Andersen.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Saken er oppdatert med en presisering når det gjelder antall direktørstillinger ved NTNU. Det sto opprinnelig at det er to-tre direktører ved NTNU, men det riktige skal være at det er to direktører i toppledelsen, men flere avdelingsdirektører nedover i organisasjonen. Ved fakultetene er det ingen med direktørtittel.)

Styret ved Høgskolen i Innlandet (HiNN) opprettet fire nye direktørstillinger denne uken, i tillegg til tre toppdirektørjobber som allerede er vedtatt. 

Bibliotekdirektør, kommunikasjonsdirektør, it-direktør og eiendomsdirektør er stillingene som ble opprettet fra 1.januar 2018, når det nye organisasjonen ved den fusjonerte høgskolen skal tre i kraft. Foreløpig er det ikke bestemt om det blir direktører på fakultetene på HiNN, det vil først skje på styremøtet 23. november.

Dermed tar HiNN innpå Høgskolen i Oslo og Akershus, som ligger på direktør-toppen med 19 direktører.

Ble nedstemt

Det kan framstå som et litt uheldig direktørvelde i en institusjon der det er forskning og utdanning som er hoved-geskjeften.

Jan Andersen

Fertallet mente at det ville være enklere å rekruttere de beste til disse stillingene hvis de fikk en direktørtittel.

Elin-Sofie Nesje Vestli

Ikke alle i styret i Innlandet var like begeistret for direktørmengden.

Styremedlem Jan Andersen, som representerer vitenskapelig ansatte, fremmet et forslag om at bare de som rapporterer direkte til rektor skulle få direktørtittel, men forslaget falt med ti mot fem stemmer. De fem som stemte for var ansatterepresentanter og en studentrepresentant. Selv er Andersen førsteamanuensis ved avdeling for pedagogikk og sosialfag i Lillehammer.

— Jeg finner det utfordrende med så mange direktører. Dersom de øverste administrative lederne på fakultetsnivå også får direktørtitler vil vi fort ende opp med 14-15 direktører på høgskolen. Direktørtitler bør forbeholdes fagdirektørene som rapporterer direkte til rektor, sa han under styremøtet tirsdag.

Andersen sier til Khrono at han ønsket å unngå at det ble flere nivåer med direktører.

— Det blir uryddig og vanskelig å se hvem som er på toppen og hvor linjene går, sier han.

Høy lederlønn

Videre er han redd for at direktørtitlene skal være lønnsdrivende.

— Jeg frykter at direktørtitlene er lønnsdrivende i seg sjøl. Det er en fare ved fusjoner at man driver opp lederlønningene, og det vil være nærliggende å kreve høyere lønn fordi folk får et større ansvarsområde. Dette tilsammen kan presse lederlønningene opp, og dermed lønnsforskjellen mellom ledere og andre ansatte, sier han.

Den siste grunnen han vil trekke fram er legitimiteten i forhold til de ansatte.

— Det kan framstå som et litt uheldig direktørvelde i en institusjon der det er forskning og utdanning som er hovedgeskjeften, sier han.

Forvarer tittelbruk

Styreleder Elin-Sofie Nesje Vestli ved Høgskolen i Innlandet sier at det var to hovedgrunner til at flertallet i styret, inkludert henne selv, ønsket å bruke direktørtittelen på stillingene som ble opprettet i styremøtet.

— For det første ville disse lederne blitt innplassert i samme lønnskode uansett om de het sjef eller direktør, så derfor vil ikke direktørtittelen virke lønnsdrivende.

— For det andre mente flertallet at det ville være enklere å rekruttere de beste til disse stillingene hvis de fikk en direktørtittel, sier Nesje Vestli.

Undersøkte ikke

Hun legger til at de nye direktørstillingene som ble opprettet på styremøtet vil få et stort ansvarsområde.

— Derfor er en tittel som tilsvarer det ansvaret de har, og størrelsen på ansvarområdet riktig, slik vi ser det. Dessuten kan direktørtittelen være en fordel når de er ute og møter kolleger på samme nivå på andre institusjoner, sier hun.

Har dere undersøkt hvor mange direktører som er vanlig på andre institusjoner?

— Vi hadde ikke kartlagt det i forkant, og det var ikke mulig å få til noen seriøs kartlegging av det under styremøtet, sier hun.

Styremedlem Jan Andersen mener at det burde vært gjort en bedre jobb i forkant av styremøtet.

— Det er en større variasjon i hvor mange direktører det er i sektoren enn det ble gitt uttrykk for på styremøtet, sier han.

Er du skuffet over at forslaget ditt falt?

— Jeg er mer skuffet over at vi ikke fikk gjort en så god jobb som i kunne i styret, fordi vi manglet informasjon, sier han og viser til at for eksempel NTNU, som også nylig har fusjonert og blitt landets største universitet, bare har to-tre direktører.

Varierende direktørmengde

NTNU har kun to direktører i toppledelsen, en organisasjonsdirektør og en økonomi- og eiendomsdirektør. Det er derimot en lang rekke avdelingsdirektører nedover i organisasjonen, men ingen med tittel direktør på fakultetene, for der brukes tittelen administrativ leder i stedet.

Høgskulen på Vestlandet jobber i likhet med Høgskolen i Innlandet med å få ny faglig og administrativ organisasjon på plass til 1. januar 2018. 

Så langt er det bestemt at det skal være to direktører i toppledelsen, en organisasjonsdirektør og en direktør for økonomi og arealforvaltning.

Rektor Berit Rokne opplyser det ikke er avklart om det blir flere direktører nedover i organisasjonen.

Kommer det til å bli direktører på fakultetene?

— Vi har ikke lagt understrukturene ennå, og dette er et av spørsmålene vi skal avklare, sier hun.

19 direktører på HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus har 19 ansatte med direktørtittel. To av dem rapporterer direkte til rektor; organisasjons-og virksomhetsdirektør Tore Hansen og direktør for digitalisering og infrastruktur Asbjørn Seim.

På nivået under er det åtte direktører; studiedirektør, direktør for læringssenter og bibliotek, forskningsdirektør, kommunikasjonsdirektør, økonomidirektør, eiendomsdirektør, it-direktør og HR-direktør. Dessuten har leder for internrevisjonen også direktørtittel.

Videre er det fire instituttdirektører på forskningsinstituttene, samt fire fakultetsdirektører, i alt 19.

8 på Sørøst og på Nord

Høgskolen i Sørøst-Norge har åtte direktører.  I toppledelsen er det fire; fagdirektør i rektors stab, økonomidirektør, personal- og organisasjonsdirektør og direktør for infrastruktur. Dessuten er det en direktør på hvert av de fire fakultetene.

Ved Nord universitet, som også er en av de fusjonerte,  er det åtte ansatte med direktørtittel; direktør for økonomi og HR, direktør for infrastruktur og digitalisering, studiedirektør og fem fakultetsdirektører.

(Saken er oppdatert og justert når det gjelder antall direktører på Nord universitet og Høgskolen i Oslo og Akershus, samt presisert at NTNU også har flere avdelingsdirektører).

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS