Kunnskapsminister Henrik Asheim diskutere karakterbruk med UHR-leder Mari Sundli Tveit, Abelias Håkon Haugli, NSO-leder Mads J. Beldo og NOKUT-direktør Terje Mørland. Foto: Eva Tønnessen

«A er ikke bare en A»

Er en A en A? Kunnskapsminister Henrik Asheim, NSO-leder Mats J. Beldo, UHR-leder Mari Sundli Tveit, Abelias Håkon Haugli og NOKUT-sjef Terje Mørland gir svar.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(NOKUT-debatt «Er en A en A»-opptak blir tilgjengelig nederst i artikkelen i løpet av dagen.)

I 2003 endret man karakterskala i høyere utdanning i Norge. Man gikk fra tall og desimaler til hele karakterer i form av bokstaver.

For å sørge for en lik forståelse og bruk av de nye karakterene på tvers av fagområder og institusjoner har Universitets- og høgskolerådet (UHR) jobbet med årlige rapporter på karakterbruk.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har denne høsten ekstra fokus på karaktersetting. For noen uker siden diskuterte man situasjonen der studenter opplever å gå fra B til stryk.

Se også: Opptak fra frokostmøtet fra B til stryk

Samtidig kom regjeringen med nytt lovforslag som skal sørge for at studentene ikke opplever at det er to karakterer eller mer i forskjell på vanlig sensur og klagesensur.

Les også: Vil lovfeste tiltak mot store karakterendringer

Stor grad av hjemmedømming

Årets utgave av UHRs karakterrapport, som skal diskuteres på en karaktersamling senere i oktober, går gjennom karakterbruken spesielt på humanistiske fag i 2016. Konklusjonen er at institusjonene i stor grad er for snille, og man kaller det tidvis «hjemmedømming».

Anbefalingene er sensorveiledninger på alle eksamener, mer bruk av eksterne sensorer og mer samarbeid mellom sensorer.

Les også: Stor grad av hjemmedømming

Mener karakterer stadig blir viktigere

NOKUT selv trekker fram at de karakterene studenter tar med ut i arbeidslivet er viktig for at arbeidsgivere skal ha tillit til at de kan det de må kunne.

De vektlegger også at det er en uttalt ambisjon fra myndighetene om at karakterer skal ha samme verdi, uavhengig av hvilket universitet eller høgskole du er student ved.

Blant spørsmålene som ble debattert på frokostmøtet onsdag 18. oktober er: Kan vi stole på karakterene som gis i høyere utdanning? Kan en A være middelmådig? Eller er en A en A uansett hvilken institusjon studenten tar utdanning ved?

Vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim, leder for Norsk studentorganisasjon, Mats Johansen Beldo, UHR-leder Mari Sundli Tveit, Abelias Håkon Haugli og NOKUT-direktør Terje Mørland debatterte.

Over 50 prosent stoler på karakterer

Kantar har på oppdrag for NOKUT spurt det norske folk om de stoler på karakterer fra høyere utdanning. Og over 50 prosent svarer ja på det spørsmålet, mens 16 prosent svarer at de ikke stoler på, eller bare stoler litt på karakteren.

Slik sparket kommunikasjonsdirektør Gard Sandaker-Nielsen i gang frokostdebatten om «En A er en A».

— Noen steder er det slik at en A er en C, og slik kan vi ikke ha det, avsluttet direktør i NOKUT, Terje Mørland debatten.

I debatten var Mørland opptatt av å trekke fram at det absolutt finnes noen studieprogram der det er for stor variasjon mellom inntakskvaliteten på studentene, og hva de faktisk relativt sett får av sluttkarakterer.

Mørland advarte også mot å lage for omfattende og byråkratiske systemer for å få lik bedømming, og han poengterte:

— Det gjøres mye godt arbeid på dette området allerede. Jeg vil oppfordre institusjonene til å rydde opp i verstingene, og da er mye gjort.

— En A er ikke en A

Seksjonssjef Stephan Hamberg fra NOKUT la fram en del dokumentasjon rundt karaktergiving og nasjonal deleksamen.

— Vi ser for eksempel på at matematikk på lærerutdanningene er mange institusjoner langt snillere i sin sensur, enn de karakterene de samme studentene oppnår på nasjonal deleksamen, sa han.

Hamberg viste også fram at man ser noe av det samme på den nasjonale eksamen for revisorer.

Han trakk også fram undersøkelser som er gjort på Norges handelshøyskole (NHH) der man har sett på studenter fra andre institusjoner og NHH sine egne studenter på master. Studenter fra andre institusjoner har kommet inn med bedre karakterer enn NHH-studenter, men ender opp med dårligere karakterer på master.

— Noen institusjoner har altså overraskende gode studenter målt utifra karakterene de har med seg fra videregående. Det kan være at institusjonene gjør en fantastisk jobb og løfter studentene, men det mest sannsynlige er at man ikke måler likt, sier Handberg.

Ekstern sensur og sensorer

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Mats J. Beldo, trakk fram at studentene er veldig glad for at det nå kommer pålegg om at det skal utarbeides sensorveiledninger på alle eksamener, og de mener det er viktig at det brukes eksterne sensorer som jobber sammen med institusjonens egne sensorer.

— Vi studenter ønsker oss to ting, gode rettferdige vurderinger, samtidig som man må bevare utdanningskvaliteten. Vi er opptatt av at vi ikke bare bruker ressurser på å utarbeide systemer som fokuserer på rettssikkerhet for studentene, sa Beldo, og la til:

— Dessuten er studietilværelsen mye mer enn de karakterene vi har med oss. Det som skjer på campus mellom bygningene er vel så viktige som de karakteren vi får med oss.

Har en betydelige skepsis

Administrerende direktør Håkon Haugli deltok fra Abelia, og startet med å si bedriftsledere normalt nærmer seg karakterer med betydelig skepsis.

— Det man gjør i tillegg til studiene kan være vel så viktig som karakterkortet, når bedriftene skal vurdere deg som en potensiell arbeidstaker, sa han.

Hauglie poengterte at det nok også i bedriftene kunne være en viss grad av preferanser med tanke på hvor de selv har sin utdanning fra, og dermed at noen institusjoner har høyere stadig enn andre.

— Bedriftene etterspør i større og større grad flere kvaliteter enn ren faglighet. Til noen stillinger er det kanskje det viktigste at personen er faglig meget dyktig, men til mange andre jobber, ser man på helheten, der karakterer bare er en del. Er man ute etter kreative medarbeidere som er gode på omstilling, må man vurdere langt mer enn bare karakterkortet, sa Haugli.

— Fortsette grundig karakterarbeid

Mari Sundli Tveit stilte med to hatter i debatten, både som leder for Universitets og høgskolerådet (UHR) og rektor på NMBU.

— Da karaktersystemet ble lagt om i 2003 ble det sagt at en A skal være en A, og UHR har gjort en stor jobb med å kontrollere situasjonen. det er utarbeidet 12 rapporter og vi har årlig karaktersamlinger, sa Tveit, men fortsatte:

— Som arbeidsgiver vil jeg støtte det Abelia legger fram her, nemlig at det ved ansettelse er langt mer enn karakteren vi ser på.

Tveit var opptatt av at man ikke måtte sette i gang med å få nasjonale eksamener på alt, og at man måtte fortsette arbeidet med å lage gode sensorveiledninger og sette sammen team av interne og eksterne sensorer slik at institusjonen henter inn korreksjon til egne vurderinger.

— Men måler vi egentlig det vi skal? Hva er det viktig at fremtidens kandidater kan? Morgendagens arbeidstakere kommer ikke til å få noen gullklokker. De må evne å omstille seg, de må være kreative og ha stor evne og interesse i tverrfaglighet. Er det slike egenskaper som blir målt gjennom dagens evalueringsordninger, spurte Tveit, vel vitende om at hun beveget seg godt utenfor dagens problemstilling, før hun la til:

— Nysgjerrighet er svært viktig, og ikke minst viljen til å gå utenfor rammen i faget ditt. Men får du en A da, spurte Tveit videre.

Brukes med fornuft

Vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim poengterte at nasjonale deleksamener er kommet for å bli, men man skal bruke dem med fornuft.

Han la til at regjeringens forslag om at man skal kunne klage individuelt på gruppeeksamen, at hvis det er større sprik enn to karakterer eller mer mellom ordinær sensur og klagesensur skal man ha en tredje runde og pålegg om sensorveiledninger, alle vil være med på å sikre bedre rettssikkerhet for studentene.

Asheim poengterte også at man ikke måtte bli for firkantet i sitt arbeid når man skal harmonisere karakterene.

— Det er også en styrke for oss at vi har forskjellige institusjoner som legger opp fag og undervisning litt forskjellig, hvis vi får for mange firkanter kan det knekke variasjonen, og det er heller ikke bra, understrekte han.

Her kan du se hele debatten (blir klar i løpet av dagen):

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS