Iselin Nybø snakker til alle rektorene under UHR-konferansen 2019. I bakgrunnen leder av UHR. Dag Rune Olsen. Foto: Siri Øverland Eriksen

Tallkrøll på midlertidighet

Arbeidsliv. Forskerforbundet og Kunnskapsdepartementet opererer med ulike tall på midlertidighet. Forskerforbundet ber departementet ordne opp og sørge for en harmonisering av tallene.

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tirsdag morgen skal 12 rektorer møte Iselin Nybø. De skal snakke om midlertidighet. Rektorene som er kalt inn har det til felles at de enten har økt midlertidigheten, eller ikke har klart å senke den på sin høgskole eller universitet med så mye som 1 prosent på ett år.

Fakta

Ulike beregninger på midlertidighet

Når man beregner midlertidighetstallene for universiteter og høgskoler er ikke ansatte på åremål, typisk noen lederstillinger, eller stipendiater medregnet.Det er alle enige om.

Men i tillegg regner eksempelvis Forskerforbundet med som midlertidig ansatte de som er ansatt i kunstneriske stillinger på åremål, mens departementet holder disse utenfor. Det forklarer de store forskjellene på institusjoner som har denne type stillinger.

I tillegg mener Forskerforbundet at det viser det seg at institusjonene rapportere bistillinger og åremål forskjellig.

Dersom man regner tar med stipendiater, postdoktorer, faglige ledere og andre stillingsgrupper hvor UH-loven gir en særlig åremålsadgang, er en av tre på statlige høgskoler og universiteter altså midlertidig tilsatt.

I norsk arbeidsliv totalt sett er den gjennomsnittlige andelen midlertidige ansatte på 8,7 % (2019), ifølge SSB.

Kilde: Forskerforbundet

For et år siden måtte alle rektorene møte hos Nybø å snakke om midlertidighet. En arbeidsgruppe ble nedsatt og i forrige uke kom deres rapport og tiltaksplan.

Uenighet om tallgrunnlaget

I 2010 kom partene, deriblant Forskerforbundet og departementet på vegne av universiteter og høgskoler fram til en felles forståelse for hvordan man skulle både føre og beregne midlertidighet.

I 2015 la Kunnskapsdepartementet om sine beregningsmetoder. Dette har ført til at mens Kunnskapsdepartementet for 2019 sier det er en midlertidighet i sektoren på 13,7 prosent, mens Forskerforbundet mener den er 18,1 prosent.

Det er viktig at vi jobber for å redusere midlertidigheten over hele linja og ikke sminker statistikken.

Jon Wikene Iddeng

Begge parter er enige om at man har sett en viss nedgang det siste året.

Om forskjellene i måten man fører midlertidighet på beskriver departementet:

— Tallet 13,7 prosent inkluderer alle midlertidige stillinger etter vår beregningsmåte, som vi har brukt siden 2015 og som vi holder på for å ha sammenlignbare tall over år. Dette inkluderer saksbehandler- og utrederstillinger og støttestillinger til undervisning og forskning. Det er forståelig at Forskerforbundet fokuserer på midlertidigheten blant undervisere og forskere ettersom de primært organiserer disse gruppene, men det er et mål å få ned midlertidighet også i andre grupper, og det er ikke noen grunn for departementet til å holde disse gruppene utenfor, skriver departementet til Khrono.

Forskerforbundet: — Synd vi ikke er samstemte

Jon Wikene Iddeng er utreder i Forskerforbundet og saksansvarlig på midlertidighet.

Han forklarer forskjellene på følgende vis:

— Kunnskapsdepartementet slår sammen vitenskapelige og administrativt ansatte – vi holder dem fra hverandre og har mest søkelys på de vitenskapelige, forklarer Iddeng.

Det er viktig at vi jobber for å redusere midlertidigheten over hele linja og ikke sminker statistikken.

Jon Iddeng

Iddeng påpeker at Forskerforbundet hele veien har ført statistikk for begge ansattgrupper, men trekker også fram at siden det er blant de faglige det er størst problemer, blir det å sette sammen de to gruppene en måte å tilsløre de faktiske problemene blant de faglige, slik Kunnskapsdepartementet nå bidrar til.

— Det er viktig at vi jobber for å redusere midlertidigheten over hele linja og ikke sminker statistikken. Én av tre tross alt midlertidige og slik har det vært stabilt over tid, sier Iddeng.

Neste utfordring Iddeng trekker fram, som han kanskje mener er den viktigste er:

— Kunnskapsdepartementet regner fra og med 2015 åremålsansatte som faste, noe de jo ikke er, og da blir selvsagt andelen lavere. Vi forholder oss til at de åremålsansatte i helt ordinære vitenskapelige stillinger også er midlertidige og fører derfor statistikken videre slik den var før 2015. Dessuten mener vi det er grunn til å betvile om åremålsregistreringen er riktig enkelte steder.

Det siste punktet Iddeng trekker fram, og som han også understreker er problematisert i den nye tiltaksrapporten som kom i forrige uke er at det er litt forvirring om registrering av bistillinger (professor II o.l.) – dvs. institusjonene gjør dette forskjellig, noen registrerer dem som åremål, noen i en egen kategori som bistillinger og noen ordinært. Når dette ikke rettes opp eller tas høyde for, blir tallene ikke sammenlignbare .

Departementet svarer

Kunnskapsdepartementet opplyser på ett av spørsmålene Forskerforbundet trekker fram:

— Hvorfor regner dere åremålsansatte som faste, og ikke trekker dem helt ut av statistikken?

— Åremålsstillinger er i de fleste tilfeller en ønsket midlertidighet. I universitets- og høyskolelovens paragraf 6-4 er det listet opp de stillingene i UH-sektoren der åremål kan benyttes. Av forsknings- og undervisningsstillingene er det her bl.a. nevnt stillinger knyttet til kunstnerisk kompetanse. Da man gjorde en vurdering i 2015 vurderte man det slik at disse skulle inngå som ansatte ved institusjon men ikke telle som uønsket midlertidighet, opplyser departementet.

— Kreativ bokføring

På toppen av disse utfordringer har også universitetene begynt med å ansatte forskere i faste stillinger, men de er samtidig klare på at ansettelsen er koblet til finansiering, og at de samme ansatte risikerer oppsigelse når pengene tars lutt.

På denne måten har Universitetet i Bergen (UiB) klart å redusere sin midlertidighet betydelig de siste årene. Saken ble tatt opp styremøte ved UiB sent i høst

Les også: Beskylder UiB for «kreativ bokføring» og fusking med tall om midlertidige

Representant for midlertidig ansatte i styret, Eirik Hovden, kalte styresaken den største som kommer opp i løpet av året for de ansatte han representerer. Men han var kritisk til universitetets framstilling:

— Det er litt fiffig at departementet har pålagt UiB å redusere antall midlertidige, og så løser universitetet det med å omdefinere forskerstillingene til å bli faste, selv om de ikke er det. De er «faste» i hermetegn. Det har jeg fått mange tilbakemeldinger på. Det er sterke tilbakemeldinger om at dette er «kreativ bokføring» og fusking med tall, sa Hovden i møtet.

— Hva mener du er den kreative bokføringen og fusking med tall om midlertidighet ved Universitetet i Bergen?

— Det var kanskje litt tabloid sagt, men jeg mener at kreativ bokføring er uheldig i den forstand at man ansetter folk fast i midlertidige stillinger som man vet skal vare kun i tre år, for eksempel, sier han til Khrono.

— Dette gir jo ikke de ansatte noe større jobbtrygghet som sådan, hvis de blir oppsagt etter tre år likevel, legger han til.

UiB ansetter midlertidig fast

Rektor på UiB, Dag Rune Olsen, var også opptatt av at man skulle oppføre seg anstendig som arbeidsgiver. Universitetet i Bergen ønsker nå ifølge interne retningslinjer å ansette alle på mer enn to års kontrakter fast, men så å ha «ryddige nebemanningsforhold» etter dette.

— Eirik Hovden mener dere bedriver kreativ bokføring og fusker med tall om midlertidigheten?

— Det han er bekymret for er at man ikke er fast ansatt inn i evigheten, men at man kan bli nedbemannet , svarte Olsen til Khrono.

— Betyr dette at dere ansetter forskere på treårige prosjekter i fast stilling og sier dem opp når prosjektet er over?

— Ja. Alle som ansettes på over to års prosjektstillinger ved UiB ansettes fast, og så nedbemmannes de på en ryddig måte, sier Olsen, som mener at dette er helt i tråd med fagforeningenes ønsker.

Powered by Labrador CMS