Kjører en omkamp på «avskilting» av lærere

PublisertOnsdag, 11. oktober 2017 - 14:16-OppdatertOnsdag, 11. oktober 2017 - 18:28
Mona Fagerås (SV) håper å få endret kravet om fordypning for lærere som allerede har en godkjent utdanning. Foto: SV
Lærer. SV, Senterpartiet og KrF vil at Stortinget behandler krav om fordypning for lærere i engelsk, matte og norsk på nytt. Ap vurderer å støtte kravet og i så fall er det flertall for en reversering av det som er kalt «avskilting» av lærere.

Ved åpningen av det 162. Storting fremmet opposisjonen rundt 25 forslag til saker til behandling i Stortinget, varslet NRK

Blant sakene er det et forslag på omkamp på det som har blitt kalt avskilting av lærere som allerede underviser. Forslaget om å forhandle om en ny avgjørelse i den saken er både fremmet Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) samt KrF. KrFs nye utdanningspolitiske talsperson, Hans Fredrik Grøvan, forteller til Khrono at KrF har fremmet et eget forslag som har en litt annen ordlyd enn forslaget til SV og Sp, men han understreker at KrF støtter reversering.

Arbeiderpartiet har tidligere støttet «avskiltingen», men sier nå at de vurderer å støtte forslagene fra de tre partiene. I så fall vil det være flertall på Stortinget for å endre vedtaket som ble gjort i 2015.

Lang tid til behandling

I tillegg har KrF fremmet et forslag om lærernorm, samt et forslag om å fjerne karakterkravet i matematikk fra 4 til 3 ved opptak til lærerutdanningen.

Alle disse forslagene er såkalte Dokument 8 forslag. Etter at de er fremmet for Stortinget blir de sendt videre til fagkomiteen for behandling. Det er dermed lenge til det blir en avklaring om hvordan det går med forslagene.

Ble vedtatt i 2015

I 2015 vedtok Stortinget at lærere som skal undervise i norsk, matte og engelsk må ha fordypning i fagene, altså 60 studiepoeng. 

I Aftenposten i 2015 kritiserte Utdanningsforbundet endringen for at de nye kravene også gjelder for de som allerede jobber som lærere. De fikk ti år på seg til å ta etterutdanning, dersom de ikke hadde fordypningen. 

De som ikke har fordypning i norsk, matte eller engelsk etter 2025 kan ikke undervise i de fagene. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa den gang at det var for å gi skolene og kommunene ekstra sterke insentiver for å etterutdanne de lærerne de allerede hadde. 

«Spyttklyse i ansiktet»

Forslaget har fått mye kritikk, en av de sterkeste stemmene har vært lærer og forfatter Håvard Tjora. I sommer kalte han det nye kravet for «en real spyttklyse i ansiktet på dem som har brukt yrkeslivet sitt på å få allerede tusenvis av barn helskinnet gjennom matematikken og skoleløpet,» i en ytring på NRK. Tjora kritiserer regjeringen generelt for å skylde på lærerne for alt som er galt i skolen, og forslaget spesielt for at det favoriserer de nyutdannede lærerne med studiepoengene over de erfarne lærerne som mangler den formelle kompetansen.

Tjora kritiserer også endringen for at den i praksis har tilbakevirkende kraft. De som tok utdannelsen før 2015, og som hadde gyldig lærerutdanning da, har ikke det etter 2025. Regjeringen mener på sine nettsider at det ikke er tilbakevirkende kraft, ettersom de har en ti års overgangsperiode. De poengterer også at det er kommunenes ansvar å utdanne lærerne sine, og ikke den enkelte lærers ansvar.

SVs Audun Lysbakken og Kari Elisabeth Kaski skrev i et innlegg i Khrono i august at det er «underlig at regjeringen innfører rigide inntakskrav til lærerutdanningen mens studieplasser står tomme, og at de avskilter tusenvis av høykompetente lærere fordi de mangler noen få studiepoeng».

I tillegg har krav om fire i matte og masterkrav ført til færre søkere til lærerutdanningene, slik Khrono skrev tidligere i høst.

Les også: God lærerutdanning er en forutsetning for en god skole

— Dårlig ressursutnyttelse

Utdanningspolitisk talsperson i SV, Mona Fagerås sier hun er personlig engasjert i denne saken.

— Denne saken er viktig for meg, også på et personlig plan, sier Fagerås, som sitter på Stortinget for Nordland SV og som tidligere har vært lærer.

(Foto: SV)

— Jeg er selv god nok for Stortinget, men ikke for klasserommet selv om jeg har 17 års erfaring. I en situasjon hvor norsk skole skriker etter lærere, velger regjeringen å mene at 33.000 lærere ikke er gode nok for å undervise, sier hun. 

— Bakgrunnen for endringen er jo å heve kompetansen hos lærerne. Er ikke det noe dere ønsker også?

— Jo, selvfølgelig ønsker vi at lærere skal få etterutdanning, men i forslaget ligger det blant annet at de skal betale noe av det selv. Da får man med en gang en situasjon hvor noen har mulighet til det, og andre ikke. Jeg mener det er utrolig dårlig ressursutnyttelse å påtvinge kommunene og lærere etterutdannelse, sier hun.

Fagerås har tro på å få forslaget gjennom.

— Jeg håper sterkt at vi får flyttet vedtaket, og tror det kan være mulig å få flertallet med oss, sier hun.

Les også: Hvordan lykkes med lærerløftet?

Vil at realkompetanse skal telle

Senterpartiet (Sp) har også foreslått ny behandling av kompetanseheving for lærere.

Stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand fra Sp sier de er opptatt av at realkompetansen og erfaringen lærere får i skolen blir verdsatt.

— Vi ønsker å sette pris på den realkompetansen som lærerne som jobber i skolen har, og når vi har en lærermangel som i dag, trenger vi alle de gode lærerne vi har, så vi har ikke tro på et krav med tilbakevirkende kraft, sier Strand.

(Foto: Sp)

— På sikt er det klart at kompetanseheving er noe vi generelt er for, også for lærere. Målet er jo å styrke skolen, og vi har ingen lærere å miste, slik kravet kan legge opp til nå. Det verste er å ha ufaglærte i skolen, og faktum er at vi vil få mer av det når mange er ute i videre- og etterutdanning. Vi ønsker at det skal være pedagoger som møter elevene i skolen. 

Strand håper å få støtte fra Arbeiderpartiet som er nødvendig for å få salens flertall i saken.

— Nå har jo både SV og KrF uttrykt støtte for å behandle saken på nytt, og så blir det jo kjempespennende om Arbeiderpartiet kommer ut av skapet og blir med, sier hun.

Vil ikke trekke kravet

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Magnus Thue (H), sier regjeringen vil holde på kravet.

— Regjeringen vurderer ikke å trekke kravet om fordypning i matte, engelsk og norsk til lærerne som underviser i disse fagene, sier Thue.

Han sier de er opptatt av faglighet.

— Alle elever fortjener å møte lærere med solid faglig fordypning. Derfor satser regjeringen stort på å tilby videreutdanning til de lærerne som underviser i norsk, engelsk eller matte uten å selv ha fordypning i fagene. En god lærer må selvsagt være en dyktig pedagog, en god klasseleder og ha evnen til å bygge gode relasjoner til elevene. Men, skal man lære bort noe til andre, forutsetter det også at man har inngående kunnskap til fagene han eller hun underviser i, sier Thue.

Vurderer en støtte

Arbeiderpartiets nye utdanningspolitiske talsperson, Martin Henriksen, forteller at partiet ikke har endelig bestemt seg for hvordan de skal stemme.

Til Utdanning for noen dager siden sa Henriksen at dette er en svært viktig sak for mange lærere, og de fortjener at man ser seriøst på det.

— Vi har sagt at man bør vurdere om undervisningserfaring i et fag skal telle med, sier Henriksen til Khrono. Han trekker fram at når man har undervist i et fag i svært mange år så virker det urimelig at det ikke skal være en del av vurderingen.

Når det gjelder om partiet vil si ja til reversering eller ikke, sier han til Utdanning og gjentar til Khrono:

— Jeg kan ikke si noe den ene eller andre veien. Vårt mål er ikke å haste gjennom en sak, men å se grundig på den. Dette er en sak som fortjener en grundig behandling.

Fakta

Tiltak i lærerløftet

Alle elever skal møte en lærer med fordypning i matte, engelsk og norsk (30 studiepoeng i barneskolen, 60 studiepoeng i ungdomsskolen)

Mulighet til dispensasjon fra dette kravet vil bli borte i løpet av ti år

5-årig masterutdanning for lærerstudenter

Økte opptakskrav fra 3 til 4 i matte for å komme inn på lærerutdanningene, på sikt også vurdere høyere karakterkrav i andre fag som eneglsk og norsk

Nasjonale deleksamener, i første omgang i matematikk

Ytterligere opptrapping av videreutdanning for lærere, Røe Isaksen anslår en prislapp på 7-8 milliarder over ti år

Innføre forsøksordninger for nye karriereveier for lærere

Mer kompetanse til fylker, kommuner og rektorer for å skape kunnskapsskolen

Hele «Lærerløftet» ser du her.

Kilde: Kunnskapsdepartementet og regjeringen.no

 

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Tiltak i lærerløftet

Alle elever skal møte en lærer med fordypning i matte, engelsk og norsk (30 studiepoeng i barneskolen, 60 studiepoeng i ungdomsskolen)

Mulighet til dispensasjon fra dette kravet vil bli borte i løpet av ti år

5-årig masterutdanning for lærerstudenter

Økte opptakskrav fra 3 til 4 i matte for å komme inn på lærerutdanningene, på sikt også vurdere høyere karakterkrav i andre fag som eneglsk og norsk

Nasjonale deleksamener, i første omgang i matematikk

Ytterligere opptrapping av videreutdanning for lærere, Røe Isaksen anslår en prislapp på 7-8 milliarder over ti år

Innføre forsøksordninger for nye karriereveier for lærere

Mer kompetanse til fylker, kommuner og rektorer for å skape kunnskapsskolen

Hele «Lærerløftet» ser du her.

Kilde: Kunnskapsdepartementet og regjeringen.no

 

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · 4-krav. Professor Karl Øyvind Jordell mener rektor Dag Rune Olsen overser mange problemstillinger i debatten om lærerutdanning og karakterkrav. 
Meninger · 4-krav. Studenter kan fint lære seg tilstrekkelig matte i løpet av studiet, skriver høgskolelektor Geir Martinussen, som mener et karaktersnitt på 4 er bedre egnet som krav enn karakteren i ett enkelt fag. 
Meninger · Forskning. Internasjonalisering er viktig i forskningen, men vi må ikke miste av syne at vi også i framtida vil trenge kompetanse om norske, regionale og lokale forhold, skriver professor Hilde Gunn Slottemo ved Nord universitet. 

Campus

Samfunn