UiOs register fortsatt ikke offentlig etter elleve år

Publisert - Sist oppdatert
Jusprofessor Hans Petter Graver, som også var en av kandidatene i årets rektorvalg, mener det er uforståelig at ikke Universitetet i Oslo forlengst har gjort sitt register over ansattes sidegjøremål offentlig tilgjengelig. Foto: Nicklas Knudsen

Jusprofessor Hans Petter Graver, som også var en av kandidatene i årets rektorvalg, mener det er uforståelig at ikke Universitetet i Oslo forlengst har gjort sitt register over ansattes sidegjøremål offentlig tilgjengelig. Foto: Nicklas Knudsen

Styret ved Universitetet i Oslo vedtok for over 10 år siden å opprette et register over ansattes gjøremål på si, men fortsatt er dette ikke offentlig tilgjengelig. Jusprofessor Hans Petter Graver synes det er uforståelig.

Styret ved Universitetet i Oslo vedtok 4. september 2006 å opprette et register over sidegjøremål, men registeret skulle ikke være offentlig tilgjengelig. Det er det fortsatt ikke, bortsatt fra ved Det juridiske fakultet, som opprettet sitt eget, offentlige register i 2010.

I 2011 vedtok universitetsstyret at registeret skulle gjøres offentlig, men seks år senere har dette ikke skjedd. Ifølge UiOs nettside har universitetet et pågående prosjekt som forbereder offentliggjøring av registeret.

Er i «siste testfase»

De tre statlige institusjonene NTNU, Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole har sine registre over ansattes sidegjøremål offentlig tilgjengelige.

Personaldirektør Irene Sandlie ved Universitetet i Oslo (UiO) svarer slik på Khronos spørsmål om hvorfor registeret ennå ikke er offentlig:

Det er uforståelig at det ikke har skjedd for lenge siden, både av hensyn til offentlighets-prinsippet generelt og fordi det øker tilliten og anseelsen til forskning, og gir mulighet til å se hvilke bindinger de ansatte har.

Hans Petter Graver
Jusprofessor

UiOs systemløsning for offentliggjøring av sidegjøremål er i siste testfase. Deretter vil løsningen blir implementert.

Irene Sandlie
Personaldirektør, Universitetet i Oslo

— UiO har avventet iverksettelsen i påvente av utviklingen av en elektronisk systemløsning for  lik offentliggjøring av sidegjøremål og eierinteresser. Systemløsningen er i siste testfase og en fasevis utrulling er planlagt oppstartet inneværende år, sier hun.

Sandlie opplyser at om lag 1650 sidegjøremål er registrert totalt, men ansatte enkeltvis kan ha flere sidegjøremål.

«Uforståelig»

Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo synes det er uforståelig at ikke UiOs register over de ansattes sidegjøremål forlengst er blitt gjort offentlig tilgjengelig. Hans eget fakultet, det juridiske, er det eneste ved universitetet som har et offentlig register over sidegjøremål, slik som bistillinger, styreverv, medlemskap i utvalg og konsulentoppdrag.

— Det er uforståelig at det ikke har skjedd for lenge siden, både av hensyn til offentlighetsprinsippet generelt og fordi det øker tilliten og anseelsen til forskning, og gir mulighet til å se hvilke bindinger de ansatte har, sier Graver.

Vurdere ikke omdømmeverdi

Arbeidsgruppen som utredet sidegjøremålsregisteret før vedtaket i 2006 var splittet i synet på offentlighet og mente at arbeidsgivers behov for kontroll måtte veies opp mot de ansattes rett til å drive med hva de vil utenom arbeidsforholdet til UiO. Hensynet til samfunnets behov for innsyn og universitetets behov for omdømmebygging og tillit fra samfunnet, ble ikke vurdert den gangen.

I 2011 var imidlertid universitetsdirektøren klar på at «åpenhet om sidegjøremål i det store og hele er positivt for UiO og de ansatte, og anbefalete at sidegjøremål offentliggjøres ut fra de argumenter som har kommet fram og de generelt positive erfaringer fra pilotprosjektet ved det juridfiske fakultyet», går det fram av styrepapirene fra juni 2011.

Ønsker forbedring

Hans Petter Graver var dekan ved Det juridiske fakultet i åtte år fra 2008.

— Noe av det første som skjedde i min tid som dekan var å få på plass et slikt offentlig register, sier han.

Han sier at løsningen de har på jusfakultetet ikke er så god som han hadde ønsket.

— Vi har ikke fått til noen god løsning og har ventet på at UiO sentralt skulle komme etter, sier han.

Graver forteller at han var rundt på enkelte andre fakulteter og fortalt om registeret.

— Jeg forstår ikke hvorfor de ikke følger etter, sier han.

Jusprofessorer med ekstrajobber

I registeret ved Det juridiske fakultet er den siste oppføringen fra 2016. Den gjelder professor i formuerett, Geir Woxholth. Han oppgir at han har sidegjøremål som voldgiftsdommer.

Ifølge Dagens Næringsliv har mange av jusprofessorene ekstrajobber som private dommere i voldgiftssaker, som er saker som løses utenfor rettssalene.

— Jeg ser det som en vinn-vinn situasjon: Vi kan ha ekstrainntekter som gjør at vi ikke føler suget for sterkt til å gå over til næringslivet, og samtidig får universitetet beholde kvalifiserte jurister som opprettholder sin kompetanse ved å følge med på hva som skjer utenfor kontorveggene, sa Woxholth, til DN i 2012.

Woxholth tjente i snitt 2,5 millioner kroner i året mellom 2006 og 2010 på sine sidegjøremål, skriver DN.

Hans Petter Graver selv har kun oppgitt at har hatt sidegjøremål for Morgenbladet og Utenriksdepartementet.

Fakultetet har også et register over de ansattes eierinteresser, og her står hovedsaklig deres enkeltpersonsforetak oppført.’

Her finner du registeret over de ansattes sidegjøremål ved Det juridiske fakultet ved UiO. 

Riksrevisjonen etterlyser

Riksrevisjonen har i forbindelse med revisjonen av de statlige universitetene og høgskolenes 2016-regnskaper undersøkt i hvilken grad de har oversikt over sidegjøremålene de ansatte har i tillegg til sin vanlige jobber, slik som bistillinger ved andre institusjoner, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser i selskaper. Hensikten er å skape åpenhet om mulige interessekonflikter.

Resultatene av undersøkelsen blir først offentliggjort når Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon og kontroll for budsjettåret for 2016, Dokument 1, blir offentliggjort i oktober, men Riksrevisjonen mener at alle bør ha åpne registre.

Avdelingsdirektør Bernt Nordmark framhevet sidegjøremålsregisteret ved Norges Handelshøyskole (NHH), som han mente burde være en modell for andre universiteter og høgskoler, da han besøkte høgskolestyret på Høgskolen i Oslo og Akershus nylig.

NHH har det beste systemet, som bør være modellen. Vi håper at hele sektoren vil gå inn på dette etter stortingsbehandlingen av Dokument 1, sa han.

 

Fakta

Sidegjøremål

NHHs definisjon av sidegjøremål:

Sidegjøremål er betegnelsen på lønnet og ulønnet arbeid som ansatte utfører, og verv som de har, i tillegg til sin ordinære stilling ved NHH. Arbeid som utføres gjennom et foretak eller selskap, som helt eller delvis eies av den ansatte, anses også som sidegjøremål. Det samme gjelder eierinteresser i enkeltpersonforetak og eierandeler i selskaper.

Universitetet i Oslos definisjon:

Med sidegjøremål eller biarbeid forstås arbeid som utføres og verv som innehas i tillegg til den ordinære universitetsstillingen, uansett om det er lønnet eller ikke. Også arbeid som utføres gjennom et foretak eller selskap som helt eller delvis eies av den ansatte, anses som sidegjøremål.

NTNUs definisjon:

Med sidegjøremål forstås engasjement og verv som innehas hos foretak, organisasjoner, foreninger eller andre organer i tillegg til den ordinære stillingen ved NTNU. Herunder engasjement og verv i foretak som helt eller delvis eies av den ansatte. Det er uten betydning om arbeidet lønnes. Sidegjøremål kan også benevnes som bistilling, bierverv, biarbeid, ekstraarbeid mv. Sidegjøremål omfatter ikke merarbeid eller overtid i stilling ved NTNU.

Reagerer. Forfatter Heidi Helene Sveen mener det er viktig å rapportere hendelser på arbeidsplassen. — De kan være tegn på et mønster med seksuell trakassering, sier hun om at Langeland kan få avskjed fra UiS.