Ønsker seg egen statsråd for høyere utdanning

PublisertTirsdag, 12. september 2017 - 14:53-OppdatertTirsdag, 12. september 2017 - 16:32
Leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, håper alle statsråder kan bli sitt ansvar for forskning i sin sektor mer bevisst når en egen forskningsminister har koordineringsansvaret. Foto: Erik Norrud
Valg. Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet, vil dele opp den sittende kunnskapsministerens ansvar og ønsker seg en egen forsknings- og høyere utdanningsminister i den nye regjeringen.

Stortingsvalget 2017 ga fortsatt flest mandater til de borgerlige partiene, men regjeringskonstellasjonen er ikke avgjort. 

I et intervju med Forskerforum sier leder av Forskerforbundet at han har flere ønsker for den nye regjeringen. Blant annet vektlegger han fortsettelser av påbegynt arbeid.

— Innenfor forskning og høyere utdanning er langsiktighet et poeng. Man vil jo tro at de i noen grad fortsetter der nåværende regjering slapp. Ett punkt Torbjørn Røe Isaksen kom med ganske tidlig i perioden, var karrièreveier for vitenskapelig ansatte. Det skulle det arbeides spesielt med, men det har ikke skjedd, sier Aaslestad til Forskerforum.

— Jeg forventer at man jobber videre med karriéreveier og rekruttering til forskning, fortsetter han. 

Kan øke forståelsen

Til Khrono sier Aaslestad at særlig en potensiell forskningsministers koordineringsansvar blir viktig.

— Enhver statsråd har ansvar for forskningen i sin sektor, men en egen forskningsminister med koordineringsansvaret vil kunne bidra til å løfte norsk forskning, sier Aaslestad, og legger til:

— Hvis vedkommende får det til, vel å merke. 

Sittende statsråd for sektoren er Torbjørn Røe Isaksen (H), med ansvaret for både barnehage, grunnskole, videregående skole, høyere utdanning og forskning.

Viktig for omstillingsevnen

Hvorvidt Isaksen fortsetter som statsråd er ikke sikkert. Allerede fjor sommer sa han at han ikke stilte til gjenvalg på Stortinget, men at han gjerne ville være statsråd en periode til.

I går kveld sa han til Porsgrunns Dagblad at han «krysser fingrene for at han beholder jobben».

Aaslestad foreslår å dele opp ansvaret til Isaksen på to statsrådposter med en egen til forskning og høyere utdanning. 

— Det er klart at forskning er viktig og blir veldig viktig fremover, med tanke på alt som skal skje av omstillinger i det norske samfunnet. En egen forsknings- og høyere utdanningsminister vil være et sterkt signal for å vise at regjeringen prioriterer forskning, sier han til Khrono.

Tidligere statsrådpost

I Jens Stoltenbergs andre regjering fantes det en høyere utdannings- og forskningsminister: Tora Aasland fra Sosialistisk Venstreparti (SV).

Hun var statsråd i Kunnskapsdepartementet fra 2007 til 2012 med særlig ansvar for forskning og høyere utdanning.

— Da Tora Aasland hadde den funksjonen var Kunnskapsdepartementet delt, og det kan det godt bli igjen, sier Aaslestad og utdyper:

— Med en egen statsråd vil det være lettere å få oppmerksomhet om sektoren. Det er gjerne slik at skole engasjerer mer enn universiteteter og høgskoler. En driftig statsråd vil blant annet kunne kjempe for budsjettene i vår sektor.

Ikke følt behov

Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim (bildet under), sier det kan være en god idé, men at han ikke har følt på fraværet av en slik todeling:

— I utgangspunktet vil alle si at det er fint hvis vi får en statsråd som er tettere på sitt område i regjeringskollegiet. Dersom regjeringen velger å dele Kunnskapsdepartementet, så vil vi selvsagt ønske en statsråd med et mer spisset ansvarsområde velkommen, men jeg har ikke følt sterkt på det behovet, sier han til Khrono.

Bovim presiserer at alle statsråder har ansvar for forskning i sine sektorer, og legger til:

— Jeg synes Torbjørn Røe Isaksen har håndtert helheten i sitt ansvarsområde på en god måte, sier Bovim.

Han påpeker at Isaksen har fått hjelp fra statssekretær Bjørn Haugstad.

— Haugstad er veldig dyktig, mener NTNU-rektoren.

Ikke lite oppmerksomhet

Bovim er positiv til politisk oppmerksomhet, men mener ikke at det nødvendigvis har vært for lite av det.

— Jeg kan ikke si at vi har hatt for lite politisk oppmerksomhet den siste perioden, jeg mener «vår» statsråd har gitt oss god politisk oppmerksomhet og fokus, sier han.

Bovim retter likevel en liten pekefinger mot andre statsråder enn Isaksen.

— Derimot er det mer varierende i hvor stor grad de øvrige statsrådene har tatt sitt forskningsansvar. Da er det likevel ikke sikkert at det hjelper å ha en statsråd med smalere ansvarsområde.

 

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Internasjonal rekruttering. Dette må ikke bli en svart-hvit debatt, eller en kamp mellom to lag slik Allern beskriver det. Internasjonalisering er for viktig til det, skriver Forskningsrådets direktør, John-Arne Røttingen. 
Meninger · Bygg. Det haster med penger til bygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener rektor Svein Stølen, og forventer penger i statsbudsjettet i høst.  
Meninger · Praksis. Det er store utfordringer med å skaffe nok praksisplasser til utdanningene i helsefag, skriver prorektor Nina Waaler ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Karriere

Campus

Samfunn