Den kreative læringen må forsterkes i akademia

PublisertMandag, 28. august 2017 - 21:05-OppdatertMandag, 28. august 2017 - 21:05
I pedagogisk virksomhet og i forskningsprosesser er to sentrale komponenter kreativ og kritisk tenkning, mener kronikkforfatterne.
Professor, Institutt for estetiske fag, HiOA
Dekan, HiOA
Meninger · Kreativitet. Hvordan stimulerer vi studenter til å undre seg, reflektere selvstendig og tørre å begi seg ut i ukjent terreng - i håp om å finne nye og bedre løsninger, spør professor Rikke Gürgens Gjærum og dekan Egil Trømborg.

Høyere utdanning og forskning forventes å bidra til samfunnsutvikling.  I pedagogisk virksomhet og i forskningsprosesser er to sentrale komponenter kreativ og kritisk tenkning. Men hvordan stimulerer vi studenter til å undre seg, reflektere selvstendig og tørre å begi seg ut i ukjent terreng - i håp om å finne nye og bedre løsninger?

I en tid sterkt preget av New Public Management, krav til gjennomstrømning, tellekantsystemer, publiseringsindikatorer og studiebarometre opplever mange høgskole- og universitetspedagoger arbeidshverdagen som krevende.

Mange velger å følge strømmen, krysse av i skjemaene og ellers «bare» gjøre som man får beskjed om - men dette er også det samfunnet minst trenger. Vi i akademia må ta ansvar slik at det brukes tid og energi til å «tenke utenfor boksen» - og slik at vi utfordrer oss selv og studentene til å være kreative, selvstendige og nyskapende.

For glemmer akademia å utnytte sitt store tankemessige mangfold til å utfordre, utvikle og påvirke etablerte normer, former og overbevisning, så er dette første steg i retning en type ansvarsfraskrivelse samfunnet ikke ønsker.  Pedagoger og ledere i sektoren må være bevisst på at vi er ansvarlige for egne valg og prioriteringer overfor unge studenter som har valgt å komme til høyere utdanning for å bygge på sin egen fremtid.

I møtet med morgendagens voksne har vi en viktig rolle og krevende oppgave å fylle, nemlig å legge til rette for at de kan tenke lengre enn vår generasjon har lyktes med og sånn sett være et forbilde for fremtiden.  

Både utdannings- og forskningsmessig fokuserer Fakultet for teknologi, kunst og design ved Høgskolen i Oslo og Akershus på mange fagfelt som handler om å forme fremtiden. Som ansatte er vi opptatt av hvordan studentene kan bli satt i stand til å reflektere over utfordringer vi ennå ikke ser konturene av, og løpende tilpasse seg et arbeidsmarked i endring.

For mange handler dette om teknologiske nyvinninger som å gjøre morgendagens barn og unge trygge(re) på sine mobile digitale ‘devicer’ - eller nyvinninger som setter oss foreldre i stand til å følge de unges livsverden på en begripelig måte og veilede hensiktsmessig.

Samtidig må vi bare erkjenne at mens barn i dag blir født som «digital natives» er vi som dagens voksne blitt «digital immigrants» fordi vi aldri fikk sosiale medier som morsmål og for all fremtid (?) vil bli hengende håpløst etter.

Men å skape nye løsninger for både samtiden og fremtiden krever kreativ tenkning og evne til å følge nye veier. For å imøtekomme dette arbeider fakultetets ansatte med å tilrettelegge for anvendelse av blant annet drama i innovativ læring i den hensikt å styrke undervisningen i alle skolefag.

Utgangspunktet er en erkjennelse av at alle lærer effektivt gjennom å være i aktivitet, være i handling og å selvstendig utforske. Det handler om å pirre nysgjerrigheten og lærelysten i en til dels teoritung skole der altfor mange unge «dropper ut» og blir stående i tomrommet mellom skole og arbeidsliv. 

I denne sammenheng bidrar fakultetets ansatte også til prosjektbaserte og samfunnsrelevante undervisningsopplegg i samarbeid med næringslivsaktører som Norges fotballforbund, Festspillene i Nord-Norge og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Undervisningen i klasserommet omgjøres til et «laboratorium for utforskning» gjennom bruk av drama og spillscenarier hvor hverdagen på skolebenken blir en «generalprøve på livet». Dette er læringstilnærminger hvor kreative skapende prosesser er essensielle, hvor det er lov å prøve ut nye roller i en trygg «fiksjon», samtidig som undervisningen er knyttet tett opp til anvendte problemstillinger i arbeidslivet.  

I denne del av fakultetets pedagogiske virksomhet anvender vi estetikken og fiksjonen som en hensiktsmessig inngang som hjelper studentene med å forestille seg fremtiden, leve seg inn i andres ståsted og foredle seg selv til kreative og aktivt ansvarlige medborger. Men det anvendte kunstperspektivet omfatter også aktiviteter utenfor den pedagogiske settingen, både på ulike samfunnsnivå og innen ulike sektorer.

Den internasjonale kunnskapsindustrien anvender nå kreativitet, kunst og kultur innen vidt forskjellige områder som mote- og møbeldesign, programmering, eldreomsorg, velferdsteknologi eller turistnæringen. Det estetiske oppleves å gradvis få økt betydning i nyskaping og innovasjon. Oslo kommune satser for eksempel på bruk av kunst som profileringsverktøy i sin byutvikling.

Videre innebærer kunst og kultur et humaniora-perspektiv som etterspørres i samfunnsdebatten i tema som helse- og omsorg, skolepolitikk og internasjonale relasjoner i fredsprosesser. Humaniora er beredskapsfag, men også innovasjonsfag der evnen til å tenke nytt, handle kontekstuelt, relevant og bidra til kritisk refleksjon står sentralt. Alle disse egenskapene kan sies å representere viktige kunnskapsfelt og verdier i et demokratisk samfunn som preges av politiske tautrekkinger og kulturelle spenninger.

 I en kronikk i Aftenposten 24. november 2016 fremhever kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen betydningen av å utnytte humaniora som en ressurs i møtet med dagens samfunnsutfordringer. Han skriver: «De humanistiske fagene representerer en uunnværlig kunnskap. Hvis vi ser rundt oss i dagens verden på klimaendringer, flyktningkrisen og raske teknologiskifter tror jeg få vil benekte viktigheten av å forstå spørsmål som identitet, verdier, kultur og etikk.»

Denne erkjennelsen av at vår digitale tidsalder, med tilhørende akselererende teknologiutvikling, ikke kun handler om å utvikle nye produkter er noe vi deler. Det handler i like stor grad om å både forstå og erkjenne den enkeltes verdighet, behov og drømmer - og å ta disse på alvor i et lekent og kreativt læringsmiljø, ikke bare å jage etter effektiviserende teknologiutvikling i seg selv.

Vår tids muligheter innenfor digitalisering både krever og skaper muligheter for ny kunnskap og nye løsninger som i større grad vektlegger kreativ læring. Fakultetets faglige spennvidde, fra ingeniørfag som maskin og kjemi til drama & teater og kunst & design, gir en unik mulighet til å ta inn helhetsperspektiver og forståelse for hvordan ulike disipliner kan samspille.

Dersom vi med respekt evner å utfylle og bygge videre på hverandres disipliner oppnås erkjennelse av gjensidig avhengighet og den felles verdi som følger av kreativ læring i kombinasjon med kritisk tenkning.

Vi som er pedagoger og ledere i høyere utdanning må derfor, i eget virke og gjennom studenters dannelsesprosesser, vektlegge verdien av å anvende teknologi, kunst og design i en felles kontekst og som en del av vår humanistiske tenkning for å undre oss, være kreative og se nye veier – og ikke bare oppslukes av å telle, måle og veie.

Morgendagens innovatører er ikke primært de testvillige studentene, det er tvert imot de studentene som tør å stå i de åpne undersøkelsene, utfordre eksisterende systemer og stille kritiske spørsmål som fremtiden trenger.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Har du fått med deg?