Sånn bør du debattere

PublisertSøndag, 27. august 2017 - 17:28-OppdatertSøndag, 27. august 2017 - 19:38
Rektordebatt, UiO. Prorektorkandidat Gro Bjørnerud Mo og rektorkandidat Svein Stølen. Rektorkandidat Hans Petter Graver og prorektorkandidat Inger Sandlie.
Dosent ved Høgskolen i Østfold og dosent II ved Høgskulen på Vestlandet
Høgskolelektor, Høgskolen i Østfold

 

 

 

Meninger · Debattstil. Hvordan unngå avsporinger, usakligheter og uvennskap i debatter? Lars Rune Halvorsen og John A. Løkke ved Høgskolen i Østfold gir deg debattreglene.

Sosialpsykologen Anatol Rapoport beskriver i den spillteoretiske klassikeren «Fights, games, and debates» (1960) tre kategorier for konflikt. Vi anvender kategoriene på akademiske konflikter og foreslår regler for hvordan du bør diskutere og debattere.

Den første kategorien betegnes som krig – formålet er å skade eller dumme ut den andre. Motstanderens argumenter skal legges «død» i ordkrigen.

Den andre kategorien beskrives som et spill, og formålet er å vinne uansett om dine argumenter er sanne eller ikke. Til forskjell fra ordkrig, har spillet regler og noen ganger en egenverdi i form av tilfredsstillelse. Spill kan gjenkjennes som karikering av motstanderen, som «kattens lek med musen» og med «likes» fra tilhengere i sosiale medier.

Den tredje kategorien handler om opplysning og sannhetssøking. Formålet er ikke å skade den andre eller å vinne, men opplysning og sannhet er idealer som etterstrebes.

Akademikere har ikke bare akademisk frihet til ytre seg, det ligger også en forventning om at kunnskap skal formidles til fagfeller, studenter og offentligheten. Uavhengig av plattformen for ytringene, om det er formelle kanaler som er redaktørstyrt eller i sosiale medier, bør akademikere
etterstrebe å opplyse og oppklare og unngå avsporende konflikter.

Våre regler, som kan forhindre at konflikter og motstridene argumenter blir til usakligheter og uvennskap, er:

1) Beskriv meningsmotstanderens argumenter slik at motstanderen kan si: «Akkurat sånn ville jeg ha formulert det selv dersom jeg hadde kommet på formuleringene». En forutsetning for å få til en slik beskrivelse er at du har hørt skikkelig etter.

2) Fortell om hva du har lært av den andre. Dersom du er innstilt på at det alltid er et eller annet du kan lære, så vil du finne noe du har lært – smått eller stort.

3) Beskriv på hvilke punkter du er enig med meningsmotstanderen; hvor er det treffpunkter som er sammenfallende med din forståelse?

4) Først nå skal du beskrive uenigheter. Dersom du får det til, bør du forsøke å gruppere uenighetene i to hauger: a) Fakta eller empiriske premisser der det er forskjell, b) Verdier eller normative premisser der det er forskjell.

Når det gjelder faktaforskjeller så er det en viss mulighet for at uenigheten kan løses ved å undersøke nærmere. Forskjeller i normative oppfatninger er vanskeligere og kan kreve at debattantene blir enige om å være uenige – så langt.

5) Debatter preges av oppfølgingsinnlegg. Når nye innlegg kommer gjelder det å følge reglene på nytt; først beskriver du hva det nye bidraget er og om det er noe prinsipielt nytt som har dukket opp og om bidraget holder seg til saken. Så følger reglene – igjen og igjen.

Dersom du bestemmer deg for å følge reglene bør du være oppmerksom på at denne debattstilen har omkostninger og er krevende.

Det første du må bestemme deg for er hvilke av Rapoports kategorier du vil etterstrebe å tilhøre. For det andre må du utøve sjølkontroll for å være i Rapoports tredje kategori og i tråd med våre regler.

Men, debattstilen har også noen gevinster på sikt: Dersom du stort sett følger reglene over vil du praktisere i tråd med akademiske idealer. Ditt eget mål om å fremstå som dannet ivaretas, og du har mest sannsynlig kommet i en god posisjon for å fremme og få tilhørere til dine argumenter. Følger du reglene vil motstanderen ikke oppfatte deg som krigersk.

Reglene vi har formulert er en tilpasning og utvidelse av det Daniel Dennett (2013) beskriver som Rapoports regler. Siden regelfølgingen kan være krevende er det nok verdt å tenke over dette spørsmålet: Er motstanderen virkelig verdt bestrebelsene? Hvis ikke kan du enten la motstanderen være i fred eller forfølge kategori 1 og 2 – gå for å slå ut motstanderen eller vinne spillet.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Har du fått med deg?