Kvalitet i utdanning like viktig som i forskning

Publisert - Sist oppdatert
Marianne Aasen (Ap) på Forskningspolitisk seminar i prat med ordstyrer Aslak Bonde. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Marianne Aasen (Ap) på Forskningspolitisk seminar i prat med ordstyrer Aslak Bonde. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Arbeiderpartiet er tydelige på at vi ønsker god kvalitet i høyere utdanning. Vi mener at innsatsen knyttet til det å fremme god utdanningskvalitet skal være like sterk som på forskning, skriver Marianne Aasen.

Det er bra at Norsk studentorganisasjon utfordrer partiene på dette i valgkampen. Vi mener utdanningskvaliteten trenger et løft.

Da Arbeiderpartiet skulle lage nytt partiprogram for neste periode, satte vi tidlig ned et utvalg bestående av både studenter, vitenskapelig ansatte og representanter fra arbeids- og næringslivet for å utvikle vår politikk videre. Resultatet er formulert i Aps nye strategi for høyere utdanning og forskning og nytt partiprogram, med mye offensiv politikk vi håper å styre på etter valget.

Arbeiderpartiet mener at hovedutfordringen for universitetene og høyskolene er å heve kvaliteten på undervisningen. Det må settes inn et krafttak for å nå ambisjonene fra kvalitetsreformen om økt læringsutbytte og bedre tilpasning til arbeidslivet for å nå målet om lavere frafall. Organiseringen av studiene, oppfølgingen av studentene og kompetansen til dem som underviser bør forbedres mange steder. Økt studentinvolvering i forskningsaktivitetene ved institusjonen, tilpassede vurderingsformer og godt organiserte og gjennomtenkte studieprogrammer er også avgjørende.

I tillegg er studentøkonomi viktig for å gi tid til å studere og for å sikre lik rett til utdanning. Ap går til valg på å bygge 3000 studentboliger i året og fullføre opptrappingen av 11 måneders studiestøtte.

Vi vil sikre et godt psykisk og fysisk helsetilbud for alle studenter. I tillegg mener vi at alle studenter skal ha tilgang til et studentombud, men dessverre stemte Høyre og FrP-regjeringen ned dette forslaget da Stortinget behandlet kvalitetsmeldingen.

Arbeiderpartiet vil også gjennomføre en ny levekårsundersøkelse for studenter, som Høyre og FrP-regjeringen også har valgt å avlyse.

Mange studier har mye å hente på å gjøre seg mer relevante for arbeidslivet.

Marianne Aasen
Stortingsrep. (Ap)

Stortinget har for første gang vedtatt at det skal stilles krav til kompetanse og undervisningserfaring ved ansettelser i alle faglige stillinger. Det er et konkret og viktig tiltak som Arbeiderpartiet har forventninger til at vil gi økt læringsutbytte.

Dessuten skal det innføres meritteringssystemer for at god undervisning skal bli verdsatt. Det er bra, selv om Ap mener vi bør ha et nasjonalt system for å hindre ekstra byråkrati for institusjonene og sikre mobilitet for de ansatte i akademia. Det er på høy tid at undervisningskompetanse teller ved ansettelser, opprykk og innpass i stillinger i akademia.

Digitalisering og god bruk av teknologi i undervisningen kan bidra til bedre læringsutbyttet om det tas i bruk på rett måte. Nye måter å jobbe på vil også frigi tid – verdifull tid som kan brukes til mer veiledning, studentoppfølging eller gruppeundervisning. Noen er dyktige på dette allerede, andre vil bli tvunget til det i møte med ungdom som i stadig sterkere grad er vokst opp med skjermer og digitale dingser.

Institusjonene må oppdatere og oppgradere infrastruktur, arbeidsmåter og rutiner i den hensikt å bedre utdanning og forskning. Teknologi og digitale løsninger må bli integrert i all forskning og utdanning, ikke bare realfag, slik mange kanskje tror.

Vi mener også at det må jobbes mer målrettet med studentrekruttering, forbedre opptaksmåtene og i større grad vektlegge studentenes mulighet til å lykkes i utdanning og arbeidsliv når studiene planlegges og organiseres.

En del studenter møter svært høye forventninger om stor studieinnsats fra dag én. Andre opplever dessverre få forventninger og at mye av studiene må gjøres i form av selvstudier.

Arbeiderpartiet mener dette er et problem, og at alle studenter bør bli møtt av høye forventninger og krav, samt tettere oppfølging og veiledning. Det er institusjonenes ansvar å utvikle en kvalitetskultur, men det trengs også klarere politiske føringer på dette arbeidet.

Mange studier har mye å hente på å gjøre seg mer relevante for arbeidslivet. Tradisjonen for dette er sterkest i profesjonsutdanningene selvfølgelig, men også andre fag har mye å hente på å tilby studentoppgaver, utplassering eller praksis i nært samarbeid med arbeids- og næringslivet.

Her er skottene mellom utdanning og arbeidsliv for høye. Studiebarometeret for 2015 viser også at over 40 prosent av studentene rapporterer at praksisperioder ikke brukes som undervisningsform. Mange arbeidsgivere, inkludert offentlig sektor, har et stort potensiale på dette området.

Det er i arbeidsgiveres egeninteresse å øke det faglige utbyttet i praksis, fordi de på sikt vil få mer kompetente arbeidstakere. Studenter vil lære mer gjennom å få bruke faget sitt i praksis, og Ap går til valg på å stimulere til mer praksis og kontakt med arbeidslivet underveis i studiene.

Denne debatten tok utgangspunkt i internasjonalisering, og spørsmålet om det fremmer kvalitet i Norge eller ikke. Forskningen er per definisjon global. Kunnskap har ingen verdi om den ikke deles, på de fleste områder også på tvers av landegrenser.

For et lite land om Norge blir kunsten å finne balansen. På den ene siden skal vi delta på den internasjonale forskningsarenaen, konkretisert ved utveksling og forskning i andre land. På den andre siden sikre store nok norske fagmiljøer så vi kan få forskning av høy kvalitet på norske forhold, og aktivt praktisere norsk språk - som er lite og derfor utsatt. Dette inkluderer å vedlikeholde og utvikle norsk som fagspråk, og drive aktiv forskningsformidling i Norge på norsk.

Arbeiderpartiet mener også alle studenter bør få tilbud om utenlandsopphold som del av en grad. Utveksling er et gode, og brukt riktig vil det også kunne styrke kvaliteten. Men en hovedutfordring er de store forskjellene mellom ulike fag og ulike institusjoner. En del miljøer har mye å gå på for å få til betydelig mer utveksling, både inn og ut.  Mens andre opplever at hovedproblemet er å rekruttere gode nok norske kandidater, særlig innen visse realfag på doktorgradsnivå.

Det seier seg selv at strategiene da må være ulike, noe vi forventer at ledelsen på institusjonene også tar høyde for i sitt strategiske arbeid. Men makter vi å dosere det internasjonale og det norske riktig vil det bidra til økt kvalitet i studiene. Det vil alle tjene på.

Politikere står seg på å være ærlige, særlig i en valgkamp. Noe har vi som politikere innflytelse på, og noe kan vi forsøke å få til med insentiver i finansieringen, men det er mer vrient å få til enn mange later til å tro. Men kvaliteten på det arbeidet som utføres på universitet og høyskoler, særlig studiekvalitet, har vi liten direkte makt over. Desto viktigere er det at vi som politiske ledere uttrykker klare forventninger.

Høyre- og FrP-regjeringen har snakket en del om forventninger til forskningskvalitet, men utdanningskvaliteten sparte de til oppløpet av regjeringsperioden. Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning var en av de siste sakene vi behandlet i juni i år, selv om det lå et vedtak helt tilbake i det forrige stortinget om at den skulle lages.

Og i den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, ble utdanning avspist med knappe én og en halv side. Det gir et tydelig signal om at forskningsoppdraget er viktigere en utdanning av studentene. Ap mener at innsatsen knyttet til det å fremme god utdanningskvalitet skal være like sterk som på forskning.

Les også innlegg om studiekvalitet fra andre partier: 

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Digitalisering. Det er dessverre flere eksempler på naiv digitalisering der en lar datasystemene bestemme rutiner og «policy», selv om disse er i konflikt med overordnede mål, regler eller sunn fornuft, skriver professor Kai A. Olsen.

Biblioteket. Læringssenterdirektør ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Egeland, skriver om biblioteksledelse.