12 tips til ferske studenter

Publisert - Sist oppdatert
Overgangen til studenttilværelsen kan være tøff for mange, her fra en velkomstforelesning for sykepleiestudenter på Høgskolen i Oslo og Akershus, campus Kjeller, under en tidligere studiestart. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Overgangen til studenttilværelsen kan være tøff for mange, her fra en velkomstforelesning for sykepleiestudenter på Høgskolen i Oslo og Akershus, campus Kjeller, under en tidligere studiestart. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Tenk på studiene som en jobb. Lag deg konkrete leseplaner. Dropp «multitasking». Det er noen av rådene professor Frode Svartdal ved UiT Norges arktiske universitet kommer med til ferske studenter.

Til uka er det studiestart ved de aller fleste universitetene og høgskolene i landet.

19. juli sendte Samordna opptak ut tilbud til 94.000 som har søkt opptak ved universiteter og høgskoler. Om noen dager begynner alvoret for de som møter til studiestart. Psykologiprofessor Frode Svartdal, ved UiT Norges arktiske universitet, har god råd på lager for de som skal orientere seg i en ny og ukjent studenttilværelse.

Les også: Rekordmange kvalifiserte

Svartdal kommer på UiTs nettsider med 12 tips om hvordan de ferske studentene skal takle overgangen til studier på universitetsnivå. Mye handler om å klare å håndtere friheten som student, skaffe seg gode arbeidsvaner og ikke utsette til neste uke det du kunne gjort i dag.

— På universitetet er det større frihet enn i den videregående skolen – du velger fag, sammensetningen av fag, du velger om du skal gå på forelesninger eller ikke. De studentene som er ustrukturerte eller impulsive, kommer til å få det vanskelig med studiene, mener Svartdal, som blant annet forsker på prokrastinering (utsettelsesatferd) og læringspsykologi, til uit.no.

De studentene som er ustrukturerte eller impulsive, kommer til å få det vanskelig med studiene.

Frode Svartdal
Psykologiprofessor, UiT Norges arktiske universitet

Vanemessig utsettelsesatferd – kalt prokrastinering – er et vanleg problem, særlig blant studenter (50 til 95 prosent).

Les også: Du kan bli sjuk av å utsette gjeremål

Her er Svartdals 12 tips:

1. Planlegging 

Det finnes en sammenheng mellom det å planlegge og det å utsette gjøremål.

— De som utsetter, er også ofte dårligere til å planlegge arbeidet sitt. Grunnen til at man utsetter er som regel at man har planlagt for dårlig før man startet. Dette fører også ofte til såkalt «skippertaksarbeid», sier Svartdal.

2. Leseplan

Lag en konkret leseplan for semesteret.

Hvordan leseplanen konstrueres er sterkt avhengig av faget, påpeker han.

— Noen fag er svært strukturerte, andre er ustrukturerte. Noen studenter leser raskt, mens andre leser sakte, så dette må tilpasses ditt eget tempo, slik at du vet at du har kommet gjennom det du skal i løpet av semesteret, sier han til uit.no, og anbefaler å dele inn leseplanen i kapitler, temaer eller seksjoner i planleggingsfasen, sier professoren.  

3. Gode arbeidsvaner 

Følg den enkle logikken om at har man sovet godt, så er man i stand til  arbeide godt. Ikke les om natta. 

— Forskning  viser også at på morgenen eller på dagen, etter en god natts søvn, er man mer opplagt. Dette til tross for at noen hevder at de leser best på andre tider av døgnet, sier han.

4. Innsats 

Det er mulig å bli en god student selv om man ikke var blant de flinkeste på videregående, det handler om innsats over tid og en viss grad av tålmodighet.

Han anbefaler studentene å lese om «growth mindset», som er et tankesett som kan fremme prestasjoner.

5. Studieteknikk 

Test deg selv underveis, er det enkle rådet her.

6. Prioriter studierelaterte aktiviteter 

Tenk på studiene som en jobb.

— Jeg anbefaler at studenter i stor grad prioriterer studiet sitt i tiden som student, heller enn ferier, arbeid og sportsaktiviteter, sier han.

7. Samarbeid

Samarbeid med andre, i kollokvier, på seminarer og i undervisningen - det gir god grobunn for læring.

– Det å være sosial med andre studenter er veldig viktig for å nå et visst nivå. I det lange løp er det sosiale viktig for prestasjonene, og forskning viser at det å sitte hjemme mer enn på universitetet, ofte fører til utsettelser.

8. Sørg for tilbakemelding

Spør om tilbakemelding på arbeid oftere, vær frampå, hold innlegg og delta muntlig.

 9. «Å være på hugget»

Skal man lære må man være «på hugget», mener Svartdal og peker på motivasjon, dagsform, trivsel og sosial støtte som viktige faktorer for læring.

–  Du er ikke alene om du føler at det er litt rotete i starten; de fleste opplever semesterstart som litt kaotisk, siden det er mye nytt, fremmed og så videre. Det går over, beroliger han. 

Han anbefaler å tilrettelegge sin egen situasjon for å prestere bedre, for eksempel ta en pause før du er ordentlig sliten, for da er det artigere å komme tilbake til arbeidet.

10. Mestringsfølelse

Finn fagstoff du liker og behersker - da er det lettere å oppnå mestring.

11. Utsettelse

Forskning viser at det å utsette arbeidsoppgaver, ofte gir negative ringvirkninger og stress for studenter og andre.

12. Dropp «multitasking» eller fleroppgavekjøring

Ha full oppmerksomhet om det du skal lære, driver du med flere ting samtidig blir det for ressurskrevende.

Les også: 

Fakta

Vanemessig utsetjingsåtferd

Rapporten «Prokrastinering - hvorfor studenter utsetter ting og hvordan utsettelse påvirker velvære og helse» undersøkte vanene hos 209 studentar ved Universitetet i Nordland. 64 prosent var kvinner, 171 deltakarar var mellom 19-30 år.

Primært deltok tredjeårsstudentar (27 prosent), og ein stor andel andreårsstudentar (20 prosent) og førsteårsstudentar (18 prosent)

Ein kom fram til at sjølv moderat form for vanemessig utsetjingsåtferd resulterte i stress og dårleg velvære.

Vanemessig utsetjingsåtferd – kalt prokrastinering – er eit vanleg problem, særleg blant studentar (50 til 95 prosent).

Konsekvensar av prokrastinering er redusert studiekvalitet, dårlegare karakterar, vanskar med å gjennomføre studiet på normert tid, auka stress og redusert livskvalitet.

Kjelde: «Prokrastinering - hvorfor studenter utsetter ting og hvordan utsettelse påvirker velvære og helse»

Artister. Musiker og billedkunstner Magne Furuholmen er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Agder, som også har knyttet til seg flere andre kjente artister.