Vil ha radikal bedring av studenters rettssikkerhet

Publisert - Sist oppdatert
Ny leder for sykepleierstudentenes forening <span class="caps">NSF</span> student, Christian Strømnes, sammen med studentstyremedlem Kari Bjerkli.

Ny leder for sykepleierstudentenes forening NSF student, Christian Strømnes, sammen med studentstyremedlem Kari Bjerkli.

To sensorer ga studentene et snitt på C, den siste sensoren strøk nesten samtlige av de studentene han sensurerte. Når studentene klager sier de at de møter de en mur av taushet hos Nord universitet.

Sykepleierstudenter på Nord universitet, studiested Mo i Rana, fortviler over saksbehandlingen de blir utsatt for rundt en spesiell klagesak på karakterer etter eksamen i faget sykdomslære, sist semester.

Sykepleierstudentenes forening, NSF Student, reagerer på manglende vern  for studentene og trekker fram at studentene i denne saken ikke får innsyn i de dokumentene de skal, at de blir møtt med taushet, og at studentrådgiveren blir satt på sidelinjen.

— Vi ser en rekke saker der rettssikkerheten til studentene står svært svakt, sier leder i NSF Student, Christian Strømnes, til Khrono.

Står svakt i klagesaker

Strømnes sier at NSF student i lang tid har ment at sykepleierstudenters rettsikkerhet er for svak.

Vi ser en rekke saker der rettssikkerheten til studentene står svært svakt.

Christian Strømnes
Leder i NSF Student

Da klagen ikke er ferdigbehandlet kan vi ikke kommentere den nå.

Trine Karlsen
Dekan, Nord universitet

— Institusjonene bruker ofte lang tid på å behandle saker der det åpenbart er begått feil, og den tapende part hver gang er studentene. For sykepleierstudenter kan konsekvensen mange ganger være at de taper et år studieprogresjon, med de følger dette får både praktisk og økonomisk, sier Strømnes.

Denne uka er det nye styret for NSF Student samlet i Son i Akershus til sitt før styremøte etter at de overtok 1. juli. Khrono treffer leder Strømnes, samt studentstyremedlem Kari Bjerkli, som selv er student ved Nord universitet, studiested Mo i Rana, i en pause.

Strømnes og Bjerkli mener saken med sensurering av eksamen ved Nord universitet meget godt illustrerer utfordringer mange studenter møter, landet rundt.

— Studentene selv vil ikke står fram med navn og bilde men har gitt meg fullmakt til å snakke på vegne av dem, forteller Bjerkli.

To sensorer med snitt på C, den siste ga nesten alle stryk

Da sensuren i faget sykdomslære (del 1) falt for studentene på studiested Mo i Rana, var det flere studenter som reagerte på at de strøk, tross at både de og faglærer opplevde dem som faglig sterke. Studentene sammenlignet oppgaver, og noen hadde fått C, andre F, på omtrent like besvarelser.

På campus fikk de se sensorlistene, og stor var overraskelsen da det viste seg at to av sensorene hadde gitt studentene de sensurerte et snitt på C, mens den siste sensoren hadde strøket nesten samtlige studenter hen hadde sensurert, og hadde et dermed et snitt på F.

— Studentene forteller at faglærerne deres der og da reagerte som dem, nemlig helt hoderystende og at her måtte det ha skjedd en feil. Men, i etterkant er det ingen som vil støtte studentene, sier Bjerkli.

Flere av studentene ba om begrunnelse og de fikk alle en helt identiske tilbakemeldinger:

«Kandidaten har levert en eksamensbesvarelse som ikke tilfredsstiller minimumskravene for godkjenning…viser for lite kunnskap og forståelse for det som etterspørres i oppgaveteksten…viser dermed ikke forsvarlig kunnskap om og forståelse for sykepleiers ansvarsområde…»

Studentrådgiver ved studiested Nesna, Truls Dahl, beskriver det slik i et brev til Nord universitet på vegne av studentene:

— Det foreligger ingen konkretiseringer om hva som er mangelfullt og utelatt, direkte feil eller feilslutninger, eller drøftinger og refleksjoner som underbygger sensors vurderinger av selve oppgaven. Det å stryke studenter til eksamen, må foretas som et resultat av en svært seriøs vurdering, da virkningen gir store konsekvenser for den det rammer.

Får ikke lov å hjelpe studentene

Ved Nord universitet har de foreløpig ingen ordning med studentombud, slik man nå har på 10 ulike utdanningsinstitusjoner. Men som en del av studentsamskipnaden, Studentinord, har de studentrådgivere på de ulike studiestedene.

Studentene henvendte seg til Truls Dahl som er studierådgiver for dem og ba om assistanse, men han fikk raskt beskjed om at slike klagesaker skulle han ikke bry seg med.

Det startet med at universitetets administrasjon stilte spørsmål ved om han kunne bry seg om det som de kalte faglige spørsmål, og administrerende direktør i Studentinord Bente Sofie Larsen skriver til  studentrådgiveren:

«Jeg finner det nødvendig å klargjøre at Studentinord ikke skal ha en rolle når det gjelder det faglige på universitetet. Dersom studentene har faglige spørsmål/klager må dette tas opp med universitetet innenfor de reglene som gjelder, eventuelt må slike henvendelser skje via studentledere/studentdemokratiet.»

— Her har altså studentene tatt kontakt med den personen de følte var naturlig å få hjelp fra, en studentrådgiver, og så blir vedkommende avvist som støttespiller, både fra universitetet, men også fra studentsamskipnaden. Det er åpenbart et behov for at studenter skal kunne ha tilgang til et studentombud, slår Strømnes fast, og han legger til:

— For det andre tar jo både universitetet og samskipnaden feil her. De sier at dette er en faglig sak, men det er jo i høy grad en sak om studentenes rettigheter, mener Strømnes, og han fortsetter:

— Her er det tydelig at Nord universitet har et forbedringspotensial når det gjelder måten de har håndtert denne saken på.

Veldig utfordrende situasjon

Bjerkli som har kontakt med de berørte studenten forteller at de synes saken har vært til stor belastning.

— Studentene ser jo at det åpenbart er gjort en feil, og når de ber om at feilen blir rettet blir det lagt lokk på hele saken, sier hun.

Bjerkli legger til at man skal huske på at sykepleierstudenter er mer sårbare for forsinkelser i studiene sine enn mange andre studentgrupper.

— Sykepleiestudiene er lagt opp veldig rigid, ved at du ikke får lov til å fortsette studiene hvis du ikke har bestått på en rekke utvalgte fag og praksis. Det er det mange gode grunner til, problemene dukker opp når det blir gjort feil, slik som her, og institusjonene bruker så lang tid på å rette opp feilen at studentene kanskje sitter igjen med å miste et helt år i studieprogresjon, sier hun.

Mangler tillit til universitetet

Det hører med til historien at flere av studentene som strøk klaget på sin karakter, men de fikk ikke medhold. Samtidig har de mulighet til å ta konteeksamen som ble avviklet denne uka, og de får en ny mulighet til å ta opp faget i november, før de eventuelt må starte på nytt neste år.

— Etter at studentene har sett sensorlistene og med egne øyne sett noe de mener åpenbart må være feil, og de ikke får innsyn i de papirene de mener de åpenbart burde få se, har de svært vanskelig for å stole på at de blir behandlet korrekt av universitetet, forteller Bjerkli.

Strømnes legger til at denne saken fra Nord bare er en av mange NSF Student får innsyn i.

— Vi ser at studentenes rettigheter mange ganger blir dårlig ivaretatt. Institusjonene kan bruke lang tid på klagesaker, og det er vanskelig for studentene å nå fram i systemet. Vi tar jo utgangspunkt i at utdanningsinstitusjonene ønsker å føre profesjonell forvaltning, og har forståelse for at det kan være utfordringer. Men da er det viktig at man er villig til å gå i konstruktiv dialog om hvordan vi kan få til forbedringer. Vi håper at vi sammen med utdanningsinstitusjonene kan få satt studentenes rettssikkerhet høyere opp på dagsorden og oppnå en tiltrengt forbedring her, sier Strømnes.

Saken er i klagenemnda

Khrono har spurt universitetet både om saken der det har vært ulik sensurering, men også om studentrådgiveren som blir satt på sidelinjen.

Trine Karlsen er dekan på Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, ved Nord universitet, og svarer kort:

— Når det gjelder den konkrete saken, behandles den som en ordinær klagesak som fortsatt er til behandling ved Nord universitet. Da klagen ikke er ferdigbehandlet kan vi ikke kommentere den nå.

Omforent arbeidsdeling

Rektor Bjørn Olsen, trekker fram at de på generelt grunnlag mener at studentene ved Nord universitet har god tilgang til veiledning dersom de ønsker å klage på karakterfastsetting, blant annet gjennom fakultetsadministrasjon og eksamenskontor.

— Hva tenker dere om at den personen studentene opplever som den beste til å hjelpe seg, nektes å utføre slik hjelp, som det her er beskrevet her?

— Det er Nord universitet som har ansvar for og kompetanse til å veilede studentene i faglige saker, ikke studentsamskipnaden. Denne arbeidsdelingen er vi og samskipnaden helt omforent om, svarer Olsen.

— Men da viser vel denne saken tydelig at Nord universitet trenger et studentombud?

— Spørsmålet om studentombud er til vurdering her hos oss, vi har en aktiv studentorganisasjon som er svært opptatt av dette. Vi vil gjøre en vurdering av dette i budsjettet for 2018, svarer Olsen.

Fakta

Hvordan klage?

Frist for å klage er tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Dersom krav om begrunnelse eller klage på formell feil er fremsatt, løper klagefristen fra kandidaten har fått begrunnelsen eller svar på klagen foreligger.

Etter klage foretas ny sensur av klagerens eksamensbesvarelse. Ny sensur foretas av minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Klagekommisjonen får ikke kjennskap til opprinnelig resultat eller en eventuell begrunnelse for klagen. 

Utfallet av klagesensuren kan være til gunst eller ugunst for klager. Det nye resultatet er endelig og kan ikke påklages.

Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage. En gruppe som ønsker å klage kan levere et felles skjema, men dere må sørge for å få med navn, studentnummer, kandidatnummer og signaturer fra alle klagerne på arket.

Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige/praktiske eksamener .

En påklaget karakter blir sperret for publisering (i StudentWeb/ på karakterutskrifter) inntil klagen er ferdigbehandlet.

Dersom en avgangsstudent klager på en karakter blir vitnemålet ikke utstedt før klagen er behandlet. Dersom vitnemålet allerede er utstedt må det leveres inn før klagen blir behandlet.

En klage på karakterfastsetting må signeres og leveres/sendes til klagerens fakultet . Det er fakultetet som behandler klagen.

Kilde: HiOA

Fakta

Rett til begrunnelse

Her er et utdrag fra Lov om universiteter og høyskoler:

§ 5-3.Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse 

Punkt 1

Kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner.

Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt.

Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort.

Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort.

Punkt 2-2

Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg.

Fakta

Studentombudene i 2017

Studentombudet er et lavterskeltilbud for studenter.

Studentombudet kan gi råd og bistand i saker som gjelder studiesituasjonen.

Ombudet er uavhengig og har taushetsplikt.

Det er vedtatt ordning med studentombud på 10 institusjoner i Norge.

Marianne Høva Rustberggard ble Norges første studentombud. Hun ble ansatt ved Universitet i Oslo (UiO) i 2013. Rusteberggard har for tiden permisjon og fra februar i år er det Marit E. Sand Solvik som har vært ombud på UiO.

Fra 1. januar 2015 fikk både Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Universitet i Stavanger (UiS) nye ombud.

Katrine Klyve er ansatt i fast stilling som studentombud på HiOA. Hun etterfølger Anita Tøien Johansen, som hadde jobben i prosjektstilling de første årene.

Dennis Aske er studentombud ved UiS.

20. juli 2015 startet studentombudet på Universitet i Tromsø opp. Hun er utdannet jurist fra UiT og heter Torill Varberg.

Også Universitetet i Bergen (UiB) fått eget studentombud, og også hun startet opp 17. august. Hun heter Sylvi Leirvaag.

Norges handelshøyskole (NHH) har studentombud, og det er Sigbjørn Råsberg. 

Høgskulen på Vestlandet ansatte i februar 2017 Sindre Dueland som studentombud.

Universitetet i Agder har innført ordningen med studentombud og det er: Eirik Andreassen Mo.

Høgskolen i Sørøst-Norge har tilsatt studentombud Cecilie Arnulf fra august 2017.

NTNU har ansatt Lennart Soligard som studentombud fra oktober 2017.

Kilder: Khrono, UiO, UiT, På Høyden

Avskjed. Professor Nils Rune Langeland har klaget inn vedtaket om avskjedigelse fra Universitetet i Stavanger. Nå skal UiS vurdere klagen og behandle saken på nytt, før de eventuelt sender den videre til Kunnskapsdepartementet på nyåret.