2 av 3 strøk i sommerens forkurs i matematikk

Publisert - Sist oppdatert
På de fleste utdanningsinstitusjonene strøk over halvparten av studentene som ønsket å forbedre mattekarakteren sin for å begynne på lærerutdanning. (Bildet er fra studiestart på Høgskolen i Oslo og Akershus 2015). Foto: Skjalg Bøhmer Vold

På de fleste utdanningsinstitusjonene strøk over halvparten av studentene som ønsket å forbedre mattekarakteren sin for å begynne på lærerutdanning. (Bildet er fra studiestart på Høgskolen i Oslo og Akershus 2015). Foto: Skjalg Bøhmer Vold

66 prosent stryk på sommerens forkurs i matematikk for de som ønsket å bli lærerstudenter. NTNU og Høgskulen i Volda har best resultater, NLA og Høgskolen i Innlandet er blant de dårligste.

(Saken er oppdatert med kommentarer fra studieleder Vibeke Bjarnø ved HiOA og studiesjef ved NLA Høgskolen, Marit Offerdal).

Kunnskapsdepartementet har også i år tatt initiativet til forkurs i matematikk for studenter som ønsker å ta lærerutdanning, men ikke har god nok matematikk-karakter fra videregående skole.

Mange studenter har brukt sommeren på å prøve å forbedre sin matematikk-karakter fra 3 til 4.

Fra 1042 til 149

Det var 1042 studenter som meldte seg på forkurs, men bare 605 som meldte seg opp til eksamen. Av disse igjen var det 441 som faktisk møtte opp på eksamen, og av disse var det kun 149 studenter som klarte kravet om 4.

Det er triste resultater for de mange motiverte søkerne som har jobbet hardt for å nå målet sitt om å bli lærer og det er trist for oss som utdannings-institusjon.

Morten Ørbeck
Dekan, Lærerutdanningen, Høgskolen i Innlandet

Myndighetene bør vurdere om pengebruken er riktig.

Vibeke Bjarnø
Studieleder, Høgskolen i Oslo og Akershus

Årets strykprosent var i snitt 66,2 prosent, en forbedring fra i fjor da strykprosenten ved førstesensur var 75 prosent.

Stryk på denne eksamen er altså ikke ordinær stryk, men grensen går på å klare å få 4 i karakter.

Les også: 75 prosent strøk på forkurs i matematikk for lærerstudenter

— Ordning kommet for å bli

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet) ser to bra trekk ved årets forkurseksamen.

— Dette var en ny ordning i fjor og vi hadde en del usikkerhet rundt eksamen og sensur, men på meg virker det som vi har klart å rydde opp i dette og at både forkurs og eksamen har vært avviklet greit, sier han til Khrono og legger til:

— Jeg synes erfaringene tilsier at ordningen bør beholdes og også vurderes i andre tilfeller der vi innfører forhøyede karakterkrav. Dermed legger vi til rette for en sikkerhetsventil knyttet til opptak og et alternativ for toppmotiverte studenter.

— Ikke vanlig stryk

Ministeren noterer seg også at resultatene viser en klar framgang fra 2016, selv om det er mange som ikke klarer kravet.

— Vi må være nøye med å presisere at studentene her jo ikke stryker i vanlig forstand, men de klarer ikke 4-kravet, sier Isaksen.

— Vi ser at Nord universitet sliter med opptakstall, og bare 12 av de 65 som fikk betinget opptak på universitet har klart eksamen. I Tromsø går det bedre, hva kan gjøres?

— Når man har klart å løfte søkertallene og kvaliteten i Tromsø er det ingen grunn til at vi ikke skal klare det samme ved Nord universitet.

Isaksen trekker fram at han var på besøk der i vår og at departementet vil fortsette dialogen med universitetet.

— Vi skal ikke tre løsninger ned over hodet på dem, men fortsette en god dialog om mulige tiltak og se hva vi kan bidra med, sier Isaksen.

Han trekker også fram at studenter som søker seg nordover og tar utdanning og deretter jobb i nord har fått svært gode økonomiske betingelser, og vil bortimot kunne få ettergitt halve studielånet. Han regner med økt effekt av dette tiltaket framover.

Flest bestått på NTNU og Volda

NTNU har de studentene som har fått best resultat ved årets eksamen. Der er det 51,3 prosent som har bestått, mens Høgskulen i Volda kommer hakk i hæl med 50 prosent.

I andre enden av skalaen finner vi Høgskolen NLA, der ingen av de sju som gikk opp til eksamen klarte 4-kravet. 

Over 80 prosent stryk på Innlandet

Ved Høgskolen i Innlandet var det også hele 81,8 prosent, eller 18 av 22, som ikke klarte firer-kravet i år. Det er en forbedring fra i fjor, da over 93 prosent ikke klarte kravet på eksamen på daværende Høgskolen i Hedmark. 

Dekan ved lærerutdanningen på Høgskolen i Innlandet, Morten Ørbeck (bildet), er ikke fornøyd med årets eksamensresultater. 

—  Dette er både overraskende og trist. Overraskende fordi vi grundig evaluerte både kurs- og eksamensgjennomføringen i fjor. Vi har brukt flere lærerressurser i år, hatt daglig undervisning og oppgaveøving på campus med studentene, sier han til Khrono.

Men likevel var det altså bare 4 av de 22 studentene som faktisk gikk opp til eksamen som klarte å få en firer.

— Det er triste resultater for de mange motiverte søkerne som har jobbet hardt for å nå målet sitt om å bli lærer,  og det er trist for oss som lærerutdanningsinstitusjon, sier Ørbeck.  

Han har hørt at noen av kandidatene som gikk opp i år syntes de fikk for liten tid. 

— Men jeg tror ikke vi skal få noen klager på den praktiske gjennomføringen av eksamen i år, det fikk vi i fjor, sier Ørbeck. 

I fjor var det mange som klaget på formelle feil ved gjennomføringen av eksamen landet rundt, og mange fikk tatt matteeksamen på nytt. 

Les også: 102 tar ny eksamen i matte

Trøbbel med få lærerkandidater ved Nord

Totalt i år er det 65 studenter som fikk opptak ved Nord universitet forutsatt at de besto forkurseksamen. Bare 12 av de 31 som tok eksamen ved Nord universitet fikk bestått. 

Studentene med betinget opptak er fordelt på trinn 1-7 og trinn 5-10 utdanningen, og Khrono kjenner ikke fordelingen mellom de to retningene.

På trinn 5-10 har Nord universitet flere kvalifiserte søkere enn plasser, men på trinn 1-7 fikk de ved hovedopptaket bare fylt opp 45 prosent av studieplassene. Og flere av de som er tilbudt plass kan nå ha strøket på forkurseksamen, hvor mange har universitetet ikke oversikt over enda.

Prorektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, tror virkeligheten er bedre enn tallene viser.

— For det første har vi et bedre oppmøte og bestått-prosent enn gjennomsnittet. Vi har ikke fått gått gjennom egne søkerlister for å se hva resultatene i forkurs matematikk betyr, men sannsynlig vil vi få mellom 50 og 60 studenter på grunnskolelærerutdanningen 1-7. Dette skyldes at vi har søkere som har tatt forkurs i matematikk på ulike studiesteder og ikke kun ved Nord universitet, sier hun.  

NLA ikke fornøyd

NLA Høgskolen ønsker å være et tydelig alternativ til den offentlige lærerutdanningen med en forankring i det kristne menneskesynet.

Ingen av de sju som gikk opp til eksamen ved NLA Høgskolen klarte kravet der i år, og høgskolen ligger dermed helt på bunnen når det gjelder resultater.

Studiesjef ved NLA Høgskolen, Marit Offerdal, skriver i en epost til Khrono mandag kveld: 

NLA Høgskolen er selvsagt ikke fornøyd med resultatet. I år styrket vi ressursene ved å øke antall undervisningstimer. Undervisningen i kurset er ikke obligatorisk, og lærernes erfaringer i sommer var at kun mindretallet av studentene fulgte undervisningen, både på campus og på nett.   

27 klarte det på HiOA

Strykprosenten på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) var i år på 65,8. Det vil si at 27 av de 79 studentene som møtte til eksamen klarte 4-kravet.

Studieleder på lærerutdanningen ved HiOA, Vibeke Bjarnø, forteller at de opplever at resultatene er omtrent som forventa. Bjarnø markerte seg rundt fjorårets eksamen da hun var med på å fremme faglig kritikk mot utformingen av den første eksamen.

Les også: Lagt opp til høy stryk på eksamen?

I dag sier hun:

— Vi gjennomførte en kartlegging første kursdag ved HiOA. Formålet var å finne ut hva vi burde arbeide mest med for å få flest mulig gjennom. Kartlegginga ga oss også et grunnlag for å kunne anslå hvor mange som ville kunne klare eksamen med full innsats gjennom sommeren. Det anslo vi til ca. 30 personer. Det er 27 som bestod eksamen, forteller Bjarnø.

Hun sier at hun ihvertfall ikke er misfornøyd med resultatene studentene ved HiOA oppnådde.

— Med de rammene som er for dette kurset hvor en skal repetere to fag, to år med matematikk, på en måned, vil jeg si vi ikke er misfornøyd i hvert fall. Ved HiOA får vi mange flere påmeldinger enn ellers i langet. Antallet får vi vite kun med få dagers varsel. Det gjør det vrient å beregne hvor mange lærere vi skal sette inn, og hvor mange kursdager vi har råd til. Overdimensjonerer vi, går vi med underskudd, forklarer Bjarnø.

Skeptisk til «forkursingen»

Bjarnø mener at det også er andre ting som ikke er optimalt med denne typen «hastverkskursing».

— Det har lett for å bli «teach for test». Matematikkforståelse tar ofte litt lengre tid. Derfor er det dessverre mange som har vært mye tilstede i sommer som ikke fikk bestått. I den gruppa som har bestått eksamen, er det en overvekt av de som har vært mye tilstede på kursdagene, sier hun og legger til:

— Vi mener det ikke er realistisk med en stor økning av nye lærerkandidater via denne eksamen. Det å heve seg fra karakteren 3 til 4 på en måned er utfordrende på et så stort pensum. Det krever en masse ekstra innsats utover kursdagene, og aller helst i forkant av kurset. Myndighetene bør derfor vurdere om pengebruken er riktig.

Bjarnø legger til følgende spørsmål:

— Det gir riktignok noen flere lærerstudenter på landsbasis, men fyller dette de tomme studieplassene eller blir det ytterligere studenter på steder der plassene allerede er fylt opp? Det bør noen se nærmere på før en bestemmer seg for om ordninga med forkurs skal videreføres.

Skeptiske studenter

Leder for Pedagogstudentene, Hedda Eia Vestad (bildet under), konstaterer at det dessverre fremdeles er høy strykprosent og sier at Pedagogstudentene er skeptiske til opplegget rundt forkurs og 4-kravet i matematikk. 

— Pedagogstudentene mener at regjeringen bommer og bruker feil metode for å sikre at vi får gode lærere i fremtiden ved å stille spesielle karakterkrav kun i matematikk. Vi ser fremdeles at forkurset fungerer dårlig og at Regjeringen må fjerne karakterkravet i matematikk, sier Vestad til Khrono og legger til:

— Regjeringen fratar elever i norsk skole tilgang på gode kvalifiserte lærere. Det er synd å se at vi mister så mange potensielle lærertalenter som vi har stort behov for.

Mye rabalder i 2016

I 2016 ble det mye rabalder rundt eksamen etter forkurset, fordi mange eksperter mente at den første eksamen var feil lagt opp, da den testet ut studentene med tanke på 4-nivået hele veien, mens en normal eksamen på videregående vil ha noen lette, noen middels vanskelige og noen vanskelige oppgaver.

Mange klaget og mange fikk medhold i at det var begått formelle feil under eksamen og det ble avholdt ny eksamen.

63 prosent strøk på den nye eksamen, mens 33 studenter klarte den nye prøven og fikk starte opp med sin lærerutdanning på overtid i fjor høst.

Les også:

Alle tallene fra forkurset

Kunnskpasdepartementet forteller at andel bestått på prøven er 33,8 prosent i år mot 24 prosent i fjor. 441 møtt 149 bestått.

I 2016 møtte 485 og 124 besto, det siste tallet inkluderer seks stykker som fikk medhold etter klage på sensuren.

LærestederAntall påmeldtePåmeldt til prøvenMøtt til prøveBestått i antallBESTÅTT i %
HiNN432822418,2
HiOA189123792734,2
HSN13264501428,0
HVL12971572442,1
HVO20128450,0
HiØ684123521,7
NLA148700,0
Nord6539311238,7
NTNU8657392051,3
UiT*864329517,2
UiA482823730,4
UiO7639331030,3
UiS8652401742,5
      
Totalt104260544114933,8

(*UiT: Har i år kjørt et alternativt opplegg med forkurs gjennom hele året. Resultatene for disse studenten er ikke inkludert her fordi de tok ordinær eksamen, og verken departementet eller Khrono kjenner resultatene. Tallet her er derfor bare deler av virkeligheten for UiT.)

(Kilde: Kunnskapsdepartementet)

Fakta

Første sensur matematikk forkurs 2017 lærerutdanning

Resultater fra første sensur forkurs matematikk for lærerstudenter. Rangert etter strykprosent:

LærestederStryk
NLA100
UiT*82,8
HiNN81,8
HiØ78,3
HSN 72
UiO69,7
UiA69,6
HiOA65,8
Nord61,3
HVL57,9
UiS57,5
HVO50
NTNU48,7
Totalt66,2

(*UiT: Har i år kjørt et alternativt opplegg med forkurs gjennom hele året. Resultatene for disse studenten er ikke inkludert her fordi de tok ordinær eksamen, og hverken departementet eller Khrono kjenner resultatene. Tallet her er derfor bare deler av virkeligheten for UiT.)

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Fakta

Tilbud og studieplasser

Nord universitet, lærerutdanningen

 PlasserFått tilbud
Trinn 1-716071
Trinn 5-10130143
Sum290

214*

*Nord universitet opplyser til Khrono at de har gått en runde med Samordna opptak, og de opplyser at de 65 som går forkurs i matematikk og bare har foreløpig opptak er inkludert i antallet som har fått tilbud.

Fordelingen på studiested trinn 1-7

(Tallene viser antall studieplasser i forhold til antall utsendte tilbud i hovedopptaket)

Nord universitet

  • Bodø 60/24
  • Levanger 60/27
  • Nesna 40/20

Andre studiesteder som sliter med å fylle plassene med kvalifiserte søkere

  • Stord** 54/28
  • Porsgrunn*** 47/27
  • Horten*** 47 / 30.

** Høgskulen på Vestlandet, studiested Stord

*** Høgskolen Sørøst-Norge, studiestedene Porsgrunn og Horten

Kilder: Nord universitet, Samordna opptak, Professor Karl Øyvind Jordell

 

Avskjed. Professor Nils Rune Langeland har klaget inn vedtaket om avskjedigelse fra Universitetet i Stavanger. Nå skal UiS vurdere klagen og behandle saken på nytt, før de eventuelt sender den videre til Kunnskapsdepartementet på nyåret.