Fordummende debatt om størrelsen på studiestøtten

Publisert - Sist oppdatert
Det må være evner, og ikke dine foreldres lommebok, som avgjør om du lykkes i høyere utdanning, skriver fire studentledere og minner om #studentkravet om økt studiestøtte. Foto: NSO

Det må være evner, og ikke dine foreldres lommebok, som avgjør om du lykkes i høyere utdanning, skriver fire studentledere og minner om #studentkravet om økt studiestøtte. Foto: NSO

Påstandene om at studiestøtten er god nok har liten eller ingen rot i virkeligheten, skriver fire studentledere i sitt svar til Simen Oftedahl ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Fungerende leder på Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), Simen Oftedahl, trekker i et lederintervju med Khrono fram flere påstander om norske studenters økonomiske situasjon. Disse påstandene har liten eller ingen rot i virkeligheten, og bidrar til å fordumme en viktig debatt om en svært utsatt og underprioritert samfunnsgruppe. Det kan vi ikke la gå ukommentert.

Hvis man går inn i statistikkene til Statistisk sentralbyrå (SSB), Studiebarometeret, Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHOT) og Barne- og likestillingsdepartementet er tendensene klare.

Ifølge SSB har ni av ti studenter hatt yrkesinntekt i løpet av 2010, og disse inntektene utgjorde over halvparten av studentenes disponible beløp. I SSB-rapporten «yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend» fra 2011 regner SSB med at inntektene til de fleste tilsier at det er snakk om deltidsjobb, og ikke sommerjobb. Ifølge Studiebarometeret, som ble presentert av NOKUT i januar 2017, kommer det fram at studenter i dag jobber gjennomsnittlig 12,5 timer deltid i uken, i tillegg til å studere på heltid.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse avdekker at en av tre studenter befinner seg i en økonomisk sårbar situasjon. Vi vet også at hver fjerde student får økonomisk tilskudd hjemmefra for å komme seg gjennom studietilværelsen.

Barne- og likestillingsombudets forskrift om livsoppholdssatser definerer hva staten mener det er rimelig at et menneske underlagt tvungen lønnsnemd kan rutte med etter boligutgifter er dekket. Denne satsen er satt til 8463 kroner for enslige i 2017. Hvis en mottar fullt lån og stipend fra Lånekassen samme år, utgjør dette et månedssnitt på 8862 kroner.

En student står da igjen med 399 kroner å leie bolig eller betjene lån for. Det blir ikke bolig for den prisen, en har knapt råd til telt. Ser en dette i sammenheng med at 71 prosent av studentene leier bolig og 17 prosent eier, må en innse at det er langt igjen før studiestøtten strekker til.

Så hva er problemene med at studenter må jobbe ved siden av studiene? Arbeids- og praksiserfaring kan være et flott supplement til studiene, dessuten gi studenter verdifull erfaring. Problemet er at studenter nå er avhengig av en biinntekt for å kunne leve som student. Enten gjennom å tære på oppsparte midler, være avhengig av støtte fra foreldrene, eller å ha en deltidsjobb.

Det er også slik at jo lavere gjennomført utdanningsnivå dine foreldre har, desto flere timer bruker en på deltidsjobben. Ifølge en SSB-publikasjon fra 2014 av Rachel Ekren «Sosial reproduksjon av utdanning?», er dette er også en gruppe som i større grad faller fra studiet.

Å sikre at studenter kan studere på heltid, uten å være avhengig av en deltidsjobb for å finansiere studietiden sin, er helt nødvendig for å sikre lik rett til utdanning i Norge. Det må være evner, og ikke dine foreldres lommebok, som avgjør om du lykkes i høyere utdanning.

Påstandene har liten eller ingen rot i virkeligheten og bidrar til å fordumme en viktig debatt om en svært utsatt og underprioritert
samfunns-gruppe.

Studentledere
Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU

Grafen over viser at realverdien på utdanningsstøtten har hatt en negativ utvikling siden midten av 70-tallet i Norge. Derfor er studentenes hovedkrav, kalt studentkravet, til storting og regjering at utdanningsstøtten økes og festes til 1,5 G (grunnbeløpet i folketrygden), og en større satsning på bygging av studentboliger.

Større dekningsgrad av studentboliger vil bidra til å justere boligmarkedets prisnivå i favør av studentene. Vårt ønske er at minst 20 prosent av studentene skal kunne bo i studentboliger.

Fram til studentkravet er en realitet ligger alt til rette for at studentene mislykkes. Med den situasjonen tatt i betraktning hjelper det ikke med mytespredning om ekstravagant livsstil blant studenter.

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Digitalisering. Det er dessverre flere eksempler på naiv digitalisering der en lar datasystemene bestemme rutiner og «policy», selv om disse er i konflikt med overordnede mål, regler eller sunn fornuft, skriver professor Kai A. Olsen.

Biblioteket. Læringssenterdirektør ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Egeland, skriver om biblioteksledelse.