Innlandet vurderer kutt fra 7 til 6 studiesteder

PublisertTirsdag, 8. august 2017 - 10:56-OppdatertTirsdag, 8. august 2017 - 10:56
Struktur. Høgskolen i Innlandet utreder å legge ned campus Blæstad, som er høgskolens minste, og i stedet samlokalisere med Hamar eller Evenstad. Ifølge den foreløpige utredningen vil merkostnaden ved å beholde Blæstad bli opp mot 185 millioner.

Campus Blæstad er den minste ved nyfusjonerte Høgskolen i Hedmark og tilbyr utdanninger innenfor agronomi, landbruksteknikk, og økologisk og bærekraftig landbruk.

I en foreløpig rapport anbefaler Harry P. Andreassen, som er dekan ved Avdeling for anvendt økologi og jordbruksfag, og høgskoledirektør Pål E. Dietrichs, enten å flytte virksomheten på Blæstad til campus Evenstad i Østerdalen, til campusen på Hamar, eller å ruste opp campus Blæstad kraftig.

(Campus Blæstad, åtte kilometer utenfor Hamar. Foto: HiNN)

Billigst å flytte til Evenstad

Ifølge rapporten vil det koste opp mot 185 millioner kroner mer i løpet av en 10-årsperiode å beholde Blæstad enn å samlokalisere med Evenstad, som ligger 20 kilometer sør for Koppang i Østerdalen. Det siste alternativet, flytting til Hamar, vil koste om lag det samme som å beholde Blæstad.

I dag er den landbruksfaglige virksomheten til Høgskolen i Innlandet på to studiesteder; campus Blæstad og Campus Evenstad. Fra 1. januar 2018 skal hele fagmiljøet inn i Fakultet for økologi, landbruksfag og bioteknologi med tre institutter; på Blæstad, Evenstad og Hamar.

Mener rapporten har feil

Trusselen om nedleggelse av Blæstad har skapt kraftige reaksjoner i fagmiljøet, politisk og i  bondeorganisasjonene.

Organisasjonssjef  Margrete Nøkleby i Hedmark Bondelag mener rapporten opererer med altfor høye kostnader når det gjelder Blæstad, skriver Østlendingen (bak betalingsmur).

Nøkleby satt i referansegruppa for rapporten, og hun sier det er uenighet om tallgrunnlaget.

— Etter min mening er det både faglige vurderinger og ikke minst økonomiske vurderinger i rapporten om Blæstad og Evenstad som er mangelfulle. Sånn det framstår nå, er husene på Blæstad så ubrukelige at det må bygges nytt. Vi mener dette er helt feil, uttaler Nøkleby, som er svært kritisk til framstillingen som konkluderer med at det er inntil 185 millioner kroner dyrere å beholde utdanningene på Blæstad framfor å flytte dem til Evenstad.

En foreløpig rapport

Dekan Harry P. Andreassen understreker overfor Khrono at rapporten er foreløpig og ennå ikke er behandlet av høgskolen.

– Vi er åpne for korreksjoner av faktafeil, samt andre innspill fra referansegruppa, medarbeiderne på avdelingen og andre frem til 11. august. Etter det sluttfører vi endelig rapport, som vi skal ha ferdig 14. august, sier han.

— Rapporten er primært ment til internt bruk på høgskolen, i forbindelse med strategiske valg HiNN står overfor, sier han i en epost. 

— Vi har hatt en referansegruppe som har levert synspunkter, men rapporten får vi som forfattere stå ansvarlige for. Høgskolens ledelse forventer ikke at dette skal være et konsensusdokument som både forfatterne og den samlede referansegruppa stiller seg bak, sier han.

Vil ha mer informasjon

Rektor Kathrine Skretting (bildet under) sier til Khrono at hun ikke tror rapporten kommer til å bli lagt fram for styret slik den er.

(Foto: Maja Lindseth)

— Det er mulig vi trenger å få inn flere opplysninger og korrigeringer. Dette er bare et utkast, påpeker hun.

Er du enig i situasjonsbeskrivelsen, som viser at det trengs store investeringer på Blæstad?

— Det er helt klart at det trengs store investeringer for å få til en tidsriktig campus på Blæstad. Det er ikke gjort noe der siden 1970-tallet og det trengs for eksempel å gjøre noe med ventilasjonen og innemiljøet, sier hun.

«Ikke Lars Monsen»

I likhet med bondelaget reagerer ansatte og studenter på flytteplanene. Instituttleder Fred Håkon Johnsen beskriver overfor Hamar Arbeiderblad en unison motstand blant ansatte og studenter. 

– Vi har en stab av ansatte som har etablert seg med familier på Hedmarken. Fagmiljøet vil bli rasert dersom de ansatte ikke vil bli med på flyttingen, sier han.

Johnsen frykter at plassering på Evenstad i Østerdalen vil bety langt lavere søkertall til jordbruksstudiene.

– Våre studenter vil bo landlig, men ikke øde. Ikke alle hos oss er Lars Monsen-fans, sier han.

Mener det er uklokt

Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp), som sitter i Stortingets utdanningskomité, sier til Khrono at hun mener det er feil å legge ned campusen og bryte opp fagmiljøet på Blæstad.

— Jeg mener det er uklokt å bryte opp dette fagmiljøet, som ligger midt i et jordbruksområde, i strid med faglig anbefaling. Både studenter, ansatte og bondelaget advarer mot flytting, men institusjonene er selvstendige og det er opp til dem å avgjøre slike spørsmål, sier hun.

Hun viser til Senterpartiets advarsler i forbindelse med strukturreformen.

— Vi har advart mot en utvikling der små campuser står i fare for å bli nedlagt, sier hun.

Redd for forvitring

På konferansen «Fusjoner i høyere utdanning - på bekostning av distriktene?», som Høgskolen i Oslo og Akershus arrangerte før sommerferien, sa Tingelstad Wøien at hun var bekymret både for campusene på Nesna og på Blæstad.

Les også: Uenige om fusjoner rammer distriktene

Hun påpekte at det er en tendens til at studentene blir igjen på stedet der de har tatt høyere utdanning og går ut i arbeidslivet der, og at det derfor er viktig å beholde spredte studietilbud.

— Jeg er redd for at det blir en forvitring av små studier, for eksempel etter- og videreutdanning. Hvor er vi om 10-15 år, det er vi bekymret for,  sa hun.

Fornøyde studenter

Ifølge rapporten vil samlokalisering med Evenstad være det klart billigste alternativet, og kreve investeringer på 40 millioner kroner i en 10-årsperiode.

Samlokalisering med det bioteknologiske miljøet på Hamar vil koste mellom 161 og 225 millioner kroner i løpet av en 10-årsperiode, eller omtrent det samme som det vil koste å ruste opp Blæstad.

Flere utfordringer

I rapporten står det at Blæstad har noen av de mest fornøyde studentene ved HiNN, som får relevant arbeid, og dessuten at lærerne er svært dedikerte. Det står videre at fagmiljøet på Blæstad kommer godt ut på de fleste av NOKUT’s kriterier for akkreditering av studier og Kunnskapsedpartementets kvalitetsparametre, men likevel er det store utfordringer blant annet knyttet til størrelsen på fagmiljøet, publiseringer, eksterne forskningsinntekter og internasjonal orientering. Det er dessuten mangel på bibliotekstjenester og egnede lokaler for undervisning.

Her kan du lese hele rapporten. 

Fakta

Campus Blæstad

Blæstad er den minste campusen ved Høgskolen i Innlandet

Blæstad har vært arena for landbruksutdanning helt siden 1923. Først som Blæstad Småbrukerskole og fra 1969 som Statens Landbruksmaskinskole. 

Fra 1989 fikk studiestedet høgskolestatus og har siden drevet undervisning innen landbruksteknikk og jord- og plantekultur.

Fra slutten av 1990-tallet har studietilbudet også omfattet økologisk landbruk.

Blæstad har rundt 220 studenter og 12 ansatte og ligger åtte kilometer fra Hamar.

Kilde: HiNN

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Campus Blæstad

Blæstad er den minste campusen ved Høgskolen i Innlandet

Blæstad har vært arena for landbruksutdanning helt siden 1923. Først som Blæstad Småbrukerskole og fra 1969 som Statens Landbruksmaskinskole. 

Fra 1989 fikk studiestedet høgskolestatus og har siden drevet undervisning innen landbruksteknikk og jord- og plantekultur.

Fra slutten av 1990-tallet har studietilbudet også omfattet økologisk landbruk.

Blæstad har rundt 220 studenter og 12 ansatte og ligger åtte kilometer fra Hamar.

Kilde: HiNN

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Sluttavtale. Oddgeir Osland, leder for Senter for Profesjonsstudier (SPS) har sendt Khrono en epost med sine kommentarer til Langeland-saken. De følger her: 
Meninger · Trakassering. Skulle tro vi levde på 1800-tallet, men det er altså 2017. Jeg må gni meg i øynene, skriver førsteamanuensis Tony Burner i dette innlegget om debatten rundt professor Nils Rune Langelands meldinger. 
Meninger · Trakassering. Kvar er landets universitets- og høgskulerektorar når det gjeld seksuell trakassering? Har dei gitt seg sjølve munnkorg for å passe på omdømmet sitt, spør redaktør i Khrono, Tove Lie. 

Karriere

Campus

Samfunn