Flere skal ha sluttet etter trakassering på jus i Oslo

PublisertMandag, 24. juli 2017 - 9:05-OppdatertTirsdag, 25. juli 2017 - 22:44
Dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Dag Michalsen, sier at han tar på det største alvor at rapporten fra Trine Rogg Korsvik klart synliggjør at det er hendelser på hans fakultet av uønsket art. Foto: Odin Drønen, Universitas
Trakassering. Flere kvinner ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal ha sluttet på grunn av seksuell trakassering, viser en sju måneder gammel rapport som ligger upublisert hos fakultetledelsen.

Historiker og forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Trine Rogg Korsvik, skulle undersøke hvorfor det fortsatt er slik at kvinner  er underrepresenterte i akademiske toppstillinger på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, til tross for at kvinner har vært i flertall blant studentene i 20 år.

Under intervjuer fortalte flere informanter forskeren uoppfordret om seksuell trakassering ved fakultetet.

Etiske problemer med anonymisering

Det var Likestillings-og mangfoldsutvalget, ved leder Inga Bostad, på fakultetet som tok initiativ til undersøkelsen.

Drøye sju måneder etter at forskeren overleverte rapporten til oppdragsgiver, er den ennå ikke offentliggjort. 

— Rapporten har mange gode sider, men dessverre bryter den på en del steder mot de nasjonale forskningsetiske retningslinjer, og det er særlig punktet med anonymisering som er utfordrende, sier øverste leder på fakultetet, dekan Dag Michalsen, til Khrono, og han legger til:

— Men jeg tar på det største alvor at rapporten klart synliggjør at det er hendelser på fakultetet av uønsket art.

Skrev om funnene i artikkel

I en artikkel i Tidsskriftet for kjønnsforskning skrev forsker Rogg Korsvik i januar i år om hovedfunnene i rapporten, og der omtalte hun også informantenes utsagn om seksuell trakassering.

I artikkelen understreker hun at hun ikke hadde noen spørsmål i intervjuguiden om uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering, men at dette uoppfordret ble tatt opp av noen av informantene, både kvinner og menn.

«De fortalte om hendelser der særlig yngre kvinner i midlertidige stillinger har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, først og fremst fra eldre mannlige professorer. Enkelte yngre kvinner skal ha sluttet som følge av dette. Ifølge noen av informantene er dette et tabu som fakultetet i liten grad har tatt tak i som et arbeidsmiljøproblem.»

Uvisst omfang

I tidsskriftartikkelen skriver hun også:

«Det er uvisst hvor omfattende problemet med uønsket seksuell oppmerksomhet eller trakassering er ved fakultetet, og det er neppe mer av det der enn andre steder i akademia, men seksuell trakassering er forbudt og må tas på alvor.»

Ifølge artikkelen ble fakultetsledelsen «lettere bestyrtet» da de fikk høre hva som var avdekket, og erklærte at de ville følge det opp. 

— Burde undersøke hele Universitetet i Oslo (UiO)

Til Khrono understreker Trine Rogg Korsvik igjen at det egentlig ikke lå i hennes mandat å undersøke trakassering. Det store spørsmålet var hvorfor det ikke er flere kvinnelige professorer.

— Uten at jeg spurte om det, var det enkelte informanter som tok opp at de kjente til sex-trakassering av kvinner og at noen stipendiater hadde sluttet på grunn av dette, sier Rogg Korsvik (bildet) til Khrono, og hun fortsetter:

— Jeg foreslo for fakultet at de kunne kunne ta initiativ til en undersøkelse om omfanget av sextrakassering på hele Universitetet i Oslo, samt iverksette kurs/holdningskampanje for alle ansatte om hva sex-trakassering er og ikke er.

Og hun understreker:

— Som jeg også skriver i artikkelen vet vi jo ikke noe om omfanget, så det trengs flere undersøkelser. 

— Rapporten har svake forskningsetiske sider

Dekan på juridisk fakultet i Oslo, Dag Michalsen, forklarer at det ikke har vært mulig å publisere rapporten fra  historiker Trine Rogg Korsvik, da vi spør Michalsen blant annet om hvordan rapporten er fulgt opp og hvilke tiltak som er iverksatt.

— Det er Det juridiske fakultet som selv har tatt initiativ til å få utarbeidet denne rapporten og vi er det eneste fakultet som har gjort dette, og det er vi stolte av, starter Michalsen, men legger til at rapporten ikke er ferdig saksbehandlet ved fakultetet.

— Rapporten har mange gode sider, men dessverre bryter den på en del steder mot de nasjonale forskningsetiske retningslinjer, og det er særlig punktet med anonymisering som er utfordrende, sier dekan Michalsen.

De viktigste funnene er kjent

Michalsen forteller at man har vært fram og tilbake med forskeren på dette, men at man ennå ikke har landet prosessen og derfor er ikke rapporten offentliggjort.

Michalsen trekker fram det fine i at forskeren selv har skrevet en forskningsartikkel som oppsummerer funnene på en grei måte.

— Derfor er det jo nå det viktigste innholdet i rapporten kjent, men grunnen til manglende publisering av rapporten selv handler altså om utfordringer med forskningsetikk.

— Mange interessante funn

Michalsen sier at fakultetet oppfatter at det er mange interessante funn i rapporten, og de har allerede tatt fatt på noen av problemstillingene, selv om ikke rapporten i seg selv er offentlig.

— Vi kan ikke sitte å vente på den prosessen, vi ser at vi har betydelige utfordringer, det var derfor vi ba om denne rapporten, og vi har eksempelvis satt i gang tiltak når det gjelder ansvarlige faglærere, der kvinner har kommet sterkere inn i styringen. Vi har også gått gjennom deler av pensumlitteraturen vår for å bedre dekke kvinneperspektivet, trekker Michalsen fram.  

Ifølge dekanen jobber Det juridiske fakultetet generelt målbevisst for å øke andelen kvinner i vitenskapelige stillinger og at mulige kvinnelige søkere er nå blitt et tema i stillingsplanarbeidet.

Gamle eller nye trakasseringssaker?

Michalsen kjenner seg ikke igjen i at han skal ha blitt «lettere bestyrtet» over funnene rundt trakassering i rapporten, men han sier han tar på det største alvor at rapporten klart synliggjør at det er hendelser på hans fakultet av uønsket art.

— Det som også er utfordrende på disse punktene i rapporten er at det er vanskelig å vite om hendelsene det refereres til er av nyere dato eller om informantene også snakker om gamle hendelser langt tilbake i tid, sier Michalsen.

Viktig for fakultetet å gjøre noe

Han understreker at det uansett er en svært viktig oppgave for fakultetet å gjøre noe på dette punktet, og slik Michalsen ser det trenger man å få til en kulturendring, der ansatte i langt større grad våger å si fra om ting, og at de som opplever uønskede situasjoner sier fra med en gang.

Michalsen beskriver at hendelsene som er omtalt i rapporten dels kan være være egenopplevde, men tildels også dreier det seg om  videreformidlet informasjon fra rykter og annen tredjehåndsinformasjon.

— For fakultetsledelsen er dette en vanskelig situasjon, sier han.

Tøffest for unge kvinner i midlertidige stillinger

Michalsen er raskt ute med å poengtere at de vanskeligste forholdene jo skjer for kvinnelige studenter og stipendiater i møte med veiledere og andre mannlige ansatte, og her må man få på plass strukturelle endringer som gjør at slike uønskede hendelser opphører.

— Det er for meg helt selvsagt og bør være unødvendig å si, men vi må ha nulltoleranse for trakassering i akademia, og det gjelder oss alle, sier han, men fortsetter:

— Her er det ofte snakk om vanskelige situasjoner som innebærer personkonflikter, arbeidskonflikter og det oppstår lett rykter. Derfor er det så utrolig viktig at vi får på plass en kultur der det er helt naturlig for alle ansatte at de melder fra umiddelbart om uønskede hendelser og at de som melder fra føler seg hørt og ivaretatt på en god måte, sier han.

Synes det er synd det tar sånn tid med publisering

Trine Rogg Korsvik forteller til Khrono at dekanatet var fornøyde med rapporten da de fikk den av henne i desember 2016, og innholdet ble diskutert på et møte med dekanatet.

Hun forteller videre  at det var planlagt at rapporten skulle publiseres i februar 2017.

— Nå er det juli og de har ennå ikke bestemt seg for hva de skal gjøre. Det er svært beklagelige at dette tar så lang tid. Og det særlig for de informantene som tok opp saker som de mente var viktige å få fram, sier hun.

Stort engasjement blant de yngre

Korsvik forteller at det var et stort engasjement blant informantene, særlig de yngre kvinnene.

— Det var ulike saker de mente var uheldig ved fakultetet, som tidligere gjorde at yngre kvinner ikke ville jobbe der, men mange mente likevel man var inne i en god prosess, og at det gjorde godt med foryngelse i staben.

Korsvik har hørt at rapporten har vært til vurdering og hos forskningsetisk utvalg sentralt på Universitetet i Oslo, men har ikke blitt fortalt at fakultetet selv mener rapporten er så dårlig at de vurderer om den i det hele tatt kan publiseres.

Gode på nettverk

Nettverk og støtte fra innflytelsesrike professorer er altså viktig for karrieren, og flere av informantene i undersøkelsen hevdet at menn er flinkere til å lage uformelle nettverk med hverandre.

Dette kan skje gjennom øldrikking etter jobb, noen kvinner ofte ikke kan være med på da de skal hjem til barn; «men også, som det kom fram i noen av intervjuene, at de kan bli utsatt for uønsket seksualisert oppmerksomhet» skriver Korsvik.

Professorer med makt

«Professorer har stor makt og kan påvirke framtidige karrierer ved å gi anbefalinger i styrer og tilsettingskomiteer og tilsvarende ødelegge karrieren til for eksempel en ung kvinne som har avvist seksuelle tilnærmelser», skriver Korsvik.

Korsvik utførte undersøkelsen i samarbeid med vitenskapelig assistent, Guro Bøe Linnet, og de dybdeintervjuet 48 jurister i faste vitenskapelige stillinger ved Det juridiske fakultet i 2016, like mange kvinner som menn.

I mars: Internt dokument

I begynnelsen av mars i år uttalte Inga Bostad til nettsiden Kifinfo at rapporten skulle offentliggjøres i løpet av kort tid. 

Den gang ønsket ikke dekan Dag Michalsen å uttale seg om rapporten:

– Det er flere instanser ved fakultetet som skal uttale seg om det nokså mangfoldige innholdet, og inntil da er rapporten for et internt dokument å regne som det ikke kan siteres fra, sa Michalsen.

Fortalte om metoden på seminar

I desember 2016 fortalte forsker Trine Rogg Korsvik på en seminar i regi av Kif-komiteen, Kilden kjønnsforskning.no og Forskningsrådets BALANSE-program om hvordan hun hadde jobbet med undersøkelsen ved Det juridiske fakultet. 

Se opptak av konferansen her. 

Fakta

Likestillingsrapport på Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo

I 2016 lagde historiker Trine Rogg Korsvik og Guro Bøe Linnet på oppdrag fra fakultetet en rapport om kvinnesituasjonen på Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo.

Les også: Rogg Korsvik skriver om rapporten i Tidskriftet for kjønnsforskning i januar 2017.

Utgangspunktet var at selv etter at kvinnene har vært i flertall blant studentene på fakultetet i 20 år, reflekteres dette overhode ikke i toppstillingene.

71 prosent av de 64 professorene ved fakultetet er menn og det er ingen kvinner i fakultetets øverste ledelse, dekanatet.

Blant de midlertidig vitenskapelige ansatte er det imidlertid et markant kvinneflertall.

Rogg Korsvik dybdeintervjuet 48 jurister i faste vitenskapelige stillinger ved dette fakultetet i 2016, like mange kvinner som menn.

I artikkelen forklares underrepresentasjonen av kvinner som resultat av et samspill mellom strukturelle og fagkulturelle forhold.

Endringer skal ha skjedd blant annet som følge av at staben har blitt yngre og at fakultetet har drevet en forholdsvis aktiv politikk for å rekruttere kvinner de siste 10–12 årene.

I undersøkelsen ble det avdekket likestillingsproblemer som kaller på videre forskning, deriblant spørsmålet om uønsket seksuell oppmerksomhet.

Kilde: Historiker Trine Rogg Korsvik og artikkelen Kvinnelige jurister i akademia: ikke lenger «inntrengere i en mannskultur»? publisert i Tidsskriftet for kjønnsforskning, januar 2017

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Likestillingsrapport på Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo

I 2016 lagde historiker Trine Rogg Korsvik og Guro Bøe Linnet på oppdrag fra fakultetet en rapport om kvinnesituasjonen på Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo.

Les også: Rogg Korsvik skriver om rapporten i Tidskriftet for kjønnsforskning i januar 2017.

Utgangspunktet var at selv etter at kvinnene har vært i flertall blant studentene på fakultetet i 20 år, reflekteres dette overhode ikke i toppstillingene.

71 prosent av de 64 professorene ved fakultetet er menn og det er ingen kvinner i fakultetets øverste ledelse, dekanatet.

Blant de midlertidig vitenskapelige ansatte er det imidlertid et markant kvinneflertall.

Rogg Korsvik dybdeintervjuet 48 jurister i faste vitenskapelige stillinger ved dette fakultetet i 2016, like mange kvinner som menn.

I artikkelen forklares underrepresentasjonen av kvinner som resultat av et samspill mellom strukturelle og fagkulturelle forhold.

Endringer skal ha skjedd blant annet som følge av at staben har blitt yngre og at fakultetet har drevet en forholdsvis aktiv politikk for å rekruttere kvinner de siste 10–12 årene.

I undersøkelsen ble det avdekket likestillingsproblemer som kaller på videre forskning, deriblant spørsmålet om uønsket seksuell oppmerksomhet.

Kilde: Historiker Trine Rogg Korsvik og artikkelen Kvinnelige jurister i akademia: ikke lenger «inntrengere i en mannskultur»? publisert i Tidsskriftet for kjønnsforskning, januar 2017

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · 4-krav. Professor Karl Øyvind Jordell mener rektor Dag Rune Olsen overser mange problemstillinger i debatten om lærerutdanning og karakterkrav. 
Meninger · 4-krav. Studenter kan fint lære seg tilstrekkelig matte i løpet av studiet, skriver høgskolelektor Geir Martinussen, som mener et karaktersnitt på 4 er bedre egnet som krav enn karakteren i ett enkelt fag. 
Meninger · Hatretorikk. Høgskolen i Oslo og Akershus har et problem med parallellsamfunn som gir grobunn for interne venstreekstreme kulturer, venninner som siterer hverandre, bedrevet av folk som ikke reflekterer over sin egen normative posisjon, skriver Pål Veiden i dette innlegget.   

Campus

Samfunn