Nei til å innføre studieavgift

PublisertFredag, 14. juli 2017 - 15:38-OppdatertMandag, 17. juli 2017 - 9:54
Mats Beldo er leder i Norsk studentorganisasjon. Her fra landsmøtet der han ble valgt.
Leder i Norsk studentorganisasjon
Meninger · Studieavgift. Leder i Norsk studentorganisasjon, Mats Beldo, mener at å innføre skolepenger vil være et skritt bort fra prinsippet om lik rett til utdanning.

Mats Kirkebirkeland skriver i Adresseavisen 08.07 at det bør innføres en moderat studieavgift for å studere i Norge. Norsk studentorganisasjon (NSO) mener studieavgift er en dårlig idé som vil være til hinder for å ta høyere utdanning.

For å sikre at alle har lik rett og lik tilgang til utdanning, har gratisprinsippet i akademia stått støtt siden alle fikk mulighet til gratis høyere utdanning i Norge. Gratisprinsippet bidrar til å utjevne de ulikheter i befolkningen som påvirker enkeltindividers valg om å ta en høyere utdanning. Ved å innføre studieavgift vil sosioøkonomisk bakgrunn i større grad enn i dag ha innvirkning på hvem som velger seg til høyere utdanning.

Prinsippet om lik rett til utdanning er noe som står støtt etter en årelang kamp for at alle - uavhengig av samfunnslag og bakgrunn - skal gis anledning til å skape sin egen fremtid med den tilgangen til gratis høyere utdanning Norge har i dag.

Vi ser at studenter fra familier med lavere inntekt vegrer seg mer for å ta opp lån, og studieavgifter vil føre til økt behov for studielån og dermed økt terskel for å ta høyere utdanning. Kirkebirkeland hevder at denne effekten kan motvirkes ved å styrke Lånekassens finansieringsstøtte. Studieavgift, moderat eller ikke, vil uansett være et stort skritt bort fra prinsippet om lik rett til utdanning, uavhengig av hvilke finurlige finansieringsordninger Lånekassen tilbyr.

Å si at studier ikke koster, blir feil. Studenter tar opp studielån, og tar man en mastergrad, vil man sitte igjen med et studielån på ca. 350.000 kroner – i tillegg til at man henger fem år etter i arbeidsinntekt og pensjonsinntjening. Kirkebirkeland ignorerer generasjonskontrakten. Alle betaler skatt i Norge. De med høyere lønn betaler mer skatt enn de med lavere. Hvis vi tar utgangspunktet i at høyt utdannede får høyere lønn gjennom livet, betaler de kostnaden ikke bare for sin egen utdanning, men for neste generasjons, og for alt annet som vårt samfunn betaler for. Sånn fungerer et progressivt skattesystem.

Dagens studenter skal løse morgendagens utfordringer. I Norge har vi en masseutdanning, og utdanningstilbudene gjenspeiler samfunnets behov for kandidater til alle aspekter av arbeidslivet. For å kunne tilfredsstille disse behovene er det nødvendig med utdannede kandidater som brenner for fagfeltet sitt og som gjennom engasjement bidrar til samfunnsutvikling. Det er ikke et mål i seg selv at alle skal gjennomføre et akademisk utdanningsløp, men at alle som ønsker det likefullt skal ha muligheten til det.

Norsk Studentorganisasjon ønsker et utdanningssystem hvor alle kan bli lærer, sykepleier, lege eller snekker utifra egen interesse, kapasitet, og egnethet – ikke etter vekten på foreldrenes lommebok eller frykten for gjeld.

(Dette svarinnlegget er også sendt Adresseavisen.)

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Har du fått med deg?