Maner til forsiktighet

Publisert - Sist oppdatert
Arne Rettedals hus, administrasjonsbygget til Universitetet i Stavanger (UiS) på Ullandhaug. Styremedlem oppfordrer til forsiktighet i behandling av professoren som har kommet med grove ytringer. Foto: Aasland, Jarle

Arne Rettedals hus, administrasjonsbygget til Universitetet i Stavanger (UiS) på Ullandhaug. Styremedlem oppfordrer til forsiktighet i behandling av professoren som har kommet med grove ytringer. Foto: Aasland, Jarle

Styremedlem på Universitetet i Stavanger, Svein Erik Tuastad, sier at det må være en saklig kobling til jobben for at noe skal være en arbeidsgiversak, og han oppfordrer til varsomhet i Langeland-saken.

Til Stavanger Aftenblad (bak betalingsmur. red. anm) minner Svein Erik Tuastad, som er representant for de faglige ansatte i styret ved Universitetet i Stavanger, om at det må være en saklig kobling til jobben for at noe skal være en arbeidsgiversak.

— Dette er en sak hvor man må avklare hva som er jobbanliggende, og hva som tilhører privatsfæren, sier Tuastad, og han legger til overfor Aftenbladet at til å gjøre denne vurderingen har universitetet en profesjonell organisasjon og gode ledere.

Bakgrunnen er at det sist helg ble kjent via sosiale medier at professor ved Universitetet i Stavanger, Nils Rune Langeland, har sendt meldinger med seksuelt innhold til flere kvinner. Universitetet sier de ser alvorlig på saken og håndterer den som en personalsak.

Les også: Langeland sendte grove meldinger til kvinner

Kan ha rett til beskyttelse

Tuastad sier at ikke vil ha en helt konkret mening om hva universitetet bør gjøre eller ikke, og han oppfordrer andre som kommer med helt klare råd til å være litt forsiktige.

I følge Aftenbladet sier Tuastad at selv om folk driter seg ut, har de rett til en viss grad av beskyttelse.

— Det betyr ikke nødvendigvis at man lar være å gjøre noe. Men det er ikke alt som kan være offentlig.

Ifølge Tuastad er det heller ikke alt som nødvendigvis skal diskuteres offentlig.

Dette er en sak hvor man må avklare hva som er jobbanliggende, og hva som tilhører privat-sfæren.

Erik Tuastad
Styremedlem, UiS

Khrono har tidligere skrevet at Pedagogstudentene ved UiS har sendt inn klage på Langeland. I følge Aftenbladet har også studentorganisasjonen på instituttet, FIKS (Foreningen for studenter ved IKS), ved Grethe Marie Strom gjort det samme.

Forventer at institusjonene rydder opp

Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og leder i Komite for kjønnsbalanse og mangfold (Kif-komiteen), Curt Rice oppfordret i et intervju i Khrono i går rektorene ved landets unviersiteter og høgskoler om å skjerpe seg og ha nulltoleranse for trakassering.

Marianne Aasen (Ap) sier hun forventer at institusjonene sørger for god praksis når de håndterer saker som omhandler trakassering, og studentleder understreker behovet for gode rutiner.

Les også: Curt Rice: Nulltoleranse for trakassering i akademia

Aasen vil ha opprydding

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet (Ap) og medlem i Kirke, utdannings- og forskningskomiteen, Marianne Aasen, er en av de som reagerer prinsipielt på denne saken.

— For det første er dette helt uakseptabel oppførsel, sier Aasen, men hun er, som Curt Rice, opptatt av at institusjonene må rydde opp i slike forhold.

Rice mener at utdanningsinstitusjonene må bli mye flinkere til å legge forholdene til rette for at også studenter både vet hvor de kan og skal si fra hvis de blir utsatt for trakassering og at det er godt tilrettelagt for dette.

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) har de inntil nylig nærmest oppfordret folk til å tenke seg om flere ganger før de går ut og varsler om slike ting fordi det kan skade universitetet, skriver forskning.no.

— Jeg forventer at institusjonene rydder opp og bruker det regelverket som eksisterer, generelt i samfunnet og spesielt på egne institusjoner, sier Aasen og legger til:

— Er ikke reglene gode nok per i dag, ja så må regler og eventuelle lover endres.

— Mangler regelverk mot seksuell trakassering

Mens Aasen påpeker at institusjonene må følge lover og regler, og hvis de ikke er gode nok må de ryddes opp i, påpeker professor Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen til VG at det er mangler i regelverk innen høyere utdanning

— Tradisjonelt i Norge har hverken arbeidsplasser eller universiteter og høgskoler hatt gode systemer for klaging og rapportering i slike saker, sier Einarsen, som har forsket på mobbing og trakassering i 20 år. 

Einarsen trekker ifølge VG fram at studenter er ekstra utsatt om de opplever å bli seksuelt trakassert av en ansatt, fordi partene er beskyttet av ulike regler.

— Bedrifter er pålagt å beskytte sine ansatte gjennom Arbeidsmiljøloven. Det er ikke like mange rettigheter som ivaretar studentene. Derfor er det vanskeligere å sørge for gode klagesystemer for studenter, og på denne måten er de en utsatt gruppe, sier han til VG.

Har beklaget offentliggjøringen

Ingen av kvinnene som har varslet i sosiale medier om at de har mottatt meldinger fra Langeland er studenter på Universitetet i Stavanger nå. 

Én av dem som tidligere har hatt professoren som foreleser, Anastasia Garbar (28), studerer nå litteraturvitenskap og kjønnsstudier i Bergen, og var professorens student da hun gikk på UiS i 2008. Hun forteller til VG at hun ikke fikk noen ubehagelige meldinger mens hun var student i Stavanger, men at det begynte i fjor høst. 

Maria Kjos Fonn, som er den som har mottatt noen av de groveste meldingene har beklaget, både overfor Langeland og på Twitter, at hun gikk ut med meldingene. 

— Seksuell trakassering er en del av hverdagen for mange kvinner, og det vil jeg til livs, men jeg vil ikke bidra til offentlig uthenging slik jeg dessverre har gjort nå. Jeg valgte feil medium, sier hun til Stavanger Aftenblad.

— Jeg har tatt kontakt med ham og bedt om unnskyldning for at jeg publiserte, men samtidig vært tydelig på at jeg synes oppførselen hans var over streken, sier hun til avisen.

Hun er forfatter og student ved Universitetet i Oslo, og har aldri møtt professoren.

— Viktig med gode rutiner

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Mats Johansen Beldo, understreker overfor Khrono at det er viktig at studenter skal kunne si fra dersom de opplever seksuell trakassering.

Han sier det er institusjonenes ansvar å ha på plass gode avvikssystemer, slik at studenter på en trygg måte kan melde fra om uønskede situasjoner.

— Alle studenter skal oppleve at studiesituasjonen er trygg i møte med medstudenter og ansatte ved institusjonen, sier Beldo til Khrono.

Han påpeker at det er viktig at det finnes gode og trygge støtteapparater på institusjonene.

Vanskelig å si fra

— Det kan være vanskelig for studenter å si ifra om seksuell trakassering. Det er derfor viktig at institusjoner har gode rutiner og systemer som tillater studenter å melde ifra om slike tilfeller.

Han legger til at det er flere aspekter som inngår i å skape trygge rammer for studentene.

— Det bygger oppunder viktigheten av NSOs krav om at alle studenter skal ha tilgang på et studentombud, en uavhengig juridisk bistandsperson, som skal kunne sikre studentene i denne type situasjoner, avslutter han.

Les også: Langeland sendte grove meldinger til kvinner

Khrono har vært i kontakt med professor Nils Rune Langeland flere ganger de siste dagene for å få kommentar til saken. Professoren har sendt sms til Khrono også i dag, torsdag, men han vil fortsatt ikke siteres i avisen. 

Fakta

Nils Rune Langeland

Nils Rune Langeland (53) er professor i historie ved Universitetet i Stavanger.

Langeland har doktorgrad fra Universitetet i Bergen i 1997 med avhandlingen Myten om det politiske herredømet.

Han har gitt ut flere faglitterære bøker, og var i årene 1998–2002 redaktør for tidsskriftet Syn og Segn.

2,juli 2017 la flere kvinner ut flere grove meldinger med seksuelt innhold som Langeland hadde sendt dem, enten privat eller skrevet på facebook.

Khrono omtalte saken, og også blant andre VGNRKMedier24 og Stavanger Aftenblad.

Universitetsledelsen ser alvorlig på meldingene, og kaller Langeland inn til samtale og håndterer den som en personalsak.

Pedagogstudentene i Stavanger har også klaget ham inn til fakultetets ledelse, der han er ansatt.

Lørdag 8.juli beklaget Langeland saken, uten forbehold, via en sms til NRK

Det er ikke første gang Langeland får kritikk for sin opptreden i sosiale medier.

I 2015 ble det kritikk i mediene etter at han hadde uttalt seg om «genetisk svake analfabeter fra Punjab» på Facebook

Langeland skrev på facebook i august 2014 at han hater pakistanere. Han ble kalt inn på teppet hos arbeidsgiveren sin, Universitetet i Stavanger (UiS), og konklusjonen etter samtaler med arbeidsgiver ble blant annet at han ikke skulle forelese i dannelse for sine nye studenter. 

Fra 1. april 2012 var Nils Rune Langeland koordinator for Forum for yrkes- og profesjonshistorisk forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Her kom han i konflikt med professor og kollega Rune Slagstad, som Langeland blant annet kalte «gemen kjeltring» og «svin» på facebook. Noe han siden beklaget.

Slagstad sluttet ved HiOA som følge av at ledelsen ikke ryddet opp i arbeidsmiljøproblemene. Og Knut Olav Åmås karakteriserte konflikten, og høgskolens håndteringen av den, som Pubertalt og lite professoralt i en kronikk i Aftenposten.

Nils Rune Langeland måtte slutte ved HiOA sommeren 2013, fire måneder før engasjementet hans gikk ut, ifølge han selv uten at han visste hvorfor. Men han fikk lønn ut perioden.

Høsten 2012 skrev John Hustad en kommentar om Langeland som han kalte Det utaktiske menneske. Alarm!

Langeland hadde i tiden på HiOA permisjon fra Universitetet i Stavanger.

Kilde: Aftenposten /Wikipedia/Khrono

(Oppdatert 8.juli med at professor Langeland - uten forbehold - har beklaget de upassende meldingene)

Valg. Sindre Kristian Alvsvåg tar over som leder for Studenttinget i Trondheim fra nyåret. Han vil skape steder der studenter kan bygge klassetilhørighet.