Nulltoleranse for trakassering i akademia

Publisert - Sist oppdatert
Det må legges mye bedre til rette for at det blir lettere å si fra om trakassering enn det er i dag, sier Curt Rice, som tror det kan være mer seksuell trakassering i akademia enn i arbeidslivet ellers.

Det må legges mye bedre til rette for at det blir lettere å si fra om trakassering enn det er i dag, sier Curt Rice, som tror det kan være mer seksuell trakassering i akademia enn i arbeidslivet ellers.

Curt Rice mener landets universitets- og høgskolerektorer må skjerpe seg, og innføre nulltoleranse mot trakassering. — Jeg tror svært mange studenter ikke vet hvordan de skal forholde seg hvis slike saker oppstår, sier han om Langeland-saken.

Flere medier, blant annet VGNRKMedier24 og Stavanger Aftenblad  har nå omtalt og skrevet om at professor Nils Rune Langeland ved Universitetet i Stavanger har sendt meldinger med seksuelt innhold til flere kvinner, blant annet en tidligere student. 

Les også: Langeland sendte grove meldinger til kvinner

Tidligere styremedlem og nåværende studentleder ved Universitetet i Stavanger reagerer på saken og krever handling.

Universitetet i Stavanger har lagt ut en melding på sine hjemmesider der de sier at de behandler saken som en personalsak og ikke ønsker å uttale seg mer offentlig. 

Større maktubalanse i akademia

Curt Rice er rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), men også leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). 

— Er det mer seksuell trakassering i akademia enn i arbeidslivet ellers?

— Det er mulig det er det, og det skyldes at maktforholdene er litt annerledes. I arbeidslivet ellers har man kolleger å forholde seg til. I akademia har vi kolleger, men i tillegg også studentene. Dermed kan maktubalansen bli større, rett og slett fordi maktavstanden mellom den svakeste og den sterkeste part i fellesskapet innen høyere utdanning er større enn ellers i arbeidslivet. Det igjen gjør at seksuell trakassering kan oppstå hyppigere, forklarer Rice.

Hadde det vært en lektor- eller lærerstudent som hadde gjort slike ting, hadde det raskt blitt etablert en skikkethetssak og studenten hadde mest sannsynlig blitt funnet uskikket og sluset inn i en annen utdanning.

Jørgen Jacobsson
Leder, Pedagogstudentene i Stavanger

Lederlinjen har litt ekstra  oppmerksomhet rettet mot unge kvinnelige stipendiater som kan være en utsatt gruppe med tanke på denne type saker.

Ida Munkeby
Organisasjonsdirektør, NTNU

Måten Langeland har snakket om og til folk med minoritets-bakgrunn og kvinner bidrar til å svekke hans tillit som professor.

Eirik Faret Sakariassen
Tidligere studentleder og styremedlem ved UiS

— Adresserer institusjonene disse utfordringene godt nok?

— Det er den store utfordringene i dette bildet, og det er viktig å få  økt oppmerksomheten rundt disse spørsmålene, sier Rice.

— Det må bli enklere å si fra

Han forteller at Kif-komiteen tar dette opp når de er på institusjonsbesøk, og at de får mange gode svar, men:

— Det må legges mye bedre til rette for at det blir lettere å si fra om trakassering enn det er i dag. Jeg tror kanskje de ansatte har en viss formening, men det har åpenbart ikke alle studenter. Det viser også denne saken. Kvinnene kommuniserte ut det de hadde opplevd blant annet på twitter. De har åpenbart ikke visst hvem de skulle henvende seg til. Det er svært viktig at de som blir utsatt for trakassering har et sted å si fra og at de tør og kan få sagt fra med en gang, sier Rice.

— Vi skal huske på at eksempelvis for en stipendiat er det svært mye som står på spill, hvis det er læreren eller veilederen deres saken handler om, det kan være en svært vanskelig situasjon for den det gjelder, understreker Rice.

Terskel for hva man tolerer kan senkes

Han trekker fram at det han er redd skjer er at man kan oppleve trakassering en første gang, men der man får høre av andre at man må jo ikke ta ting så alvorlig osv, og resultatet er at man ikke sier fra.

— Neste gang man opplever noe lignende har terskelen for hva man finner akseptabelt hevet seg, slik at handlingsrommet til den som trakasserer blir større.

— Igjen det er enormt viktig at den det gjelder får sagt fra så raskt som mulig, så man kan få begynt en prosess på saken så hurtig som mulig. Vi må få gjennomført strukturelle endringer som gjør det langt enklere å få sagt fra, og at studentene vet hvor de skal gå og hvem de trygt kan snakke med, understreker Rice.

Ønsker nulltoleranse

Han trekker også fram at han ønsker at ledelsen og landets rektorer skal ha null-toleranse for trakassering.

— Jeg tror svært mange studenter ikke vet hvordan de skal forholde seg hvis slike saker oppstår og hvem de kan og bør snakke med. Så her må landets rektorer rett og slett skjerpe seg, mener Rice.

UiS advarte mot mediene

Når studenter ved Universitetet i Stavanger forsøker å finne ut hva de skal gjøre etter at de har blitt utsatt for trakassering eller mobbing, ber universitetet dem tenke seg om både to og tre ganger før de går til media, skriver forskning.no. 

På en side som skal hjelpe studentene med å sende inn et formalisert varsel om mobbing og trakassering, sto det til og med onsdag 5. juli at:

«Medieoppslag ved varsling kan skade universitetet unødig. Før du går til media, må du derfor vurdere følgende:

  • Er det grunn til å tro at det faktisk foreligger kritikkverdige forhold?
  • Er det hensiktsmessig å si fra internt først?
  • Har andre utenfor universitetet berettiget interesse av å få vite om forholdene?»

Uheldig, mener Presseforbundet

— Det er en veldig spesiell måte å kommunisere på, sier Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk presseforbund, til forskning.no. 

Hun mener fokuset på at det er feil å varsle gjennom media, kan få studenter og ansatte til å ikke varsle om det som foregår ved universitetet.

— Slike beskjeder gjør at folk ikke varsler om trakassering og andre kritikkverdige forhold. Fokuset bør heller være på at de burde varsle, uansett hvordan de gjør det, sier Floberghagen.

Etter at forskning.no tok kontakt med universitetet, har de fjernet hele avsnittet fra sine nettsider.

Tidligere styremedlem krever gransking

Eirik Faret Sakariassen, er tidligere leder av Studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger og satt som medlem i styret mens det var debatt rundt Langeland og hans posting på sosiale medier om pakistanere, som blant andre Antirasistisk senter, mente var rasistisk. 

En av konklusjonene etter denne saken, var ifølge Stavanger Aftenblad, at historieprofessor Langeland skulle droppe å holde forelsening om dannelse for studentene sine. 

Den gang, i august 2014, la Langeland seg flat og beklaget uttalelsene sine og erkjente ifølge Aftenbladet at Facebook-meldingen var «teit, dum, viste dårlig folkeskikk og kunne være krenkende for andre».

— Jeg slettet den og nå har jeg også deaktivert kontoen min. Facebook har vært en slags retorisk lekegrind for meg, men jeg ser at omkostningene er for store. Det er et gigantisk nett-troll der ute, sa Langeland til avisen i 2014.

UiS må reagere

Eirik Faret Sakariassen sier til Khrono at han synes det siste som nå har kommet fram om Langelands meldinger til kvinner er veldig ille. 

(Foto: Ketil Blom)

— Jeg mener at Universitetet i Stavanger må komme med en reaksjon her, og ta dette veldig på alvor. Studenter er fort i et avhengighetsforhold til professoren sin og det er en ubalanse i maktforholdene. En kan spørre seg om hva slags moralsk karakter som ligger til grunn her, sier Sakariassen og legger til: 

— Måten Langeland har snakket om og til folk med minoritetsbakgrunn og kvinner bidrar til å svekke hans tillit som professor, sier Sakariassen. 

Svekket tillit til Langeland

— Hva mener du bør blir konsekvensen av dette? 

— Etter gjentatte overtramp er tilliten til Langeland sterkt svekket, men jeg vil ikke konkludere med hva som bør bli konsekvensen av det. 

— Flere peker også på at Langeland er en dyktig akademiker og er faglig sterk og at man må skille mellom det private og det faglige?

— Det aller viktigste er at det nå blir gjort grundige undersøkelser ved universitetet både blant nåværende og tidligere studenter og kolleger for å forsikre seg om at ingen ansatte har misbrukt sin stilling, sier Sakariassen. 

Trekker fram skikkethet

Jørgen Jakobsson er leder for Pedagogstudentene i Stavanger. Pedagogstudentene i Stavanger har sendt inn klage på Langeland i etterkant av de forhold Khrono og andre aviser som VG, NRK og Stavanger Aftenblad har omtalt, og Jakobsson forteller til Khrono at dekan på Fakultet for lærerutdanning ved universitetet i Stavanger, Elaine Munthe, formelt har bekreftet at hun har mottatt klagen fra dem.

— Hvorfor har dere reagert?

— Vi ser det som svært problematisk at en professor som oppfører seg på denne måten samtidig underviser framtidige lektorer i historie. Hadde det vært en lektor- eller lærerstudent som hadde gjort slike ting, hadde det raskt blitt etablert en skikkethetssak og studenten hadde mest sannsynlig blitt funnet uskikket og sluset inn i en annen utdanning, sier Jakobsson.

Jakobsson trekker også fram at det må være vanskelig, kanskje særlig for kvinner å ha Langeland som masterveileder etter dette, men kanskje også for gutter, bemerker han.

Bekymret for kvalitetet

— Vi frykter for kvaliteten på utdanningen til studenter, og vi tror mange kvinner vil kunne gå å være bekymret for at de plutselig skal motta denne type meldinger fra Langeland, sier Jakobsson.

Jakobsson trekker også fram at det ikke er første gang Langeland er i hardt vært, og sist når det gjaldt hans uttalelser om pakistanere ble det behandlet som en personalsak på universitetet.

— Jeg ser at instituttlederen har sagt at han er på ferie, men skal forholde seg til dette når man er tilbake på plass. Jeg vil kanskje tro at saken nå får en litt hurtigere behandling, og det vil se rart ut om saken fra 2014 med tvilsomme åpne meldinger av rasistiske karakter og denne saken her ikke får samme grad av alvorlighetsebhandling av universitetet, sier Jakobsson.

Egne regler på NTNU

NTNU fikk egne regler for håndtering av saker som omhandler trakassering i 2013.

Der heter det blant annet:

  • Si ifra! Konfronter personen direkte!
  • Hvis du synes det er vanskelig å si ifra muntlig, skriv et brev til vedkommende og fortell hvordan du opplevde situasjonen.
  • Snakk med din nærmeste leder, kursansvarlig eller lærer.
  • Fortell noen du stoler på om situasjonen.
  • Undersøk om det er flere på arbeidsplassen som har opplevd det samme. Det er ganske vanlig at samme person trakasserer flere.

Ida Munkeby (bildet over) er organisasjonsdirektør på NTNU. Hun forteller at det har vært ytterst få saker hun kjenner til på NTNU, og derfor er det vanskelig å kommentere om dette med trakassering/ seksuell trakassering er mer utbredt i akademia enn ellers i arbeidslivet.

— Jeg har vært på NTNU nå snart i fem år, og mitt inntrykk er ikke at dette er et stort problem, men jeg skal uttale med varsomhet, sier Munkeby til Khrono.

— De fleste arbeidsmiljørelaterte saker håndteres nærmest mulig medarbeiderne; i avdelinger og på institutter, legger hun til

Hun forteller at det er viktig å ha fokus på godt arbeidsmiljø og respektfull håndtering av medarbeiderne og studenter i lederutviklingen.

NTNU har en egen likestillingsrådgiver som gir råd og veileder, og at lederlinjen har litt ekstra  oppmerksomhet rettet mot unge kvinnelige stipendiater som kan være en utsatt gruppe med tanke på denne type saker, sier Munkeby.

Ingen kommentar fra Langeland

Khrono har vært i kontakt med professor Nils Rune Langeland flere ganger på sms for å få kommentar til saken. Professoren har svart på henvendelse fra Khrono på sms i dag, onsdag også, men det eneste han vil siteres på er: «Ingen kommentar». 

Så langt har heller ikke professor Langeland uttalt seg til andre medier.

Fakta

Nils Rune Langeland

Nils Rune Langeland (53) er professor i historie ved Universitetet i Stavanger.

Langeland har doktorgrad fra Universitetet i Bergen i 1997 med avhandlingen Myten om det politiske herredømet.

Han har gitt ut flere faglitterære bøker, og var i årene 1998–2002 redaktør for tidsskriftet Syn og Segn.

2,juli 2017 la flere kvinner ut flere grove meldinger med seksuelt innhold som Langeland hadde sendt dem, enten privat eller skrevet på facebook.

Khrono omtalte saken, og også blant andre VGNRKMedier24 og Stavanger Aftenblad.

Universitetsledelsen ser alvorlig på meldingene, og kaller Langeland inn til samtale og håndterer den som en personalsak.

Pedagogstudentene i Stavanger har også klaget ham inn til fakultetets ledelse, der han er ansatt.

Lørdag 8.juli beklaget Langeland saken, uten forbehold, via en sms til NRK

Det er ikke første gang Langeland får kritikk for sin opptreden i sosiale medier.

I 2015 ble det kritikk i mediene etter at han hadde uttalt seg om «genetisk svake analfabeter fra Punjab» på Facebook

Langeland skrev på facebook i august 2014 at han hater pakistanere. Han ble kalt inn på teppet hos arbeidsgiveren sin, Universitetet i Stavanger (UiS), og konklusjonen etter samtaler med arbeidsgiver ble blant annet at han ikke skulle forelese i dannelse for sine nye studenter. 

Fra 1. april 2012 var Nils Rune Langeland koordinator for Forum for yrkes- og profesjonshistorisk forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Her kom han i konflikt med professor og kollega Rune Slagstad, som Langeland blant annet kalte «gemen kjeltring» og «svin» på facebook. Noe han siden beklaget.

Slagstad sluttet ved HiOA som følge av at ledelsen ikke ryddet opp i arbeidsmiljøproblemene. Og Knut Olav Åmås karakteriserte konflikten, og høgskolens håndteringen av den, som Pubertalt og lite professoralt i en kronikk i Aftenposten.

Nils Rune Langeland måtte slutte ved HiOA sommeren 2013, fire måneder før engasjementet hans gikk ut, ifølge han selv uten at han visste hvorfor. Men han fikk lønn ut perioden.

Høsten 2012 skrev John Hustad en kommentar om Langeland som han kalte Det utaktiske menneske. Alarm!

Langeland hadde i tiden på HiOA permisjon fra Universitetet i Stavanger.

Kilde: Aftenposten /Wikipedia/Khrono

(Oppdatert 8.juli med at professor Langeland - uten forbehold - har beklaget de upassende meldingene)

Fakta

Kif-komiteen

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) skal fremme likestilling mellom kvinner og menn i universitets- og høyskolesektoren.

Kif ble oppnevnt av det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet i 2004, og dagens prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby var leder.

Komiteen skal støtte opp om, og gi anbefalinger om, tiltak som kan bidra til integrering av arbeidet med kjønnsbalanse og mangfold ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter og dermed medvirke til økt mangfold blant personale og i forskningen.

Komiteen skal bidra til en generell bevisstgjøring omkring problemstillinger knyttet til mangfold og inkludering i forskningssystemet. Dens viktigste oppgave i perioden skal være arbeid med kjønn og etnisitet. Arbeidet omfatter mangfoldsperspektiver, deriblant kjønnsperspektiver, i forskning.

Komiteens leder er Curt Rice, rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Kilde: Universitetsavisa

Kommentarfeltet. Khrono har tekniske problemer med debattløsningen vår. Derfor er kommentarfeltene midlertidig skrudd av.

Ny rektor. Professor Arne Krumsvik blir ny rektor på Høyskolen Kristiania og tar på seg jobben med å lage Norges første private universitet.