EU får råd om å doble innsatsen på forskning

Publisert - Sist oppdatert
Rektor på Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, finner mange spennende punkter hos ekspertgruppen som foreslår styrking av <span class="caps">EU</span>s innsats på forskning og innovasjon. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Rektor på Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, finner mange spennende punkter hos ekspertgruppen som foreslår styrking av EUs innsats på forskning og innovasjon. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

En ekspertgruppe anbefaler at man dobler innsatsen i neste rammeprogram for forskning og innovasjon i EU. — Mange spennende innspill, mener rektor i Bergen, Dag Rune Olsen, og direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

Uavhengige topprådgivere krever økt EU-investering i forskning og innovasjon for Europas fremtid. En av de som fulgte nøye med da ekspertgruppen presenterte sine forslag mandag var direktør for Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

— Jeg støtter anbefalingen om en dobling i investeringene innen forskning og utvikling i det 9. rammeprogrammet, sier Røttingen til Khrono i en første kommentar, og han legger til:

— Våre store felles samfunnsutfordringer løses i internasjonalt fellesskap. Å doble den norske kontingenten til EU-forskningen vil være en stor og viktig investering, og betyr at vi må ytterligere intensivere innsatsen med å hente penger og forskningsprosjekter hjem.

— Viktigere enn noen gang

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, sier at signalene fra ekspertgruppen er viktige og viser at forskningens rolle i samfunnsutviklingen blir vektlagt mer enn noen gang tidligere.

Vi har sammen med de andre universitetene i Norge i flere omganger pekt på at grunnforsking bør være en hjørnestein for framtidige
program.

Dag Rune Olsen
Rektor, UiB

— UiB har sammen med de andre forskingsuniversitetene i Norge i flere omganger pekt på at grunnforsking bør være en hjørnestein for framtidige program, sier Olsen.

Olsen er fornøyd med at det viktige forholdet mellom grunnforsking av høy kvalitet og innovasjon blir vektlagt. Han mener at norske styresmakter nå må følge opp ideene i rapporten, og at departementet her har mange gode argumenter for økt satsing på forsking i budsjettkampene internt i regjeringen.

— Når det gjelder UiB har vi nå en suksessrate på 17 prosent på våre søknader inn i EU-systemet. Dette er best av de norske universitetene, sier Olsen og legger til:

— Å få gjennomslag blir viktigere og viktigere for oss, derfor ruster vi oss intern med ekstra satsing på EU og ikke minst har vi stor tro på at EU-kontoret vil være til stor nytte.

Ligger etter USA, Japan og Sør-Korea

Røttingen trekker fram at Europa ligger bak både USA, Japan og Sør -Korea når det gjelder investeringer i forskning og evnen til å ta forskning i bruk.

— I tillegg har Kina økende ambisjoner og blir snart verdens største forskningsland, uttaler Røttingen (bildet under).

Røttingen mener det er flott at Agenda 2030 og FNs bærekraftmål også settes opp som rettesnor for hvilke områder Europa bør utvikle den neste generasjons månelandinger på.

— Her legges det vekt på å mobilisere alle aktører, både private og offentlige, både akademia og næringsliv, til å utvikle løsninger for våre globale samfunnsutfordringer som kan være av miljømessig, økonomisk eller sosial art, sier han.

Røttingen trekker fram at ekspertgruppen som har gitt råd til EU-kommisjonen om det niende rammeprogrammet, etterfølgeren til H2020, også er tydelige på behovet for en balansert investering i langsiktig forskning, industriell vekst og nyskaping, og å sikre at forskning og nye teknologier tas i bruk.

— Jeg savner en samtidig investering i kompetanse og utdanning for å dekke helheten i kunnskapstriangelet, bemerker Røttingen avslutningsvis.

— Må investere mer og få mer igjen

I en pressemelding fra EU-kommisjonen går det fram et ekspertgruppen mener Europa må bli flinkere til å forvandle innovasjonspotensialet til økonomisk vekst.

De trekker fram at forskning og innovasjon bør prioriteres i EUs og nasjonale budsjetter, og de foreslår rett og slett en dobling av budsjettet sammenlignet med summene som i dag ligger i Horisont 2020, som er EUs nåværende forsknings- og innovasjonsprogram.

Ekspertene mener også man må bli flinkere til å involvere medborgere i å løse de globale utfordringer blant annet gjennom å mobilisere ulike innovasjonsoppdrag.

Gruppen la mandag 3. juli fram elleve anbefalinger for EU-kommisjonen. Gruppen har vært ledet av Pascal Lamy (bildet under), president emeritus fra Jacques Delors Institute.

Diskutert av 700 eksperter

Mandag var 700 forskere, innovatører, forretningsfolk og politiske beslutningstakere samlet for å diskutere framtiden for forskning og innovasjon i Europa på konferansen Research & Innovation - Shaping our Future, ledet av Carlos Moedas, kommissær for forskning, vitenskap og innovasjon. Det var her rapporten ble presentert.

— Forskning og innovasjon har stor betydning for å øke produktiviteten, øke konkurransekraften og forbedre livskvaliteten, sa Carlos Moedas, i følge pressemeldingen, og han fortsatte:

— Europa er et globalt vitenskapelig kraftsenter, men vi må bli flinkere til å høste fordelene av kunnskapen og gjøre den verdifull for økonomi og samfunn gjennom innovasjon. Jeg hilser velkommen arbeidet til den uavhengige gruppen som ledes av Pascal Lamy. Anbefalingene er et solid utgangspunkt for vår refleksjon om finansieringen av programmet som skal etterfølge Horisont 2020.

Tøff konkurranse om midlene

European Research Council (ERC) ble etablert for 10 år siden. Konkurransen om forskningsmidlene er høy og enkelte EU-land har signalisert at de ikke lengre ser seg tjent med ordningen da tilslagene har uteblitt.

Lamy-gruppen konkluderer imidlertid med at ERC har vært - og vil fortsatt være - viktig for at Europa skal ligge i front av forskningen og kunnskapsutviklingen, trekker UiB fram i sine første kommentarer.

Les også: Rektorer ber EU satse på kvalitet og humaniora

Rektor Dag Rune Olsen, påpeker at rådene er er i tråd med innspill tidligere i år fra åtte norske universitetsrektorer til EU, hvor betydningen av å kunne finansiere forskning på grunnlag av kvalitet alene ble understreket.

Senere har flere universitetssammenslutninger og organisasjoner fulgt opp. Om ERC styrkes vil bli avgjort når Lamy-rapporten behandles politisk.

Legger vekt på samfunnsutfordringer

Olsen trekker også fram at ekspertgruppen tilrår at i EUs 9. forskningsprogram bør de store globale samfunns utfordringene stå sentralt.

— De knytter forskningsprogrammet til FNs bærekraftmål. I nær alle de foregående forskningsprogrammene til EU har man slitt med å finne plass til og humaniora og samfunnsvitenskap, legger Olsen vekt på. 

Han finner det noe optimistisk at ekspertgruppen mener at ved å fokusere på selve utfordringene som forskningstema vil humaniora og samfunnsvitenskapene uten videre være omfattet og bli inkludert på behørig vis.

— Det er imidlertid lett å være enig i at forskning på sammensatte samfunnsspørsmål påkaller humanistisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse i vel så stor grad som for eksempel teknologisk forskning, sier Olsen.

    Fakta

    11 anbefalinger til EU-kommisjonen

    En ekspertgruppe anbefaler at man dobler innsatsen i neste rammeprogram for forskning og innovasjon i EU. her er deres 11 viktigste anbefalinger:

    1. Prioritere forskning og innovasjon i EU og nasjonale budsjetter, inkludert en fordobling av budsjettet for EU 2020-programmet for forskning og innovasjon
    2. Bygg en sann EU innovasjonspolitikk som skaper fremtidige markeder
    3. Utdanne for fremtiden og investere i folk som vil gjøre endringen
    4. Utform EUs R & I-program for større innvirkning
    5. Vedta en oppdragsrettet, implisjonsfokusert tilnærming til å takle globale utfordringer
    6. Rationalisere EUs finansieringslandskap og oppnå synergi med strukturfondene
    7. Forenkle videre, privilegierpåvirkning over prosessen
    8. Mobilisere og involvere borgere
    9. Bedre justere EU og nasjonale FoU-investeringer
    10. Gjør internasjonalt FoU-samarbeid et varemerke for EUs forskning og innovasjon
    11. Fange og bedre kommunisere innvirkning

    Mer informasjon

    Valg. Sindre Kristian Alvsvåg tar over som leder for Studenttinget i Trondheim fra nyåret. Han vil skape steder der studenter kan bygge klassetilhørighet.