Høyre sikter seg inn mot en ny forskningsmillard

PublisertMandag, 3. juli 2017 - 7:05-OppdatertMandag, 3. juli 2017 - 9:44
Statsminister Erna Solberg og Høyre tjuvstartet valgkampen i helgen og lovte bort en teknologimilliard til forskningen under sitt besøk på Raufoss Næringspark.
Forskning. Høyre mener at Norge må forske mer og bedre, og vil bruke minst 1 milliard kroner på muliggjørende teknologi de neste fire årene. Arbeiderpartiet savner helheten, det samme gjør Forskningsrådet.

Statsminister Erna Solberg og Høyre har tjuvstartet valgkapen i helgen gjennom en turné på Østlandet.

Seks fylker skal besøkes i løpet av fire dager. Fredag gikk turen til Oppland, og et av de første stoppene var teknologiparken på Raufoss. Der kunne statsministeren presentere valgkampens første løfte: En satsing på 1 milliard kroner til forskning og teknologi de neste fire årene.

Prøvekjører valgkampen

— Vi prøvekjører valgkampen før vi setter fulle kluter til for hele partiet, sa hun ifølge NTB, som er gjengitt i flere aviser.

— Vi skal spesielt satse på muliggjørende teknologier som IKT, nanoteknologi, bioteknologi og avansert produksjon, sa Solberg ifølge NTB og Hamar Arbeiderblad.

Etter besøket i industriparken i Raufoss der nærmere 40 teknologibedrifter er samlet, sendte Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ut pressemelding om milliardløftet til forskning. 

Staten vil gjøre mer

— Høyre vil bruke minst 1 milliard på muliggjørende teknologi de neste fire årene, og øke offentlige investeringer i forskning og utvikling inntil tilsvarende 1,25 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i den omstillingsfasen Norge nå er inne i, sier statsminister Solberg i pressemeldingen, og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen legger til:

— I Norge er mye av pengene samlet på statens hender, og da må også staten gjøre mer. I en omstillingsfase må vi derfor øke forsknings- og utviklingsmidlene over statsbudsjettet. Det har vi gjort, og fortsetter nå opptrappingen med en ny tekno-milliard.

Her er noen av Høyres lovnader om tiltak:

  • Mer samarbeid mellom Forskningsrådet og næringslivet gjennom styrking av BIA (brukerstyrt innovasjonsarena)
  • Mer forskningsdrevet innovasjon gjennom SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon).
  • Bidra til klimakutt gjennom mer forskning på miljøvennlig energi (FME)
  • Styrke etterspørselen og bruken av forskning
  • Flere doktorgradsstipendiater
  • Forskning skal bidra til flere jobber gjennom mer kommersialisering av forskning

John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet, opplyser til Khrono at det å nå 1,25 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen langtidsplanen for høyere utdanning og forskning som varer til 2024, vil kreve en årlig økning på ytterligere 1 milliard.

Må skalere annerledes

Marianne Aasen, medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet, mener at satsingen på muliggjørende teknologi og økt mål i forhold til BNP er viktig, men etterlyser satsing på kompetanse innen teknologi:

— Dét er det som er viktig, og det som haster. Studieplasser og utdanning er kritisk, sier hun, og legger til:

— Dette er smalt og jeg er overrasket over at utdanning ikke er med i det hele tatt.

Aasen mener man må skalere utdanning innen teknologi på en helt annen måte enn vi har sett hittil.

— Teknologi vil bli en grunnkompetanse i veldig mange yrker, og det er der den digitale revolusjonen ligger, sier hun, og legger til at mens alle nå er høyteknologiske privat, ligger deler av arbeidslivet langt bak.

— Vil dere love penger i samme skala?

Aasen viser til at Stortinget akkurat har behandlet humaniorameldingen, og savner hvordan humaniora skal kobles på teknologi, og kaller grepene Høyre beskriver «tradisjonelle».

— Men vil Arbeiderpartiet love penger i samme skala?

— Vi lover studieplasser, og hadde 1 milliard til forskning i fjorårets budsjett med nye grep og satsing på teknologi. Vi vil også bruke mer penger på dette, men vi må gire om innen mange felt. Spesialisten er nødt til å ha grunnleggende ting i bunn; kritisk tenkning, filosofi - og teknologikompetanse, svarer hun, og legger til:

— Vi har lovet 3000 studieplasser hvert år, og 1000 av dem øremerket teknologi. Dét er takten vi ønsker på dette her, og mer teknologi inn i alle fag.

Gir sektoren forutsigbarhet

Høyre mener å ha prioritert forskning på muliggjørende teknologier høyt i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og fulgt opp langtidsplanen for forskning med om lag 2,2 milliarder kroner i økte bevilgninger i perioden 2015-2017.

Partiet vil spesielt satse på muliggjørende teknologier, som IKT, nanoteknologi, bioteknologi og avansert produksjon, og mener at slike muliggjørende teknologier viser seg ofte å bli så gjennomgripende at de fører til store endringer i samfunnet.

— Statens investeringer i forskning har totalt sett økt til et rekordhøyt nivå. Budsjettene våre gir sektoren forutsigbarhet, Norge økt kompetanse og bidrar til nyoppfinnelser og kunnskap, sier Røe Isaksen.

Viktig og nødvendig

John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet, synes satsingen er veldig positiv.

— De tydeliggjør en fortsatt prioritering av forskning og innovasjon, og det at de nå tallfester det så tydelig som et løfte inn i valgkampen er veldig lovende, sier han, og legger til at økning til 1,25 prosent av BNP innenfor langtidsplanen for høyere utdanning og forskning betyr 1 milliard i årlig vekst frem mot 2024.

Røttingen mener det er en viktig, men også nødvendig satsing, og peker på at målet er å skape et mer forskningsintensivt næringsliv, noe han mener er helt nødvendig i et Norge i omstilling:

— Vi skal flytte mer av økonomien fra næringer med betydelig grunnrente, til næringer med like vilkår som resten av verden. Vi må satse på gode og smarte løsninger for å være i front.

Må satses på utdanning parallelt

— Hva synes du om Marianne Aasens etterlysning av kompetanse og utdanning i bunn?

— Jeg tenker at det er viktig å se triangelet i sammenheng; forskningsinvestering, skape kompetent arbeidskraft, og bidra til at dette tas i bruk i næringsliv og offentlig sektor - det er helt klart at det må satses på høyere utdanning parallelt med dette, svarer han.

Røttingen mener at en målrettet riktig dimensjonering vil være nødvendig:

— En forskningssatsing som dette, med en tydelig retning, vil bidra til at universiteter og høgskoler også drar i den retningen - men det er viktig at det matches med studieplasser og kompetansebygging parallelt.

    Fakta

    Høyre lover tekno-milliard

    Konkrete tiltak:

    • Økte offentlige investeringer i FoU inntil tilsvarende 1,25 prosent av BNP i den omstillingsfasen vi nå er inne i.
    • Bruke minst 1 milliard kroner til muliggjørende teknologi de neste fire årene.

    Pengene skal gå til:

    • Gjøre forskning mer lønnsomt for bedriftene gjennom å bedre Skattefunn-ordningen. Staten skal ta en del av regningen for bedrifter som investerer i FoU.
    • Mer samarbeid mellom Forskningsrådet og næringslivet gjennom styrking av BIA (brukerstyrt innovasjonsarena)
    • Mer forskningsdrevet innovasjon gjennom SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon).
    • Bidra til klimakutt gjennom mer forskning på miljøvennlig energi (FME)
    • Styrke etterspørselen og bruken av forskning
    • Flere doktorgradsstipendiater
    • Forskning skal bidra til flere jobber gjennom mer kommersialisering av forskning
    • Skape miljøer i verdensklasse (Sentre for fremragende forskning, Globale Centres of Expertise, Muliggjørende teknologier som IKT, bio-, nano-, avansert produksjon).

    Kilde: Høyre

    Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

    Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

    Vennlig hilsen Tove Lie,
    ansvarlig redaktør, Khrono

    Nyhetsbrev

    Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

    Fakta

    Høyre lover tekno-milliard

    Konkrete tiltak:

    • Økte offentlige investeringer i FoU inntil tilsvarende 1,25 prosent av BNP i den omstillingsfasen vi nå er inne i.
    • Bruke minst 1 milliard kroner til muliggjørende teknologi de neste fire årene.

    Pengene skal gå til:

    • Gjøre forskning mer lønnsomt for bedriftene gjennom å bedre Skattefunn-ordningen. Staten skal ta en del av regningen for bedrifter som investerer i FoU.
    • Mer samarbeid mellom Forskningsrådet og næringslivet gjennom styrking av BIA (brukerstyrt innovasjonsarena)
    • Mer forskningsdrevet innovasjon gjennom SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon).
    • Bidra til klimakutt gjennom mer forskning på miljøvennlig energi (FME)
    • Styrke etterspørselen og bruken av forskning
    • Flere doktorgradsstipendiater
    • Forskning skal bidra til flere jobber gjennom mer kommersialisering av forskning
    • Skape miljøer i verdensklasse (Sentre for fremragende forskning, Globale Centres of Expertise, Muliggjørende teknologier som IKT, bio-, nano-, avansert produksjon).

    Kilde: Høyre

    Fra seksjonene

    Siste

    Debatt

    Karriere

    Campus

    Samfunn

    Mest lest

    Debatt

    Meninger · Kvalitet. Hvordan skape akademisk dannelse og studentaktiv forskning? Hvilken rolle skal formidling, studieverksted og biblioteket ha? I november setter Høgskolen i Østfold disse spørsmål og flere til på dagsorden. 
    Meninger · Politiattest. Med årets studiestart har fleire tusen nye studentar levert inn politiattest. Universitet og høgskular har viktig arbeid føre seg, skriv Anne-Grethe Naustdal. 
    Meninger · Studiestart. Du har en viktig stemme og den må du bruke. Bruk den under stortingsvalget i høst og bruk den ved din institusjon og ved ditt lokale studentdemokrati, oppfordrer student på Høgskolen i Oslo og Akershus, Martine Gjerde.  

    Karriere

    Campus

    Samfunn