Mangler mobilnummer til ansatte

Publisert - Sist oppdatert
Det er jo helt vesentlig for beredskapen å ha mobilnummer på plass, mener Erlend Hagenes, som har jobbet med å utvikle Øvelse Nord i over 20 år. Bildet er fra terrorøvelsen på Nord universitet i vår.

Det er jo helt vesentlig for beredskapen å ha mobilnummer på plass, mener Erlend Hagenes, som har jobbet med å utvikle Øvelse Nord i over 20 år. Bildet er fra terrorøvelsen på Nord universitet i vår.

Mange universiteter og høgskoler har ikke registrert mobilnummer til alle sine ansatte. Leder for Norges største beredskapsøvelse kaller det en vesentlig mangel for beredskapen.

Under Norges største beredskapsøvelse ved Nord universitet i Bodø, i slutten av april i år viste det seg at universitetet bare hadde mobilnummer til halvparten av sine ansatte - og dermed ingen mulighet til å varsle den andre halvparten direkte i en nødsituasjon.

— Det er jo helt vesentlig for beredskapen å ha dette på plass, sier Erlend Hagenes, som har jobbet med å utvikle Øvelse Nord i over 20 år.

I vår gjennomførte de en storstilt øvelse hvor man simulerte terrorangrep og skyting på universitetet. 

3 av 11 har full dekning

— Man ser mye under øvelse, som man ikke ser ellers. Som at vi bare har mobil-nummerne til halvparten av våre tilsatte, mens vi har til samtlige 
studenter, oppsummerte Nord-rektor Bjørn Olsen til Khrono rett etter kriseøvelsen på Nord.

Det kan jo se ut som om arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i fellesskap bør sette seg ned for  å finne fram til et system for kontakt-informasjon som dekker nødvendige behov.

Petter Aaslestad
Leder, Forskerforbundet

Det går med altfor mye tid, både for politi, kommune og arbeidsgiver, på å leite etter informasjon som burde være lett tilgjengelig,

Erlend Hagenes, Øvelse Nord

Les også: Skremmende realistisk terror-øvelse på Nord

Khrono har innhentet tall fra 11 av landets største høyere utdanningsinstitusjoner, og det viser seg at Nord universitet ikke er alene om å mangle mobilnummer til sine ansatte. Bare tre av de 11 høgskolene og universitetene som har svart på Khronos henvendelse har mobilnummer til så godt som alle sine ansatte, altså over 90 prosent. 

De gjeldende universitetene og høgskolene mangler dermed direkte kontaktmulighet til over 12.000 av sine ansatte.

Private BI briljerer

Handelshøyskolen BI briljerer med 100 prosent, mens universitetene i Agder og Stavanger er i nærheten av full oversikt, med mobilnummerne til 95 og 98 prosent av de ansatte.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) kan, som flere av de andre institusjonene, kun estimere sin oversikt. Asbjørn Seim, direktør for digitalisering og infrastruktur ved HiOA forklarer at antallet man har mobilnummer til, etter korrigering for timelønnede og folk som har sluttet, nok ligger på rett i overkant av 80 prosent.

— Samtidig så omfatter de 3146 i personaldatabasen og 2200 mobilnumre også personer med kortvarig og midlertidig tilknytning til HiOA. Vi har per i dag 1965 tilsatte, forteller han.

Verst på nye Vestlandet

Resten av institusjonene spenner seg fra NTNU med 76 prosent ned til Høgskulen på Vestlandet (HVL) med bare 21 prosent av mobilnummerne til sine ansatte registrert.

— Vår evne til å nå ut til våre ansatte raskt i en beredskapssituasjon er viktig for oss og vi vil sette i verk tiltak for å forbedre denne straks, sier personaldirektør ved Høgskulen på Vestlandet, Ida Heggholmen, og legger til:

— Kanskje en sak i Khrono kan bli startskuddet for ansatte i sektoren til å registrere mobilnummeret sitt i systemet.

Et felles ansvar

Erlend Hagenes ved Øvelse Nord mener det bør bli et klart krav fra arbeidsgiver om å ha tilgang på både mobilnummer, men også andre vitale data som pårørendeopplysninger.

— Dette bør være et vernet arbeidsgiverkrav. Det går med altfor mye tid, både for politi, kommune og arbeidsgiver, på å leite etter informasjon som burde være lett tilgjengelig, sier han.

Øvingslederen forteller at dette på ene siden handler om arbeidsgiver som ikke tar sitt ansvar fullt ut, og på andre siden arbeidstaker som tenker at arbeidsgiver ikke har noe med å vite privat telefonnummer eller pårørendeinformasjon.

— Eller fordi arbeidsgiver ikke vil betale for privattelefon. Men dette handler om viktige samfunnshensyn. Arbeidsgiver og arbeidstaker har et ansvar her, sier han.

— Ikke alle har kommet like langt

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ville ikke uttale seg i saken fordi ansatte i universitets- og høgskolesektoren ikke er deres bord, og viste videre til Kunnskapsdepartementet.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, påpeker at det at Nord universitet gjennom sin beredskapsøvelse har avdekket sider ved varslingsrutinene som universitetet kan vurdere å forbedre, viser at øvelsen virker etter hensikten.

— For Kunnskapsdepartementet er det viktig at samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet ved statlige universiteter og høgskoler er god - og det blir heldigvis stadig bedre. Men ikke alle institusjoner har kommet like langt, sier han.

Vil ikke gå inn og detaljstyre

Statssekretæren viser videre til at Kunnskapsdepartementet har opprettet et råd som skal styrke og samordne arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap ved institusjonene. Rådet ble opprettet i januar og har sekretariat på Universitetet i Stavanger.

— Hvor viktig er det at institusjonene kan varsle de ansatte direkte i en krisesituasjon?

— Kunnskapsdepartementet vil ikke gå inn og detaljstyre hvordan styrene ved de ulike statlige utdanningsinstitusjonene skal utforme sin beredskap. Men vi stiller klare krav og forventninger til kriseplanverk, kriseøvelser, risiko- og sårbarhets-analyser, og så videre, i de årlige tildelingsbrevene vi sender ut.

Handler om ansatte integritet

Leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, finner det tankevekkende at universiteter og høgskoler mangler kontaktinformasjon til sine ansatte.

— Det kan jo være andre måter man kan kontakte dem på. Rent generelt handler dette om de ansattes integritet. Det må man huske på.

— Er det noen grunn til at man skal vegre seg for å registrere mobilnummer som ansatt?

— Det er nok slik at en del ikke ønsker å registrere privat mobil, fordi de ikke ønsker at arbeidsgiver skal kunne intervenere i privatlivet, sier forbundslederen. 

— Men det kan jo se ut som om arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i fellesskap bør sette seg ned for  å finne fram til et system for kontaktinformasjon som dekker nødvendige behov, legger han til.

Full dekning ikke nødvendig

Førsteamamuensis Bjørn Ivar Kruke ved Universitetet i Stavanger forsker på krisehåndtering og samfunnssikkerhet. Han mener at det ikke er like viktig å kunne nå alle.

— Dersom man har en dekning på 20, 30, kanskje 40 prosent, og sender ut en melding til hele campus, er det kanskje nok. En nødvendig andel av befolkningen vil få informasjonen, sier han, og legger til:

— I en situasjon skal du sørge for å evakuere deg og dine, og spre budskapet om evakuering - banke på nabokontoret på vei ut.

Han er videre mindre interessert i middelet enn i måten, og understreker viktigheten av at informasjonen som varsles er god, og at folk faktisk gjør det man får beskjed om.

— Den tekniske løsningen er bare god dersom man har et godt gjennomarbeidet system som folk har tillit til. Man har en overdreven tiltro til tekniske løsninger, og at resten fikser seg selv når man har det på plass, sier han.

Studentene allerede dekket

En alternativ måte for å nå ut i en beredskapssituasjon er gjennom universelle tekstmeldinger - ved at man sender ut tekstmeldinger til samtlige mobiltelefoner som befinner seg innenfor et område.

Ifølge Hagenes i Øvelse Nord er dette imidlertid en ofte lite presis, noe tungvint og svært kostbar form for varsling.

Studenter er forpliktet til å oppgi mobilnumre, så utdanningsinstitusjonene har dem allerede dekket.

Fakta

Mobilkontakt per institusjon

InstitusjonAnsatteAndel mobilnr.
   
BI         834        100%
HiOA211080 %
HSN164025 %
HVL160021 %
Nord 50 %
NTNU1038176 %
UiA127095 %
UiB360068 %
UiO799972 %
UiS160098 %
UiT389244 %

Totalt antall ansatte oppgitt: 34.926

Totalt antall mobilnummer: 22.466

Kilde: Institusjonene selv

Fakta

Sjekkliste for krisehendelser

Tips og råd for den første tiden etter en krisehendelse.

Første timer:

  • Varsling
  • Vurdere eierskap til krisen (i hvilken grad er egen virksomhet berørt, andre sentrale berørte?)
  • Kalle inn ekstra hjelp
  • Melding til ansatte
  • Vurdere behov for ekstra hjelp
  • Varsle sentralbord og resepsjon
  • Avklare talspersoner
  • Igangsette pårørendetelefon
  • Igangsette medieovervåkning
  • Legge ut informasjon på relevante kanaler
  • Lage budskap for ulike kanaler
  • Oppdatere informasjon i alle kanaler, for eksempel nettside og sosiale medier
  • Avklare med HR vedr. informasjon til pårørende
  • Vurdere pressekonferanse/sted for å møte pressen
  • Sannsynlige utfordringer vedr. kommunikasjon i forbindelse med krisen?
  • Dele informasjon internt, delta på interne møter om krisen
  • Dele informasjon eksternt, ta kontakt med viktige samarbeidspartnere i krisen for utveksling av informasjon osv.
  • Fakta-innsamling
  • Finne frem forhåndsprodusert materiale og vurdere behov for å lage nytt
  • Loggføring

Første dag:

  • Lag vaktlister
  • Husk nok hvile, mat og drikke
  • Unngå spekulasjoner, hypoteser og tall
  • Snakk om hva dere jobber med

Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Avskjed. Professor Nils Rune Langeland har klaget inn vedtaket om avskjedigelse fra Universitetet i Stavanger. Nå skal UiS vurdere klagen og behandle saken på nytt, før de eventuelt sender den videre til Kunnskapsdepartementet på nyåret.