Skal granske evne til nyskaping i akademia

— Nærings- og fiskeridepartementet skal utrede hvordan insentivene for kommersialisering av forskningsresultater for faglig personale, phd.- og masterstudenter ved universiteter og høyskoler virker, skriver Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) til På Høyden. 

Vil ha mer verdiskapning fra universitetene

Utredningen er en oppfølging av regjeringens politiske plattform og Gründerplanen som ble lagt frem oktober 2015.

Departementet lyser i disse dager ut utredningsarbeidet som skal danne grunnlaget for eventuelle, politiske endringer. Konklusjonene fra utredningen skal ifølge departementet munne ut i «klare politikkanbefalinger om utformingen av insentivstrukturen, slik at man får mer verdiskaping ut av offentlig finansiert forskning.»

Det kan bety endringer i «rammeverk og virkemidler», skriver departementet. Det kan også bety en endring av loven som regulerer hvor mye forskeren skal ha, og hvor mye universitetet skal ha, når oppfinnelsen viser seg å være salgbar.

Fjerning av «professorprivilegiet» kan ha medvirket

Fra gammelt av var patenter sett på som merverdien av professorens arbeid - «professorprivilegiet» (tidligere kalt lærerunntaket) - en hyggelig tilleggskompensasjon om det skulle vise seg av ens vitenskapelige arbeid også hadde en praktisk, kommersiell anvendelse. 

Etter at Norge innførte loven om at to tredjedeler av rettighetene tilfaller universitetene, stupte antallet patenter og oppstartselskaper. 

Hans K. Hvide ved Institutt for økonomi ved UiB og professor Benjamin Jones ved Northwestern University, USA, påviser hvordan kommersialiseringsaktivitetene har stupt etter at Stortinget innførte en ny IP-politikk («Intellectual Property») som overførte størstedelen av eierskapet fra forskere, til universitetet. Siden 2003 har utgangspunktet vært at universitetet eier 2/3, mens forskeren bak en oppfinnelse, er eier en tredjedelen.

Hvide og Jones dokumenterer et fall på omlag 50 prosent i antall patenter og oppstartselskaper i årene etter innføringen av lovendringen. 

— En mislykket reform

Hvides funn viser at kommersialiseringstakten har etablert seg på det lave nivået.  

— Vi finner ingen indikasjon på oppsving, sier Hvide. 

Hvide og Jones har forsøkt å evaluere IP-politikken (Intellectual Property) ved å tegne et før- og etterbilde av situasjonen på universitetene, relativt til resten av Norge. Rasjonalet bak loven i sin tid, var å øke kommersialiseringstakten på norske universiteter. 

— Slik sett er det en mislykket reform, mener Hvide.

— Er det IP-politikken, eller norske forskere det er noe galt med? 

— Jeg tror ikke det er norske forskere det er noe i veien med, svarer han.

Skyldes neppe publiseringspress

Hvide peker på at denne perioden sammenfaller med de økende kravene fra regjering og arbeidsgivere om å publisere mer. En mulig forklaring kan være at noe av energien blant forskere er blitt kanalisert mot publisering, på bekostning av kommersialisering.  

— Vi finner imidlertid ikke noen særlig støtte for denne hypotesen i dataene, bemerker Hvide.

Det kan også finnes trender i den undersøkte perioden som ikke har noe med loven å gjøre, men som kan være med å forklare nedgangen i forskernes kommersielle virkelyst, mener Hvide. Forskeren har, sammen med sin amerikanske kollega, forsøkt å isolere andre effekter. Blant annet har de en kontrollgruppe blant personer med doktorgrad som ikke arbeider på universitetene.  

— Bør vurdere en lovendring

— Er implikasjonen av resultatene at det er på tide å bringe tilbake professorprivilegiet? 

— Jeg tror det er noe politikerne, som vedtok loven, vil ønske å tenke på, sier Hvide, som ikke vil gi en bestemt anbefaling, men legger til:

— Jeg kan gå så langt som å si at, hvis det er mer kommersialisering politikerne ønsker, bør de vurdere en lovendring.

Etter amerikansk modell

— Tanken var at det norske systemet skulle bli mer likt det amerikanske, sier Hvide, hvor kommersialisering og anvendelser er langt mer fremme i pannebrasken blant akademikere. 

Hvides resultater fikk nyhetsomtale i forskningstidsskriftet Science. Lederen for Massachusetts Institute of Technology (MIT) kontor for kommersialisering var overrasket over funnene, og mente at andre faktorer enn brøkfordelingen av rettigheter kan forklare nedgangen. MIT i USA er ett av de aller fremste innen ingeniørkunst og kommersialiseringer av forskningsresultater. 

Universitetenes bedriftshjelpere

Som følge av lovreguleringen som gav universitetene rett på 2/3, opprettet institusjonene såkalte «Technology Transfer Offices» - eller TTO-er - til å hjelpe forskere ut på markedet med gode ideer. Ved UiB er dette BTO. 

BTO (Bergen Technology Office) skal gjøre den gode ideen til en vare eller tjeneste noen er villig til å betale for. Til det har de potensielt 30.000 studenter og 4000 forskere å støtte seg på. Om de er interessert.

UiB vurderer nye insentiver for forskere

Administrende direktør i BTO, Anders Haugland, har heller ikke samme inntrykk av situasjonen, som Hvide. 

— BTO sitt inntrykk er at det er betydelig vekst i de vitenskaplige ansatte sin interesse for å bidra til innovasjon de siste ti år, spesielt de siste par årene, mener Haugland.

— Når dette er sagt, er det også vår oppfatning at det er mye uforløst potensial - og det jobbes med nye, koordinerte tiltak i samarbeid med UiB. Insentivene for forskerne er en av flere faktorer i dette.

1/3-eierskap er hoveddriveren

— Hvilken rolle har TTO-kontorene spilt, har de vært en pådriver eller en sperre?

Hvide og Jones har ikke funnet store forskjeller mellom de norske TTO-ene. Det tyder på at det er 1/3-regelen som driver det meste av effektene.

Hvide mener at etter TTO-ene («Technology Transfer Offices») ble opprettet gikk forhandlingene mellom forskeren og investorene over til å bli trepartsforhandlinger. Det gjorde det hele litt mer komplisert, noe investorene ikke satte pris på.

Kunnskapsdepartementet: Ikke fornøyd

I Tilstandsrapporten for 2016 skriver Kunnskapsdepartementet at det er «rom for betydelige forbedringer» ved universitetene i arbeidet med kommersialisering av forskningsresultater. Departementet viser til NIFU-evalueringen fra samme år:

— Det er en generell tilbakegang for innvilgede patenter etter lovendringer om eierskapet til forskningsresultatene, konstaterer KD. Om det er lovendringen som er skyld i dette, er ikke undersøkt.

Det slås imidlertid fast, at universitetene har satt bort for mye av arbeidet og ansvaret for kommersialisering til TTO-ene. Resultatet er at universitetene har for lite eierskap til det lovpålagte arbeidet med å vurdere kommersielt potensial av forskningsresultater. Universitetene er også for lite villig til å finansiere TTO-ene, skriver KD med referanse til NIFU-rapporten.