Der alle er «above average»

Publisert - Sist oppdatert
Illustrasjonsfoto av en tidligere lærerstudent fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Evelyn Pecori

Illustrasjonsfoto av en tidligere lærerstudent fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Evelyn Pecori

Ikke alle lærerstudenter kan ligge over gjennomsnittet, mener professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Karl Øyvind Jordell.

Etter min oppsummering av debatten om firerkravet, publisert i Khrono 3. juni, kan det se ut som om statsråden har lært litt. I en debatt om tidlig innsats i skolen i programposten «Politisk kvarter» 14. juni, måtte han på spørsmål fra programlederen medgi at søkningen til lærerutdanning hadde «gått litt ned», tror jeg det var han sa. Det er en forbedring i forhold til påstanden i VG en måned tidligere, 12. mai: «Vi så ingen effekt i form av færre søkere i fjor etter at kravet om ha karakteren 4 i matematikk ble innført.»

Da kunne nedgangen, slik jeg påviste 3. juni, for de lærere som skal bidra til tidlig innsats, sies å være mellom 9 og 18 prosent, avhengig av hvordan men regnet. I år er den, så langt vi har tall for, falt med ytterligere mellom 1 og 8 prosent – det kan man vel kalle «litt». Men en total nedgang på ca 20 prosent over to år for lærere for trinn 1-7 er knapt «litt». Likevel – det kan se ut som om statsråden lærer – litt og sakte. Skjønt i departementets pressemelding etter stortingsdebatten om «tidlig innsats» later man som alle gode tiltak kan iverksettes – mangelen på lærere berøres overhodet ikke.

For balansens skyld: statsrådens mot-debattant i «Politisk kvarter» Aps utdanningspolitiker (og fremtidige kunnskapsminister?) Trond Giske, virket heller ikke overvettes bekymret for lærermangel for de yngste elevene. Og KrFs utdanningspolitiske talsmann Anders Tyvand, hvis parti skal ha gått i bresjen for å opprette flere stillinger i småskolen, noe som vil tappe Nord-Norge for lærere så lenge der ikke er et overskudd å ta av, omtaler lærermangelen som «mulig» (Vårt Land 9.juni).

Faktisk er alle partier ansvarlige for lærermangelen. Og det er ikke firerkravet, men at Clemets opptakskrav fra 2005 ikke ble justert litt ned, f. eks. til en snittkarakter på 3,3, som er årsak til den lærermangel vi nå har, og som først har slått ut i Nord-Norge. Ansvar hviler både på den sittende regjering, deres støttepartier KrF og V, og på SV-statsrådene og deres regjeringskolleger fra Ap og Sp i den forrige regjeringen. Alle kunne ha justert. Men det er jo et spørsmål hva Høyre hadde gjort dersom SV hadde justert kravene nedover – Aspaker, som lenge var utdanningspolitisk talskvinne, hadde nok slått til med påstander om nivåsenkning. Jeg undrer meg på hvordan hun tenker når hun nå er blitt fylkesmann i Troms, hvor antallet ufaglærte økte med 42 prosent fra i fjor til år.

Overfor Aspaker hevdet jeg på Dagsnytt 18 på sensommeren i fjor, da hun var fungerende kunnskapsminister, at jeg trodde hun som fiskeriminister hadde hatt bedre oversikt over antall fisk i havet, enn regjeringen har oversikt over søkermassen til høyere utdanning. Rapporten «Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene», lagt fram 6. juni, har styrket denne antagelsen. Der kan vi lese følgende: «Det er en utfordring at barnehagelærernes karakterpoengsnitt ligger under snittet til studenter som tas opp til de øvrige lærerutdanningene. Økte opptakskrav kan bidra til å styrke rekrutteringen av godt kvalifiserte søkere til BLU

At over 40 % av de over gjennomsnittlige skulle komme til å søke skole og barnehage, er imidlertid helt urealistisk.

Karl Øyvind Jordell
Professor, Universitetet i Oslo

Hva er konsekvensene av høyere krav også overfor denne gruppen? Når det stilles krav om 4 i matte for å komme inn på lærerutdanning, og allerede er et krav om 3,5 i snitt, vil søkere til lærerutdanning måtte være over gjennomsnittet. Hvis barnehagelærerne skal være på nivå med lærerne, må de også være over gjennomsnittet. Gjennomsnittet kan aldri være mer enn halvparten av det årlige tilsiget på 30000, altså 15000.

Hvis både snaue 4000 lærere og drøye 2500 barnehagelærere skal rekrutteres fra denne gruppen, innebærer det at de under gjennomsnittlige jentene må bli sykepleiere (skjønt der er det også foreslått minimumskrav) og de under gjennomsnittlige guttene må bli ingeniører; dessuten kan noen fra begge kjønn finne plass på enkelte andre studier, kanskje i særlig i humanistiske fag (skjønt der sa noen forleden at man måtte rekruttere flinkere studenter – var det også statsråden, tro?).

At over 40 % av de over gjennomsnittlige skulle komme til å søke skole og barnehage, er imidlertid helt urealistisk. Denne gruppen kan velge på øverste og nest øverste hylle. Selv med krav om fire i matte vil lærerne befinne seg på tredje hylle. Hvis Høyre hadde fått det som de vil, ville implikasjonene ha vært at ingeniører er den dummeste gruppen som tar høyere utdanning.

Jeg innledet min oppsummering 3. juni med min innledning fra mitt inserat i Dagbladet i juni 2011, om det tungetalepregede og tøvete ved Erna Solbergs påstand om at heretter skulle lærerstudenter hentes fra «en annen søkermasse». Innlegget het da også «Høyre tøver om utdanning». Jeg avsluttet slik: «I stedet for å sikte mot statsministerposten, bør Erna Solberg ta sikte på å bli borgermester i den amerikanske radiomannen Garrison Keillors fiktive norskamerikanske landsby Lake Wobegon i Minnesota, «where all the women are strong, all the men are handsome», og framfor alt, «where all the children are above average». Der får hun en søkermasse som er Høyre verdig.»

Seks år senere er hun likevel statsminister. Og hennes regjering vil stort sett bare ta inn de søkere til høyere utdanning som er «above average». Da må vi fremtiden importere akademisk arbeidskraft, i stor skala. Det ville imidlertid være kjekt om de som skulle ivareta den første lese- og skriveopplæringen, hadde vokst opp her, og hadde norsk som morsmål. Skal man oppnå det, må man besinne seg, og sørge for at alle plasser på utdanningen for trinn 1-7 fylles opp i år, og i alle år fremover, ved å gripe litt dypere ned i begavelsesressursen.

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Digitalisering. Det er dessverre flere eksempler på naiv digitalisering der en lar datasystemene bestemme rutiner og «policy», selv om disse er i konflikt med overordnede mål, regler eller sunn fornuft, skriver professor Kai A. Olsen.

Biblioteket. Læringssenterdirektør ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Egeland, skriver om biblioteksledelse.